Mitt skifte til Erfa fra Levaxin

Nå er det to uker siden jeg byttet Levaxin med Erfa. Jeg skulle brukt 150 mcg Levaxin da jeg bytta, men i realiteten var jeg nærmere 100 mcg i blodet pga nedtrapping før byttet. I ettertid ser jeg at det nødvendigvis ikke var særlig smart....
Legen og jeg satte opp en grov plan, men jeg ga klar beskjed om at jeg lytter til kroppen og trapper opp når det er nødvendig, uavhengig av tidsplanen. Grovt sett skulle jeg følge Levaxinets halveringstid. Jeg valgte å følge legens råd om å starte på lav dose, 30 mg, fordi jeg har lavt jernlager og antydning til kortisolubalanse. I løpet av første uke var jeg oppe i 105 mg, og nå, i løpet av andre uke er jeg oppe i 120 mg, og trapper opp til 150 mg i kveld. Jeg tar alt som kveldsdose, slik jeg også gjorde med Levaxin.

De siste to ukene har energien har vært økende og kroppsvarmen har vært tilstedeværende igjen! Bekjente bemerker at jeg ser bedre ut, og at formen min virker bedre. Og det er den jo! Fortsatt henger øresus og forstørret tunge igjen som noen av symptomene, men jeg mener at også tunga ikke er like sår fra tannmerkene lengre... Jeg er nærmest tilbake i gammelt strikketempo, og har problemer med å begrense de framtidige strikkeprosjektene. :mrgreen: Fortsatt er det mye å hente på å forbedre formen!

Det jeg sitter og lurer på nå, er hvor lenge jeg skal stå på samme dose før jeg trapper opp, eller om jeg skal trappe videre opp i omtrent samme grad som nå. Jeg har vel på sett og vis blitt vant til Levaxinets trege virkning som kom etter dager, omtrent som en bølge. Joda, jeg kjente hurtig virkning fra økning, men selve hovedbedringen kom dager senere, og denne tanken henger igjen selv om jeg nå bruker Erfa. Sånn sett er jeg veldig glad for Erfaen med sin umiddelbare virkning, som også varer omtrent ett døgn. hjerte1

Videre går tankene til revers T3. Det skal bli spennende å sjekke det igjen om noen mnd. Samtidig tenker jeg på det lave jernlageret jeg har (de øvrige jernprøvene er fine, og jeg har heller ikke problemer med opptak av B12 og B9). Jeg leser at lavt jernlager kan være en direkte følge av lite magesyre. Lite magesyre har jeg tydeligvis hatt i mange år, og det hjalp umiddelbart med saltsyretabletter, da jeg kjøpte det for et halvt års tid siden. Sent men godt. Sammen med normalisering av menstruasjonen (jeg trodde jeg hadde normal blødning, helt jeg til jeg faktisk målte dette (bruker menskopp/mensbeger)) satser jeg på at jernlageret tar seg opp parallelt med stoffskiftet. Men NOE må ha utløst denne sykdommen hos meg, og jeg tenker ofte på hva det kan være. Ikke nødvendigvis for min egen del, men for mine to små jenter som står i kryssilden (damene på min morsside har samme plager som meg i forskjellig grad, og på min manns side er det fibromyalgi + symptomer som jeg legger merke til).

Jeg skal ikke la dette bli en dagbok.
Jeg tenkte det mer som en oppdatering om hvordan det går med mitt bytte fra Levaxin til Erfa.
Og det er et hjerte1hjerte1hjerte1 bytte!

...BTW... Fastlegen er foreløpig ikke informert om at jeg har bytta. Vi skulle egentlig ha en oppfølgingstime før jul, siden jeg skulle øke til 150 mcg Levaxin. Jeg har ikke bestemt meg for når den timen blir, enten før eller etter jul. Jeg føler meg ikke stressa av det, bare spent. Jeg er uansett mye mer tilfreds med å gå til en privat lege som har kjennskap til stoffskiftesykdom og andre "diffuse" sykdommer.

Som sagt, i går økte jeg fra 120 mg til 150 mg. Etter jeg skrev innlegget, og utover kvelden, ble jeg kaldere, så tiden var inne for å justere opp! Ingen oppjusteringsplager selv om jeg økte med 30 mg. Jeg hadde en natt i starten hvor jeg våknet med litt hurtig puls og "dirring" i kroppen, men husker ikke om det var da jeg gikk opp fra 30 til 60 etter to dager, eller videre opp til 90mg etter en dag på 60 mg. Etter det økte jeg med 15 mg til hhv 105 og 120 mg. Men nå økte jeg altså med 1/2 grain uten noe annet enn positive forbedringer over natten. Akkurat nå tenker jeg at den ene rare natten den første uka var fordi kroppen jublet av glede over å endelig få brukbare hormoner! smilja1

Jeg har lest det Anisa skriver om å gå rett fra full dose syntetisk til "tilsvarende" dose NDT, og ser logikken i det. Allikevel tror jeg at jeg har gjort det riktig i forhold til meg selv, ved å øke gradvis (dog hurtig, i takt med kroppens signaler). Selvfølgelig tror jeg det - man må jo i det minste tro på seg selv! :lol:

Planen er å ta nye blodprøver med stabil Erfadose i minst to, helst tre uker for så å ha ny oppfølgingstime hos Lynx. Alt før jul. Jeg kommer ikke til å holde igjen videre oppjustering bare for å imøtekomme denne planen - da får heller blodprøvene bli tatt på "fersk" oppjusteringsdose. Nå er jeg på 2,5 grain, og har det bedre enn på lenge!
xx2

Hej Bellis,

Jeg synes, du skal blive på den dosis, du tager nu i et stykke tid. Og så må du ikke blive bange, hvis det skulle ske, at din krop begynder at reagere negativt. Hvis den gør.

Der er meget stor forskel på de to typer medicin, og det skal kroppen vende sig til. Den har rigtig godt af Erfa, men det kan være et sjok for kroppen lige pludselig at få fx T3 direkte, selvom det er pakket ind i proteiner og mere venligt end syntetisk. Det viser sig efter lidt tid.

Jeg kan fortælle, at jeg havde det også vældig godt til at starte med, det vigtigste var, at min hjerne elskede det her fra dag 1 og det samme med mine kognitive evner. Men kroppens feedback mekanisme dykkede gevaldigt, og jeg fik en masse symptomer på for lavt stofskifte. Jeg havde sat mig for, at jeg ville det her, og det er lykkedes - så hold ud, hvad du end møder.

Nu er det over et år siden, jeg skiftede, og det er så dejligt. Hold da op en forskel.

hjerte1 Tina

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av tinash17

Jeg synes, du skal blive på den dosis, du tager nu i et stykke tid. Og så må du ikke blive bange, hvis det skulle ske, at din krop begynder at reagere negativt. Hvis den gør.

---

Enig med Tina xx9

Tiden er inde til at holde dosen i ro, uden justeringer i mindst en måned, eller gerne indtil efter blodprøverne næste gang. Uanset hvad kroppen "siger". :mrgreen: Det er ikke "virknings-medicin". Du må lade kroppen vænne sig til den nye tilstand, og lade den "arbejde" med de nye hormoner i ro og fred.

Unødvendig øgning af Thyroid er når man øger selv om man trives på den aktuelle dose. Unødvendig øgning kan føre til enkelte belastende reaktioner, eller kombinationen af flere. Her er nogle eksempler:

Unødvendig øgning kan føre til at kroppen selv begynder at lukke ned nogle af receptorer. En gang nedlukkede receptorer er bad news fordi de kan være rigtig svære at få gang i igen.

Unødvendig øgning kan føre til fare for ekstra gang i rT3, hvilket kan blive rigtig op ad bakke (varierende i art og styrke symptomer på lavt stofskifte) at komme igennem og ud af, fordi den eneste effektive måde, umiddelbart at få rT3 ned er at sætte hele dosen ned. Hvis man (for at illustrere princippet) forestiller sig at alt T4 bliver HELT cuttet ud, ville det tage mindst 12 uger, før det sidste molekyle af rT3 er ude af kroppen. Det illustrerer kun alt for godt, hvor genstridig rT3 er at reducere, når det først har fået lov til at kravle for højt op.

Unødvendig øgning og tilskud af jod. Det er hyppigt forekommende at tilskud af jod rent faktisk reducerer kroppens behov for thyreoideahormoner = hypersymptomer. Den kortsigtede løsning er at afstå fra jod og fastholde dosen af Thyroid. Men taget i betragtning jodets ekstra-thyroidal betydning for resten af kroppen... bl.a. "jod-nøglen" der lukker alle kroppens hormoner ind i kroppens celler - reducer hellere dosen af Thyroid i stedet, til "hyper" symptomerne forsvinder.

Tiden er inde til en ny justering af medicindose, først når man mærker de første antydninger af hypo- eller hyper-symptomer over et par dage eller tre. Indtil ca. 1960-erne var det på denne måde, at man justerede medicindoseringen for hypo-patienter.

Hold øje med menstruationscyklus. Menstruationscyklus i ugen op til blødningen kan "fordreje" symptomerne, så øg ikke Thyroid før efter at blødningen er ophørt.

Takk for innspill! :)
Jeg har jo ikke akkurat vært superstabil i formen på Levaxin heller (og ei heller mnd før jeg fikk Levaxin), så jeg regner med litt opp-og-ned en periode framover. Det kjennes i alle fall veldig bra ut så langt, og økinga har også vært saktere mot der jeg er nå. Skal nok holde dosen en stund kjenner jeg. Det med økning og mens var jeg ikke klar over, så det skal jeg passe litt ekstra på framover.
Ha en god helg!
vink11
Edit: med bakgrunn i lav ratio T3/rT3 på Levaxin, så tenker jeg også på dette nå.

Nå ligger jeg på 120 mg Erfa, og tar alt om kvelden. I forbindelse med opptrappinga, var jeg fire dager på 150 mg, men fikk hypersymptomer som ikke ble borte etter fire dager, så jeg gikk ned til 120 mg igjen og har vært på den dosen siste tre uker. Jeg føler det er mer å gå på. Eventuelt vil symptomene gradvis forsvinne etter hvert på 120 mg.

Jeg har igjen hatt time hos Lynx. Jeg la fram den fantastiske presentasjonen "A look at reverse T3" i innlegg nr 14 om rT3, som forklarer hvorfor jeg først ble litt bedre med Levaxin, for så å bli dårligere på visse områder.

Den natten jeg var medisinfastende før blodprøvene var forresten en interessant natt.... Kortisolet vekka meg i 3-tida, og jeg hadde hjertebank omtrent hele natten og fikk ikke roa ned kroppen før etter jeg hadde tatt 60mg etter blodprøvene. Jeg klarte meg for øvrig fint på 60 mg ut den dagen, og fortsatte som før på 120 mg om kvelden! :) Dette var en helt annen opplevelse enn da jeg var midlertidig overdosert på 150 mg - nå kjenner jeg enda bedre til forskjellen på overdosering og kortisolkrøll! :wink:

Blodprøvene viser hva "alle" opplever på NDT: TSH synker mot null (som det også gjorde med Levaxin for min del), fT4 synker og fT3 stiger, men ikke noe oppsiktsvekkende med min prøver. Ferritinet lå midt på 40-tallet og er muligens stigende. Jeg fastholder muligheten for at det lave ferritinet hindrer videre doseøkning, og Sundt virker innforstått med det. Han hører i alle fall hva jeg sier, og mener at jeg kan mye mer om stoffskifteproblematikk enn de aller fleste. Selv føler jeg at jeg bare pirker litt i overflaten av kunnskapen, og at jeg skummer fløten fra dette fantastiske forumet. :mrgreen:

Jeg fikk han med på forfølge østrogensporet, men kan innrømmer selv mangel på kunnskap her. Det blir en prøverunde med "østrogen", LH etc ved neste passende anledning. Så får vi se om vi finner ut noe, og evt lærer noe nytt. Jeg må nok lese litt i mellomtida - jeg tenker her at han ikke hadde hørt om ratioen T3/rT3 før jeg nylig brakte det på banen - han kan enda mindre om østrogen/progesteron. Men, som jeg har sagt før: jeg vet ikke hva som er høna og egget i mitt tilfellet, men det skader ikke å sjekke nivåene. Kan hende det gir oss et spor å snuse videre på!

I mellomtiden er livet stadig bedre med en drøss av vitamin- og mineraltilskudd, bl.a 12,5 mg LugoTabs. Når den er tom har jeg en flaske Iosol-dråper. Hvorvidt jeg behøver selen videre er jeg usikker på, siden jeg ikke har tyreoditt. Jeg må igjen sjekke sammenhengen mellom jod og selen før jeg evt kutter det ut....

Sundt måtte forsikre seg om at jeg virkelig ikke var interessert i å prøve kombinasjon med Levaxin (jeg tror uansett han foretrekker ren NDT-behandling), for det er noe med videre gang mot eventuell blå resept. Eller så var han bare nysgjerrig (men jeg mener vi har snakka om det før) Jeg er ikke interessert i å prøve kombi, verken med Levaxin eller Lio+Lev. I hvert fall ikke nå. Og mitt ærlige svar var: Hvis jeg ikke lenger får tak i Erfa eller Armour i Norge (dersom noe skulle skje), kjøper jeg heller flybillett til Thailand og kjøper selv! Han forsto hva jeg sa. Klart og tydelig. :cool: Inntil videre betaler jeg gjerne den enorme helseforbedringen på hvit resept. Levaxinrestene mine leveres tilbake til apoteket. Jeg er ferdig med syntetiske hormonhermere!

Alt-i-alt har overgangen til Erfa gått over all forventning.
Varmen i kroppen er tilbake, energien kom umiddelbart, og er stadig i bedring, hukommelsen og tåkehodet er bedre, den forstørra tunga er ikke like plagsom (og jeg glemmer den til og med flere dager i strekk nå), menstruasjonsmengden er normalisert og kortisolet (sånn jeg føler det i alle fall) er i bedring. Det er flere positive forbedringer også, men generelt sett er jeg kvikkere. Det gjenstår å få tatt en skikkelig serie med basaltemperatur, siden dette faktisk er det eneste håndfaste jeg har å gå etter, bortsett fra symptomforbedring selvfølgelig. Jeg tenker med gru på at jeg faktisk kvalifiserer for ME-diagnose, og hadde fått den dersom jeg ikke hadde stått på selv. Man kan bare lure på hvor lang tid det hadde gått før det hadde slått ut i blodprøvene, med utgangspunkt i at jeg hadde verdier som jeg hadde..........


vink11hjerte1

Nå har jeg tatt 155 mg en stund, og i tillegg 30 mg ekstra på dager med litt ekstra aktivitet. Det er fortsatt en vei å gå, men det går framover. Føler at noe holder igjen, og det kan fortsatt være jernlageret som ikke er høyt nok. Det er tatt prøver av østrogener, progesteron mm, og innen jeg får svaret kommer jeg uansett til å starte med å smøre meg med progesteronkrem (av vill yamsrot). Ting kan tyde på at jeg om ikke så lenge bør prøve å økt til 185 mg (125 + 60), men jeg skal gi kremen en sjanse først. Jeg føler absolutt ikke at svingningene i takt med menstruasjonssyklusen er noe bedre, snarere tvert i mot. Er klar over at tilførsel av progesteron med krem kan gi en forbigående forverring av evt østrogenoverskuddsplager.

Jeg våkner ikke lengre i 3-tiden om natten, og føler generelt at kortisolet er mer i balanse ved at jeg tåler mer av stress/påkjenninger samt st jeg er mindre skvetten av ubetydeligheter. Den fysiske bekreftelsen fikk jeg hos naprapaten i dag. Tyrenakken, eller "kontorpukkelen" som jeg kaller den, er blitt mindre. :)

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Bellis

Lavkarbo er i utgangspunktet vektregulerende - de undervektige går opp, de overvektige går ned, og etter en stund havner man på "idealvekt", dvs kroppens idealvekt, ikke den vekten vi oppi hodene våre har bestemt oss for er best. :wink: Når det er sagt, så kan stoffskiftet bidra kraftig når det gjelder vektjusteringen.... Det samme kan "brøderstatninger" være - det opplever jeg selv.

Jeg opplever også at stoffskiftet mitt ikke er optimalt, og vekten har økt (før og med Levaxin) og stagnert inntil videre. Har spist Erfa i 4-5 mnd, og det er veldig liten vektnedgang å spore hos meg (og jeg har ca 10 kg over idealvekt).

---

Hei Bellis hjerte1

Flere biter av denne bloggen høres ut som du vanligvis skriver. Den samme "uvørenhet" ... på en god måte. xx9 Hadde ikke hatt noe i mot å ha døtre som dere. Armour Thyroid: A Love/Hate Story

Jeg får se på den bloggen, for nå ble jeg nysgjerrig! :mrgreen:

Jeg starta i alle fall på progesteronkrem, først fra helsekosten og så reseptbelagt. Etter de første to ukene med smøring økte jeg til 185 mg Erfa, enten som en naturlig progresjon i økinga, eller så var det pga økende østrogendominans ved oppstart av progesteron. Kanskje begge var delt årsak til nødvendig økning.

Overgangen til Erfa har vært utelukkende positiv med hensyn på å skifte fra syntetisk til naturlig hormon. smilja1 Formen har også vært stigende, og nærmer seg til tider normal, og tungestørrelsen er fortsatt det avslørende tegnet på synkende form (spesielt kveldstid de dagene jeg har gjort "for mye").

Jeg sier igjen (som jeg sa da jeg slutta på p-piller):
Jeg er ferdig med syntetiske hormoner. ...og legger samtidig til at jeg håper jeg slipper å svelge den kamelen enda en gang.... uhada1

Hvor lenge var Adam i Paradis?
Tre fine år med Erfa, og jeg har gått over til Thyreoid fra Glostrup fra i høst.

Utover 2017 kjente jeg at Erfa ikke lengre ga den "lille piffen", men at formen var ganske flat. Fulgte med på STTM om utviklinga hos Erfa og visste at noen batcher kunne være slik. Og så slutta de å produsere bokser á 500 stk, noe som irriterte meg.

Legen forskrev derfor Thyreoid, og virkningen var umiddelbar. Jeg var tilbake til normalen!

Jeg må legge til at Erfa aldri var direkte dårlig. I sommer fikk jeg gjenopplivet terrengsykkelen. Bare én gang i høst har jeg sykla med elsykkelen til og fra jobben, ellers har det vært terrengsykkelen. For ett år siden gjenopptok jeg styrketrening. Relativt tung styrketrening (for eksempel 3 sett med 6-10 repetisjoner) med de "store" øvelsene som tar flere muskelgrupper: knebøy, markløft, nedtrekk, roing, hantelpress mm. Og for første gang har jeg fått piggdekk på (den tredje) sykkelen og debuterer som vintersyklist. Målet er å sykle minst en gang i uka til og fra jobb.

Der er status pr i dag.