"Du blir jo liksom litt tilskuer" En kvalitativ studie om recurrensparese og hverdagen etter (PDF 103 sider)
Av Ingeborg Almås Sørhøy
Sammendrag
Stemmen er det viktigste redskapet i verbal kommunikasjon med andre mennesker. Våre unike stemmer brukes til å uttrykke følelser, tanker og meninger, og gir mulighet for deltakelse i det sosiale liv. Likevel opplever noen mennesker å få en stemmevanske, som kan medføre vansker med kommunikasjon. I denne oppgaven fokuseres det på personer som har fått stemmevansken recurrensparese.
Recurrensparese er en nevrologisk stemmevanske som i ulik grad kan ramme både stemme og pust. Utenlandske forskningsartikler hevder at personer med recurrensparese kan få en nedsatt livskvalitet, uten at dette blir beskrevet ytterligere (Baba et al., 1999; Hogikyan, Wodchis, Terrell, Bradford, & Esclamado, 2000; Yumoto, Minoda, Hyodo, & Yamagata, 2002). Etter vår oppfatning foreligger det ingen tilgjengelig forskning om stemmevansken recurrensparese i Norge.
Gjennom subjektive beskrivelser fra personer med recurrensparese, ønsket vi med denne oppgaven å få et større innblikk i hvordan en recurrensparese kan påvirke hverdagen til de som er rammet, det vil si hvordan en stemmevanske kan påvirke dagliglivet; både personlig, sosialt, jobbmessig og i familien. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan har den endrede stemmefunksjonen påvirket hverdagen til personer med recurrensparese?
Med utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv, har vi i denne studien benyttet oss av en kvalitativ tilnærming, med et semistrukturert intervju for innsamling av data. Intervjuguiden er utarbeidet med utgangspunkt i teori på feltet. Utvalget vårt består av seks kvinnelige informanter som har fått recurrensparese som følge av operasjon. Intervjuene er transkribert og datamaterialet er analysert og kategorisert ut fra hvordan det innsamlede materialet besvarer problemstillingen.
Resultatene viser at det å få recurrensparese kan ha store innvirkninger på en persons hverdag. Informantene ser ut til å ha vansker med å bli hørt og lyttet til, spesielt under støyfulle omgivelser og i større sosiale sammenhenger. Recurrensparesen har medført at enkelte tar mindre initiativ til kommunikasjon, og at de har fått en endret sosial rolle. Den nedsatte stemmefunksjonen har hatt innvirkning på samvær med familie og begrensninger knyttet til sosial aktivitet og deltakelse.
For informantene som var i jobb har det ført til endret stilling, sykemelding og endrede arbeidsoppgaver. Problemer med pusten har medført at enkelte informanter har vansker med fysiske anstrengelser. Informantene beskriver følelsesmessige belastninger i form av redsel, frustrasjon og sinne. Samtidig uttrykker informantene at deres personlighet har blitt endret, og stemmevansken har ført til at de har vansker med å vise hvem de virkelig er.
For noen har recurrensparesen og dens innvirkning på deres liv vært traumatisk. Informantene forsøker å mestre den nye hverdagen ved å bruke ulike mestringsstrategier. Blant annet håndterer informantene situasjonen ved å sette ting i perspektiv og forsøke å akseptere situasjonen de har kommet i.
Denne oppgaven kan sees som et bidrag til å få en dypere forståelse av hvilke påvirkninger en recurrensparese kan få i et menneskes liv, samt belyse hvor gjennomgripende en stemmevanske kan oppleves for en person. Resultatene understreker et behov for mer forskning på feltet, og viktigheten av individuell oppfølging, ettersom de som får recurrensparese er en heterogen gruppe.
Kilde: https://www.duo.uio.no/handle/10852/40519
PDF: https://www.duo.uio.no/bitstream/han...=1&isAllowed=y (3,833 MB)
