Hvordan er egentlig søvnen til den jevne hyposyke? Jeg har trodd at mange følte det som meg, men jeg begynner å se at slik er det ikke. I mange år har jegkunne tillat meg å sove til litt sent. Gjerne rundt 11-12. Og legge meg rundt 01-02. De siste 2 årene har jeg stått opp rett etter 10 og jeg har ikke sett store problemer med det. Jeg har jobbet skift en god del og begynt noen ganger så tidlig som 0340. Da la jeg meg ikke 02. Greide å tvinge det ned til 23 og så sove på dagen når jeg var ferdig på jobb.
Nå som jeg bor hos foreldre føler jeg meg helt ute av det. De legger seg mellom 22 og 2230. Jeg la meg kanskje på den tiden en sjelden gang når jeg var rundt 15-16 år. Altså før jeg ble syk. Prøver jeg å gjøre det samme nå er jeg lys våken. Jeg får ikke sove før etter 01. Det har jo sammenheng med når man står opp selvfølgelig. Har prøvd å stå opp rundt 0830 med det resultat at jeg føler meg skit elendig. Føler det psykisk mer vanskelig enn hvis jeg står opp etter 10. Psykiske vansker som følge av når man står opp på dagen er det jo ingen som ønsker?
Forsinket søvnfasesyndrom er det sikkert noen som tenker med en gang. Nå er det slik at problemet er ikke mindre eller større om vinteren med lite lys tidlig på morgenen. Jeg har gått i lengre perioder på sommeren med å stå opp mellom 05 og 06 om morgenen. Jeg har fått rikelig med lys, men det er ikke noe behagelig. Jeg har ofte røde blodsprengte øyne, jeg myser mye hvis jeg har stått tidlig opp og pupillene er veldig små. Med andre vil jeg overhodet ikke komme til å like lysbehandling. Jeg sliter noen ganger nok som det er på dagtid med at jeg føler lyset er sterkt (i butikker, kontorer, etc.).
En annen grunn til at jeg ikke vil legge vekt på det med fss er at når hypo har vært bra så normaliseres det av seg selv. Jeg husker perioder tidligere der jeg fint har lagt meg 23 og stått opp 05. Så gikk det gjerne til ca. 10. Da begynte psyken å fungere. Jeg kunne drømme om ting og planlegge ting jeg ønsket å gjøre.
Grovt sett så sover jeg mye bedre på dagtid. Opplever en følelse av å være mye tyngre i kropp og hode enn på nattestid. På natten føler jeg meg ofte varm enkelte deler av kroppen og kald på beina gjerne. Jeg tenker mye mer enn på hvis jeg vil sove på dagtid og det er generelt kjedelig og ikke noe særlig å ligge der. Likevel har jeg levd med denne sykdommen i 17 år. Det var ikke slik før jeg fikk den. Det har vært mange perioder der det har vært annerledes (retter fss seg opp av seg selv for så å bli verre igjen senere?) Og jeg har følt meg tung og i en døs fører jeg sovner på kvelden. I det siste har det vært helt elendig, men det er vel den totale situasjonen pluss et litt forverret stoffskifte. Det er ikke greit å bo hos foreldre som 35-åring.
