Francois Condet starter den første Jodrevolusjonen
Det er ikke alltid at den som søker, finner det han søker! Historien er full av bevis for at den som søker finner helt andre og ofte unyttige ting; som senere kan være til glede for helt andre enn ham selv. Slik også i stoffskiftesykdommenes historie. Keiser Napoleon Bonaparte startet en krig for å erobre hele Europa; men mislyktes. Likevel ble hans krig av betydning for stoffskifteforskningen fordi en kjemiker i den franske arme Bernard Courtois (1777-1838) fikk oppdrag å lage billigere krutt til hærens geværer og kanoner. Årsaken til oppdraget var at for å lage krutt trengs natriumkarbonat som trekkes ut fra asken fra brente trær. Den foretrukne aske var fra piletrær og tilgangen var i ferd med å stanse opp. Courtois søkte derfor etter andre råvarer og kom på ideen å bruke aske fra tang siden tang var i bruk både som gjødsel og brensel i kyststrøk av Frankrike og fantes i overflod.
[1]
Tangkrutt virket som det skulle; men under forsøkene oppdaget Courtois at tang inneholdt en substans som han mistenkte kunne være et helt nytt grunnstoff i naturen. På grunn av krigens gang kunne ikke hæren betale ham for videre arbeid, og Courtois overlot derfor sine oppdagelser til andre som kunne fortsette forskningen. Valget falt på en bekjent av ham, Charles-Bernard Desormes (1777-1862) som var både kjemiker og lege, som sammen med sin svigersønn Nicolas Clement (1779-1841) fortsatte forskning på det nye og ukjente grunn-stoffet. Derfra spredte kunnskapene seg til flere kjemikere og den 10. desember 1813 kunne den britiske kjemiker Sir Humphrey Davy offentliggjøre oppdagelsen av et nytt grunnstoff som han døpte Jod etter det greske ord for fiolett.
[2]
Dette kom til å bety en revolusjon i medisinens historie; en revolusjon om dessverre ikke har fått sin rette plass i våre historiebøker. For det gikk nå raskt fremover med forståelsen av sykdommers forbindelse med grunnstoffene. En av de fremste pionerene var geologen Jean Baptiste Boussingault som i 1820 var på studiereiser i Latin-Amerika.
[3] Han la merke til at i områder der det var lite Jod i jordsmonnet var det mange mennesker som led av forstørret thyroidkjertel, dvs. struma.
[3]
Den sveitsiske lege Francois Coindet
[4] oppfanget dette og ble den første lege i historien som kurerte strumasyke pasienter med en oppløsning av ren Jod. Siden det ikke fantes noen vitenskaplige undersøkelser av virkningen, måtte han lete i blinde og han valgte å starte med 250 milligram Jod pr dag; hvilket etter dagens forståelse tilsvarer 250 ganger den dosen WHO anser som øvre sikre grense for behandling med Jod.
[5] I følge Courtois nedtegnelser virket terapien, og dermed var det bevist for første gang i historien at en sykdom kan utløses av mangel på et grunnstoff og helbredes dersom dette manglede stoff tilføres kroppen!! Det ble med andre ord fundamentet i ernæringsmedisinen og forståelsen av grunnstoffenes betydning for vår helse. Men i dag 200 år etter er det knapt noen lege som vet hvem disse pionerene var!
Jodrevolusjonen fortsetter!
I de påfølgende år begynte stadig flere franske leger å behandle struma med Jod, men man hadde store problemer med dosene. For lite Jod gav ingen resultat, for mye Jod gav raske resultater, men bivirkningene var lungesvikt og hjertesykdom dersom man ikke stanset terapien i tide. De historiske dokumentene; som i dag delvis er forsvunnet fra franske arkiver; gir sparsomme opplysninger, men vi vet at pionerene brukte et sted mellom 9-40 milligram Jod pr døgn, ofte i måneder.
[6]
I1873 ble det i Albi i Frankrike utført verdens første masseundersøkelser av strumabehandling
[7] 640 barn med struma, for oss et uforståelig høyt tall i en liten landkommune, ble innkalt til legeundersøkelse. Det høye tallet kom av at Albi ligger i høyfjellet og at man spiste lite eller ingen fisk og videre at jordsmonnet var fattig på Jod. Av de 690 barna, fikk 490 lov av sine foreldre å utprøve en ny terapi, nemlig Natrium-Jod. Hvert barn fikk 7,6 milligram Natrium-Jod pr dag. Av de 490 barna ble 361 kvitt sin struma og 129 ble betydelig bedre og ingen ble verre!! Selv om dosene synes høye i dag; må en huske at bare en brøkdel av Natrium-Jod blir tatt opp fra tarmen; enkelte mener at bare 10 % blir tatt opp, derfor var den reelle dosen kun 0.760 milligram som regnes av moderne Jodforskere for å være en sikker dose.
Med dette første historiske forsøk i stor skala skulle man vente at en hel verden av leger endelig hadde forstått at struma og thyroidsvikt mest sannsynlig kommer fra Jodmangel. Men slik gikk det ikke. I 1879 nedsatte den franske regjering en kommisjon som trakk den slutning at årsakene til struma og thyroidsvikt trolig var bakterier og giftstoffer og ikke nødvendigvis Jodmangel.
[8] Historikere har tilskrevet dette den enorme entusiasme som eksisterte blant leger for en helt ny oppdagelse: Louis Pasteurs forskning på bakteriesykommer og bruken av vaksiner for å beskytte seg.
Litteratur
- [7]Carpenter K. J. David Marine and the Problem of Goiter. The American Society for Nutritional Sciences. J. Nutr. April 1, 2005 vol. 135 no. 4 675-680
- [8] Baillarger, J.G.F. (1973) Enquête sur le goı̂tre et le crétinisme. Pt. 2 Recueil des Travaux du Comité Consultatif d’Hygiène Publique de France 1973 Baillière et fils Paris, France.
David Marine og den andre Jodrevolusjonen
Fra 1779 og i 30 år fremover ble det derfor ikke anbefalt å bruke Jod mot struma. I stedet begynte man å operere bort kjertelen, med det resultat at pasientene fikk myksødem og helse-svikt, for hvilken det ikke fantes noen behandling før i 1888. Det bidro heller ikke til Jod-behandlingens popularitet at den sveitsiske kirurg Theodor Kocher (1841-1917) fikk Nobel¬prisen i Medisin i 1909 for å kjempe for en kirurgisk behandling av struma!
[9] Dette var første og eneste gang i Nobelprisens historie at en kirurg ble hedret for å ha utviket en kirurgisk metode. Det ble således på mote å operere og hva verre var: Kocher advarte mot å bruke Jod fordi han mente det kunne gi opphav til betennelser eller overaktivitet som vil skade kjertelen, en misoppfatning som fortsatt hevdes uten beviser i norske legekretser.
[10]
Nå er det slik at de som har en begynnende eller pågående betennelse i sin kjertel, kan utvikle thyroidkjertel overaktivitet dersom de får for mye Jod; men å advare enhver borger mot å bruke Jodtilskudd fordi man er redd for at en liten gruppe kan bli verre av en allerede bestående sykdom; vil mange mene er å gå for langt!
[11]
Ikke før i 1909 ble det igjen akseptert å gi Jod til strumapasienter og dette skyldtes nesten ene og alene doktor David Marine som hadde studert både medisin og zoologi og som fra 1905 hadde jobbet i Cleveland i Ohio. På grunn av sin utdannelse hadde han foruten interesse for mennesker også stor omsorg for dyr og han forsket på dyresykdommer og oppdaget at struma på grunn av Jod-mangel fantes hos så ulike dyr som oppdrettsørret, kanin, hund og sau! Alle disse dyrene ble kvitt sin struma når de fikk ekstra Jod i foret!
[12],[13]
Ansporet av disse erkjennelsene begynte så Marine verdens inntil da største struma-kartlegging og behandling. 11916 henvendte han seg til kommunestyret i Arkon Kommune i Ohio, kjent for sin spesielt høye forekomst av struma hos barn og voksne.
[14] Opptil hvert fjerde barn i kommunen led av sykdommen, men legene motsatte seg behandling med Jod fordi de trodde på Kochers påstander om at Jod var en giftig substans man måtte unngå for enhver pris. Følgelig led barn og voksne unødvendig av hypothyreose.
Marine fikk etter heftige protester fra stedlige leger nå lov til å behandle 2000 jenter i 5- 8 klasse, siden struma var dobbelt så vanlig som hos gutter. 2000 jenter ble valgt ut til observasjon uten å skulle behandles; dvs. i tråd med den rådende medisinske visdom og i tråd med skolerådets formann som til overmål var lege! Skeptikerne forventet å få rett, siden de representerte majoriteten.
Hvert barn fikk 200 milligram Natrium-Jod pr dag i 10 dager; en gang hver 6. måned. Dette tilsvarer 1700 milligram ren Jod over en 10 dagers periode hvert halvår. Dette tilsvarte de anbefalinger Jodterapiens far Francois Coindet hadde anbefalt 100 år tidligere; men er over 1700 ganger mer Jod enn norske leger ville ha anbefalt. Til tross for disse meget høye doser, dog i en kort periode, ble forsøket en strålende suksess og gjorde skeptikerne til skamme.
Følgende skjedde:
Tabell: Dr. Marines resultater med Jodbehandling av struma hos barn[15]
| Status før forsøket |
Behandling |
Status etter 2 år |
| 1200 friske |
Ingen behandling |
25 % utviklet struma |
| 900 friske |
Jod-behandling |
0,2 % utviklet struma |
| 1000 med struma |
Ingen behandling |
14 % ble verre, 14 % ble bedre |
| 1000 med struma |
Jod-behandling |
0,2 % ble verre, 56 % ble bedre |
Doktor Marine skrev lakonisk om struma, at jod
"... forebygger sykdommen hos så vel mennesker, fisk og husdyr!"[16] Verden ble overbevist. Man sluttet å behandle struma kirurgisk med mindre det dreide seg om kreftsvulster; men Kochers advarsel fortsatte å leve og lever ennå: Vær forsiktig med Jod, det er en gift!
Litteratur
- [9] The History of the Thyroid Gland http://www.endocrinesurgeon.co.uk/in...-thyroid-gland
- [10] S Aanderud Medikamenter og thyreoideafunksjon Tidsskr Nor Lægeforen Nr. 22 – 20. september 2002; 122:2204-5
- [11] Kasagi K et al, Thyroid Function in Japanese Adults. Thyroid. 2009 Sep;19(9):937-44. I følge denne studien er forekomst av overaktiv thyroidkjertel 6,5 %. Av disse har 5,8 % subklinisk thyreotoxicose, dvs. en betennelse under utvikling.
- [12] Marine, D. (1907) On the occurrence and physiological nature of glandular hyperplasia of the thyroid (dog and sheep), together with remarks on important clinical (human) problems. Johns Hopkins Bull. 18:359-365.
- [13] Marine D. Lenhart C. H. Further observations on the relation of iodin to the structure of the thyroid gland in the sheep, dog, hog and ox. Arch Intern Med (Chic). 1909;III(1):66-77.
- [14] Rawson, R. R. David Marine. Trans. Assoc. Am. Phys. 91:38-39.
- [15] Marine, D. & Kimball, O. P. (1917) The prevention of simple goiter in man. J. Lab. Clin. Med. 3:40-48.
- [16] Marine, D. & Kimball, O. P. (1920) The prevention of simple goiter in man: Fourth paper. Arch. Intern. Med. 25:661-672.
En verden uten Jod!
Man skulle tro at da det andre slaget om jod stod; så ville verden lytte til Marine. Slik gikk det bare delvis!! Flere lands regjeringer lot seg overbevise. USA var først ute. I 1924 ble det vedtatt å starte salg av Jodsalt som ble fremstillet ved å tilsette 100 milligram Kalium-Jodid pr kilo bordsalt. Man regnet ut at siden hver amerikaner spiste ca 6,5 gram salt pr. dag ville dette gi 0,5 milligram Jod pr. dag. Samme år vedtok den sveitsiske regjering samme tiltak, men valgte å tilsette bare 15 milligram Kalium-Jodid, hvilket ville føre til at hver sveitser om han eller hun brukte like mye salt som en amerikaner ville få i seg 0,08 milligram Jod. Det viste seg at dette i begge tilfeller var nok til å forhindre utvikling av struma; men det var ikke nok til å forhindre hypothyreose. Fordi selv om regnestykket ser pent ut på papiret; så tar man opp bare 10 % av Joden i saltet så tallene blir egentlig kun 10 % av det teoretiske.
Og det kommer ennå en faktor inn i billedet som Marine hadde oppdaget da han jobbet med dyr: visse matvarer forhindrer opptaket av Jod, så dersom man holder seg til det absolutte minimum er det langt fra sikkert at all Jod tas opp fordi matvarer som soya og kål motvirker opptaket! I tillegg kommer det enda to forhold som saboterer Jod; men som forskerne måtte til Japan og Latin-Amerika for å lære mer om. Mer om dette etter hvert!
Fordi det var mange forhold med i billedet og de fleste regjeringer bygget sine råd på akademikere med liten praktisk erfaring, ble aldri verden slik den burde hva angikk Jod. Ja, mange vil mene at det som angår Jod angår det meste, men nå om Jod. Nedenfor kan man lese statistikkene fra FNs avdeling for samfunn og medisin WHO:
Tabell: Jodmangel i maten
| Regioner under WHO |
Hele befolkningen |
Skolebarn |
| Afrika |
42,6% |
42,3% |
| Amerika |
9,8% |
10,1% |
| Østre Middelhavsregion |
54,1% |
55,4% |
| Europa |
56,9% |
59,9% |
| Sørøst Asia |
38,9% |
39,9% |
| Vestre Middelhavsregion |
24,0% |
25,7% |
Resultatet av dette er i følge en lederartikkel i legetidsskriftet Lancet 5. april 2003.
"... Jodmangel fremkaller struma, ufruktbarhet, økt barnedødelighet, for høyt (??/red.) eller for lavt stoffskifte. Selv om skadevirkningen av jodmangel på økonomi og sosial utvikling er velkjent er det et vedvarende helseproblem. 2,2 milliarder mennesker lever i dag i faresonen!!"
Hvordan er det i Norge? Egne målinger utført på 300 pasienter med for lav energi viser at 75% har for lavt Jodinnhold i kroppen, beregnet ut fra målt Jod i urinen. Siden 40% av befolkningen antas å lide av lavt stoffskifte dvs. energisvikt betyr det at 30% av den norske befolkning lider av reell Jodmangel. Dette skulle plassere oss blant de dårligere stilte land i Europa.
[17]
Litteratur
- [17] Dette synspunkt er i strid med offisiell norsk politisk medisin. I cand. scient. Lisbeth Dahls doktoravhandling, Jod i Norsk Kosthold, Tidsskr Nor. Legefor. 2006,126,309-11 (The iodine content of Norwegian foods and diets), hevder hun at vi får nok Jod i maten dersom man bruker norsk standard 150 mikrogram Jod for voksne og 90-120 mikrogram for barn som norm. Men doktoravhandlingen gjør en vanlig feil; Dahl gjør ikke målinger av hvor mye av Jod i maten som tas opp fra tarmen og hvordan det påvirker personene. Det er stor forskjell på hvordan Jod i ulike matsorter tas opp og den enkeltes evne til å ta det opp.
Pacha Mama - onde gifter
Oppdagelsen og anvendelsen av Jod løste med andre ord ikke befolkningens helseproblemer. Theodor Kochers ånd hvilte tungt over legestanden og helsemyndighetene som oppfattet og ennå oppfatter Jod som en giftig substans.
[18] Doseringer basert på forsøk har heller ikke brakt fred i sinnene. Mens norske myndigheter anbefaler 0,15 milligram Jod pr dag og forbyr salg av rene Jod-produkter, setter eksempelvis WHO grensen for helseskadelig inntak på 1,0 milligram jod pr dag, og anbefaler intet forbud.
Debatten om doseringer har med andre ord ikke ledet verden dit hen at de opplyste land i verden ennå kan garantere sine borgere
"nok Jod". Følgelig er Jod-mangelen utbredt. Men hva gikk galt? Som så ofte ellers glemte man det enkle. Thyroidforskerne glemte å studere effekten hormonene har på cellene og overser den dag i dag at celler i ulik tilstand av dårlig helse reagerer ulikt på samme dose thyroidhormon; derfor finnes det ingen
"normal dose" hormon i blodet hos de syke; fordi cellene har så varierende evne til å reagere.
Slik også med Jod!! Akademiske forskere diskuterer Jod som var det en enkel situasjon. De argumenterer med at dersom man inntar 0,15 milligram, opptas 0,15 milligram, og føres uhindret til cellene hvor det utnyttes 100 %. På papiret ser dette elegant og overbevisende ut og politikere kan da slå seg til ro med at de sparsomme nivåer man har i maten sikkert er nok! 0,15 milligram jod inn i munnen tilsvarer 0,15 milligram ut til alle celler som trenger det.
[19]
Men slik er det ikke. Og de neste sidene vil gi oss enda en informasjon som fører til at vi må endre oppfatning om at denne verden er både trygg, enkel og ufarlig!
Mannen som kan lære oss dette, er sjefsendokrinolog Eduardo Gaitan fra Mississippi Universitet.
[20]
Gaitan kommer selv fra Colombia i Sør-Amerika, kjent for sin kokainproduksjon, ustabile politiske hverdag, utbredte fattigdom og høy forekomst av struma langt ned i småbarnsalder. I Cauca Patia som er Gaitans hjemby led 50 % av alle skolebarn i 1948 av struma og dermed av lavt stoffskifte. For å bedre folkets helsetilstand bestemte den colombianske regjering seg for å dele ut jod til hele befolkningen i området i de doser som anbefales av WHO. I 1978 ved vurdering av tiltakene viste det seg at 15 % av alle colombianere i Cauca Patia dalen fortsatt led av struma. Fra område til område innenfor dalen kunne det imidlertid variere såpass mye med struma at enkelte områder hadde 1% forekomst, mens andre steder hadde 48% forekomst av lidelsen.
[21] Dette passer jo slett ikke med teorien om at nok Jod inn, er nok Jod til cellene. Det er som vi atter en gang møter problemene fra thyroidhormon forskning: nok hormon i blodet er ikke bestandig nok hormon til cellene.
Slik er det også med Jod og alle mineraler og hormoner, men dette kommer senere. Nå bare om Jod.
Gaitan kunne ved analyser av befolkningens matvaner og drikkevann påvise regionale forekomster av stoffene
Phthalat og
Resorcinol. Dette er kjemikalier som ofte skyldes forurensing fra kjemisk industri; men problemet med Cauca Patia dalen var at her finnes det ikke noen slik industrikilde. I stedet fantes "synderen" i de dypere jordlagene. Fra organisk materiale som komposterer 60 meter ned i bakken frigis miljøgiftene
Phthalat og
Resorcinsol. De binder seg til Jod og hindrer at Jod tas opp. Resultatet blir struma og alle stoffskiftelidelser som kommer i kjølvannet av dette: som kretinisme, matthetsfølelse, fedme, synsforstyrrelse, hjerteproblemer, tette årer, hjerteinfarkt hos eldre og 40 andre sykdomssymptomer!
De sosiale konsekvenser er enorme og folkehelsen lider og legene står rådløse. Men hvorfor ble så ikke alle syke? Svaret på dette skal gis senere. Det er en tredje uforutsett faktor som de færreste leger har tenkt på, langt mindre befolkningen og deres politikere. Vi kan bare så vidt antyde det: Pacha Mama, Moder Jord, som indianerne tilber, har en fryktelig side ved sin personlighet; hun elsker åpenbart ikke alle barna like mye...
Litteratur
- [18] Abraham G. E., Brownstein D., Validation of the orthoiodosupplementation program: A Rebuttal of Dr. Gaby’s Editorial on iodine. (Forfatterne argumenterer for at Jod i større doser ikke er farlig basert på historiske kilder og egne erfaringer, men artikkelen har en stor svakhet; den spør ikke om hvor mye av Jod som inntas, som tas opp fra tarmen. Jodforbindelser kan inntas i store mengder fordi bare en brøkdel tas opp fra tarm!! Forfatternes anbefalinger kan derfor ikke entydig støttes).
- [19] Søking på norske databaser har ikke gitt svar på forsøk som viser hvor mye Jod som tas opp fra ulike matvarer hos ulike etniske grupper, kjønn, aldersgrupper og sykdomsgrupper. Her er det med andre ord mye synsing!!
- [20] News Story, University of Mississippi Medical Center, Jackson Mississippi, May 1983
- [21] E. Gaitan et al Epidemiology of endemic goitre in western Colombia. Bulletin of the World Health Organization 56 (3): 403-416 (1978)
En engelsk lord på ville veier?
Men tilbake til doktor Gaitans forskning! Kan det være at formelen nok Jod ikke er nok Jod fordi verdens ulike områder inneholder ulike forekomster av kjemikalier som enten hemmer opptak av Jod eller som skader kjertelens evne til å lage thyroidhormoner av Jod?? Svaret er bekreftende. Andre forskere har oppdaget det samme.
Da den skotske ernæringsforsker Sir Robert McCarrison
[22] besøkte Hunzafolket i nordlige Pakistan, hyllet som "verdens sunneste folkeslag"
[23] av en til dels naiv alternativ bevegelse
[24]; var sannheten helt annerledes. Øverst i Hunza dalen var folk virkelig eksepsjonelt friske; men lenger nedover i dalen led stadig flere mennesker av struma; et Cauca Patia nummer to. Igjen var det forurensinger med Jodhemmere fra naturen, denne gang fra jordbruksavfall folk høyere opp i dalen lot renne ut i elvene og som til sist havnet i vannkildene til folkene lenger ned i dalen.
Hva så med andre verdensdeler? Over hele jorden finnes Jodhemmere og thyroidkjertel antagonister (motstandere/red.). Noen av stoffene kommer fra nedbrytning av organisk materiale der drikkevann hentes fra brønner eller fra sjøer; slik som er vanlig i Norge. De færreste vannverk i Norge er i dag utrustet for å fjerne slikt organisk avfall! Dernest finnes det matvarer som hemmer Jod-utnyttelse slik som kål, kålrot, turnips, sennep, rødbete og kålrabi; tradisjonelle matvarer som inngår i kostholdet i landbefolkningen i mange deler av verden. Disse grønnsakene er billige å dyrke, de metter tomme mager og gir dessverre struma!! Eneste motgift er å innta høyere Jod enn det dagens myndigheter anbefales fra WHO systemet, som mange lands regjeringer anser som det ufeilbarlige verdenshelsepolitiet.
Industrien forgifter også deg!
Men den største i produsent av thyroidgifter og Jodhemmere, er uten tvil industrien! Eksempler på miljøgifter som truer ditt stoffskifte er
Cyanider og
Bromforbindelser som finnes i dag som forurensing over hele verden. Brom brukes i maling og rester av Brom finnes i fisken norske fiskere henter opp fra havet. Fisk som også forurenses med tungmetaller og organiske forbindelser fra olje som stadig lekker uanmeldt ut i havet fra regjeringens nye gårdsdrift nummer en: oljeindustrien.
I den grad publikum, myndigheter og legestanden vet om forholdene vil de fleste mene at det er feil at det skal være slik, og kreve at industrien må innføre rensekrav for å beskytte folkehelsen. At myndighetene på sin side ikke er for helhjertet er det nok av beviser for og et sørgelig eksempel på at myndigheter ikke bestandig er på mitt og ditt parti.
Hva de færreste derimot er klar over, er at legemiddelindustrien, som alltid har fremstilt seg som innbyggernes venner, faktisk er like ille som de verste miljøforurensere innen vanlig kjemisk industri. Kildene til bevist helseskadelige stoffer er her mange. Dels selges de som rene gifter til jordbruket for bruk i krigen mot innsikter og plantesykdommer eller for å øke plantevekstene. Via maten kommer stoffene så tilbake til forbrukerne og skaper sykdommer.
Men ennå verre er det at legenes reseptblokker fylles opp med kjemikalske anbefalinger som beviselig skaper thyroidsykdommer og et hundretalls andre problemer.
[25] Uten at vi skal ta opp dette tema i sin fulle bredde, kan det være til ettertanke at den amerikanske forbruker forkjemper advokat Ralph Nader for noen år siden mente å kunne bevise at ca 2-300.000 amerikanske borgere døde hvert år av legemidlers bivirkninger.
[26]
Stillet ovenfor denne anklage gikk den Amerikanske Legeforening til motangrep og hevdet at det kun dreide seg om 170.000 dødsfall pr år.
Tabell: Eksempler på legemidler som skader stoffskiftet[27], [28], [29]
| Legemiddel |
Bruksområde |
| Amiodaron |
Urolig hjerterytme |
| AlbylE |
Blodfortynner, febernedsettelse |
| Barbiturater |
Narkose, nervøsitet |
| Benzodiasepimer (eks. Valium) |
Angst, nervøsitet, søvnvansker |
| Sulfa-produkter |
Antibiotika |
| Kortison /predinisolon o.l. |
Betennelser, immunsvikt, leddgikt |
| Thiouracil |
Brukes ved høyt stoffskifte |
| Cellegifter |
Kreftbehandling |
| Fluor |
Tannkrem, i visse nervemedisiner. I EU land finnes det i bordsalt og i noen land tilsettes det drikkevann. |
| Østeroner |
Finnes i p-pillen |
| Anabole steroider |
Doping, kroppsbygging |
| Tamoxifen |
Anti-østrogen, brukes ved brystkreft, midlet er dessuten kreftfremkallende! |
| Betablokkere |
Høyt blodtrykk, urolig hjerte, migrene |
| Metadon |
Legalt statlig heroin som deles ut til narkomane i LAR-prosjektet. |
Det bekymringsfulle ved en slik liste er mange. Det ene er at legemidlene hører med til de mest brukte og gis i store doser over lang tid, uten at bivirkningene blir tatt på alvor. Det andre er at så mange leger fornekter problemene; fordi de så ensidig søker etter resultater og ikke vil vite om skadelige bivirkninger. Derfor velger mange leger å tilskrive giftvirkningene til pasientens antatte grunnsykdom eller hans eller hennes "nerver" hvorved det gis stadig nye legemidler som skal bøte på "helseplagene".
[30]
Litteratur
- [25] Robby Curdorf, Den tilbageholdte viden om helbredelser, Lancelot Media, Hjørring, 2007
- [26] The Medical Malpractice Epidemic
- [27] Martin I. Surks, M.D., and Rubens Sievert, M.D. Drugs and Thyroid Function N Engl J Med 1995; 333:1688-1694 December 21, 1995
- [28] How medications affect thyroid function
- [29] Hvordan legemidlet skader stoffskiftet varierer fra legemiddel til legemiddel.
- [30] Guylaine Lanctôt, M.D. Medicinens mafia Klitrose, 1999
P-piller: om å kastrere kvinner!
En av de mest iøynefallende sider ved stoffskiftesvikt er at kvinner rammes 8-9 ganger oftere enn menn!! Årsaken er helt klart østrogener, men forbindelsen mellom østrogen og stoffskifte svikter lang og til dels innviklet. Vi skal derfor reservere mye av dette stoffet til avsnittet om stoffskiftebehandling og kvinnelig fruktbarhet! Her skal vi bare ta for oss ett tema: den økende misbruk av Esteroner, kunstige kjemiske stoffer som finnes i p-piller og hvis eneste hensikt er å hindre østrogen å virke slik det skal. Derved virker Esteroner som et kastreringsmiddel for kvinner!!
[31]
Midlene er allikevel like nok til østrogener til å ha alle deres hemmende effekt på stoffskiftet: De øker produksjonen av proteinet TBG som fungerer som "drosje" for thyroidhormonene. Jo mer TBG, jo flere thyroidhormoner blir sittende fast i drosjene og kan derfor ikke frigis til cellene. Økningen av TBG oppfattes av hjernen som om det er for lite thyroidhormoner til å fylle alle drosjene og TSH stiger som ved en thyroidkjertel svikt. Dette fører til en kortvarig økning i produksjonen av thyroidhormoner; men etter kort tid stabiliserer situasjonen seg og det oppstår for lite fritt hormon. Effekten er i praksis at tilbudet av frie hormoner faller med rundt 45%.
Opplyste leger er klar over dette, og hos gravide som har hypothyreose skal man under graviditet øke dosen Levaxin (Thyroxin tabletter) med minst 45%.
[32] Hva leger flest ikke er klar over; er at p-piller har en liknende effekt både hos de som alt bruker Levaxin og hos de som er friske og ikke allerede har thyroidsvikt. Når ikke flere kvinner får hypothyreose av p-piller og Esteroner for overgangsalder, skyldes dette at mange kvinner har en reservekapasitet i egenproduksjon av hormoner; mens de som ligger i faresonen blir rammet.
Den britiske gynekologen
Ellen Grant skriver imidlertid i boka
Den Bitre Pillen om p-pille-brukerens fremtid under ett:
"Spørsmålet er ikke hvor mange som får problemer, men når alle får det."[33]
Foruten disse mer kjente forhold har det de siste årene dukket opp ennå et spøkelse: Nettstedet
ithyroid.com har publisert forskning som viser at østrogener fører til økt opptak og lagring av de meget giftige tungmetallene Kvikksølv og Kadmium.
[34] Disse finnes som forurensing i mat og vann. Foruten disse kilder er Kvikksølv legalt som tannplombemateriale, mens Kadmium er legalt å selge for inhalering via tobakk!!! Begge metaller skader thyroid-kjertelen og cellene som skal nyttegjøre seg av hormonene.
Kadmium trenger dessuten Zink for å utskilles: Østrogener og Esteroner senker innholdet av Zink i kroppen, men øker mengden av Kopper. Dette misforhold har tilleggseffekten at thyroid-kjertelen gradvis skrus av.
Sett under ett er det i dag uforståelig at helsesøstre har lov til å skrive ut p-piller for skolebarn fra 13 års alder fordi småjenter ønsker å tilfredsstille jevnaldrende gutter med ubeskyttet sex, det eir vel av de forhold vi kan undres over!! At voksne gjør det; er en annen sak.
Det japanske mirakel
Studiene av Jod og dets forbindelse til stoffskifte har så langt krevd mye av leserne, fordi vi har vært til tider mer detaljert enn noen annen populærmedisinsk bok på markedet. Faktisk er det mer detaljer enn i de aller fleste lærebøker for leger. Men hvorfor så mye detaljer? Fordi det dreier seg om å lage en basis for å forstå en innviklet og meget komplisert verden som kalles atomenes rike og som bygger opp alt liv. I atomenes rike er det 62 nødvendige grunnstoffer som fungerer som atomære byggesteiner for mennesker. Mangler noen av disse byggesteiner eller der det finnes en eller flere av dem i overskudd; tar det generasjoner før kroppen tilpasser seg miljøet, og er manglene betydelige betyr det at menneskene i slike miljøer aldri når optimal helse.
[35]
Når det gjelder Jod har vi sett dette: Underskudd på Jod er så kritisk at kroppen ikke kan tilpasse seg for lite Jod. Opptil 40-50 % av befolkningen blir da skadelidende, får struma og blir ufruktbare og dør en tidlig død. Bare tilførsel av matvarer med ekstra Jod eller direkte inntak av atomært Jod kan da redde befolkningen.
Men hva med folk som lever i områder med mye Jod eller endog Jod i overflod? Skjer det noe liknende her? Blir de kanskje mer aktive og sterke enn oss fordi Jod fremmer raskere stoffskifte? Eller blir de endog syke til sist fordi de får så mye Jod at det forgifter kroppen og skrur av thyroid-kjertelen??
For å kunne gi svar på dette må vi studere Japan; der befolkningen inntar opptil 100 ganger mer Jod enn det norske myndigheter anbefaler på grunn av sitt høye inntak av jodholdige sjø-planter. Den foretrukne sjøplanten, Kombu, brukes i salater og i sushi og hver japaner fortærer ca 4,6 gram tørket Kombu eller beslektede sjøplanter hver dag.
[36] Dette gjør at hver japaner i snitt inntar 13,8 milligram organisk bundet jod, eller 100 ganger mer enn norsk anbefalt dags-dose! Hvilke helsemessige konsekvenser har dette??
Forbløffende nok har det ingen negative bivirkninger!! I en omfattende analyse av japaneres stoffskiftehelse utgitt så sent som i 2009 kan man lese at det ikke er mer thyroidsykdommer i Japan enn andre steder i verden!!
[37] På den andre siden viser det seg at det faktisk er færre japanere som lider av stoffskiftesvikt enn i Vesten.
[38] Videre har japanere verdens lengste levealder, beste allmennhelse og har nesten et fullstendig fravær av brystkreft i de områder der man spiser mest jodholdig mat. Brystkrefteffekten kan forklares ved at Jod er en sterk motgift til de kreftfremkallende grunnstoffene: Kvikksølv, Kadmium og Brom. Videre vil tilførsel av Jod føre til at radioaktivt Jod som i dag finnes som miljøgifter
[39], ikke blir tatt opp, men utskilles igjen.
[40]
Tallene fra Japan har fått flere vestlige leger til å gå så langt som til å anbefale sine pasienter å innta opptil 10-20 milligram ren Jod i form av Lugols Oppløsning, for å vinne de samme fordeler som i Japan. Men dette kan være en misforståelse. Det er stor forskjell på å spise Jodholdige sjøplanter og å drikke ren fodoppløsning. For det første er sjøplanter mat: de inneholder ulike mineraler, ikke kun Jod. Videre inneholder de vitaminer og sukkerarter som har en rensende effekt på tarmen. Det er ikke sannsynlig at all Jod i en sjøplante tas opp, snarere tvert om viser egne målinger på pasienter som bruker norske tangprodukter at kun en prosentdel av Joden tas opp. Likevel vil den andel som tas opp være stor nok til at man fort kommer opp i over 1 milligram Jod pr dag.
Da åndeverdenen oppfant atomært Jod!!
Virginia Beach, USA, 10. september 1931: Den kjente amerikanske naturlege og medium Edgar Cayce
[40] mottar et brev fra en ung indisk kjemiker ved navn Sunker A. Bisey som ønsker å finne ut hvordan Jod best kan tas opp i kroppen og nyttegjøres av cellene.
[41] For har vi ikke allerede lest hvordan leger helt siden Coindets tid har kjempet for å lage Jodoppløsninger som kan nyttegjøres av kroppen?
Men før vi beskriver hva denne merkverdige naturlege svarte den unge indiske kjemiker, kan det være på sin plass å si noen ord. Bortenfor oss er en annen verden av ren energi; kalt
Null-feltet i moderne atomfysikk.
[42] I dette feltet skapes atomer og elementære partikler uavlatelig, for så å gå til grunne etter få mikrosekunder. Men noen få av de mange hundre elementære partikler som skapes, er stabile og kan brukes som byggesteiner for stabile materielle strukturer; dette er grunnstoffene. Som vi alt har lest er grunnstoffene nødvendig for alt liv; og det er beregnet av moderne teoretikere og forskere at vi i alt trenger 62-64 grunnstoffer for å kunne utnytte arvestoffenes fulle potensiale til å skape liv.
[43]
Det faktum at grunnstoffer er stabile elektriske og magnetiske energibyggesteiner gjør at hvert grunnstoff har et særlig svingetall som kan unyttes til spesielle formål. Jod, som er ett av de 64 fundamentale grunnstoffene, kan unyttes av thyroidkjertelen ut fra sitt elektriske svingetall, dersom vi slutter å se på kjemi bare som materie, men også tillater oss å betrakte materie som energistrukturer.
Samme aften Cayce mottok brevet fra India, var det at Cayce hensatte seg i dyp transe og dikterte til sin sekretær som alltid var tilstede ved slike seanser at løsningen på spørsmålet om Jod ikke bare var av kjemisk art; men også av elektrisk natur. Han rådet derfor Bisey til å lage en vannløsning med Jod, der Jodatomene var løsrevet med elektriske krefter slik at det dannet kolloider; som er den måten naturen lager stoffer på når stoffene skal overføres raskt og effektivt til cellene.
[44]
Mens kroppen sjelden tar opp mer enn 10-20 % av grunnstoffer som jod fra mat og i beste fall tar opp 50 % av grunnstoffer når de er bygget inn i matvarer som bundet til proteiner; tar kroppen opp 100 % av de elektrisk ladde kolloide grunnstoffene. Så uansett hva man måtte tro om en mann som Cayce, som historikeren Phil Thomas omtaler som et "skrullete medium" (crackpotpsychic) i boka:
Jod - Grunnstoffet Du Bare Oppdager En Gang Hver Hundreår (
Iodine - Once A Century Element/red.); så var Cayces "budskap" om energiverden fra den andre siden av skapelsen, en bedre løsning enn de fleste kjemisk orienterte leger hadde frembrakt!!
Men hvorfor bruke tid på dette? Fordi vi alt har påpekt at energien kroppen lager er elektrisk. Hver celle er et elektrisk miniatyrkraftverk og derved blir det viktig at man etter hvert ser på byggestenenes elektriske egenskaper i studiet av naturens rastløse søken etter energi for å overleve. Derfor har jeg valgt noe så originalt som å sitere Edgar Cayce her: mannen var ikke en "skrulling" men en meget intuitiv person som åpenbart ut fra sin interesse for kjemi må ha plukket opp at kjemikere i samtiden også hadde snakket om grunnstoffer og elektrisitet; men først i transe var det at hans hjerne koplet sammen all informasjonen og gav det videre til Sunker Bisey. For meg ikke en historie om det hinsidige; men om sinnets mange egenskaper som er verd å utforske.
Atomidine: elektrifisert Jod
Men hvorfor ble en ung engelsk utdannet kjemiker fra Oxford, Sunker Bisey, så desperat at han skrev til et medium i USA? Bisey var en av mange unge intelligente menn som ble sendt til England for å være mellomleddet mellom det engelske styret i India og den undertrykte indiske befolkning. Bisey passet imidlertid ikke inn i dette systemet og som for så mange andre spesielle personer i denne verden skjedde hans oppvåkning ved sykdom. Han fikk malaria og holdt på å dø. Selv ikke de beste leger i England kunne hjelpe ham.
Redningen ble Jodbehandling i Frankrike og etter at han var blitt frisk fortsatte han sine studier og dro hjem til India, ikke for å tjene den Britiske Krone, men for å lage billige og effektivt Jodbehandling til sine mange fattige og syke landsmenn. Løsningen ble elektrifisert, atomært-kolloid Jod døpt
"Atomidine"!!
Atomidine ble en strålende suksess for de som kjøpte det, noe statistikkene nedenfor skulle vise med all tydelighet. Men for Bisey ble det ikke noen økonomisk suksess. Hans anbefalinger om å bruke Jod for å forebygge struma og å kurere sykdommer ble motarbeidet fra første dag av leger som mente (og fortsatt mener) at Jod er giftig i større doser; og etter bare 8 strevsomme år som Jodprodusent gikk Bisey konkurs og kort tid etter døde han lut fattig. Skremt av farens skjebne la sønnen ned fabrikken og produksjonen ble solgt til Firma
Schieffelin & Co i New York i USA. Fra fabrikkens rikholdige historiske arkiv kan man fortsatt lese rapporter om Atomidinet og de forbløffende helbredelser som inntrer når en tilfører atomært Jod. Man kan også reflektere over hvordan moderne medisin ville ha sett ut dersom legestanden hadde forstått grunnstoffkjemi og anvendt Jod for dets mange fantastiske egenskaper.
Her følger noen eksempler fra Schieffelin & Co
håndbok utgitt for over 70 år siden[45]: I en rapport heter det:
".. .rapporter fra 1241 leger viser at av 18186 sykehistorier oppnådde man helbredelse for 21 ulike sykdommer i 17507 av tilfellene (96 %). Dette beviser derved effekten, troverdigheten og gullstandard omdømme for Atomidine!"
En lege skriver:
"... dette er det beste bakteriedrepende og antiseptiske produkt til dags dato. Det er spesielt verdifullt ikke bare for å sterilisere ordinære pussdannelse av bakterier, men også anaerobe. Den spesielle effekten er at produktet trenger dypt inn og viktigst av alt er at det fører til at cellene i kroppen reparerer seg selv..!"
For enkelthets skyld har jeg sakset noen av rapportene stikkordsmessig nedenfor:
- Senker blodtrykk: av 1029 pasienter ble 978 bra.
- Kurerer struma: av 583 ble 558 bra.
- Kurerer alle stadier av malaria: 28 av i alt 58 pasienter helt friske
- Helbreder astma og bronkitt
- Kurerer syfilis: 50 friske av i alt 50 syke.
- Helbreder akutte betennelser: 483 av i alt 515 pasienter ble bra.
- Helbreder pyrrhea (tannkjøttbetennelse): 2145 bra av i alt 2296 syke
- Behandling etter tannoperasjoner: 8714 bra av i alt 8787 syke
Og hva så ? Atomidine er selvsagt ikke tillatt å selge i Norge; selv om 200 års medisinsk og vitenskapelig historie har vist at Jod er et fantastisk legemiddel. Og dersom du skulle tro på det: selv om "åndene har velsignet det"!!
Verd å huske om jod
Nedenfor har jeg satt sammen det du bør huske om Jod.
- Jod er det viktigste grunnstoffet for stoffskifte fordi din thyroidkjertel må ha Jod for å lage thyroidhormonene.
- Jod er også viktig for å utskille gifte tungmetaller som Brom, Kadmium og Kvikksølv.
- Jod trengs til immunsystemet, ledd, muskler og i alle indre organer.
- Dersom du får for lite Jod, får du en rekke sykdommer, den mest kjente er hypothyreose. Dette gir energisvikt som skyldes for lav produksjon av thyroidhormoner. Tilstanden medfører 44 typiske sviktsymptomer, hver av dem en sykdom i seg selv! (Se her listen i Del 2)
- Jodmangel fører over tid til forstørret thyroidkjertel: Struma.
- Den eneste kur mot Struma og energisvikt fremkalt av Jodmangel er å tilføre Jod i store nok doser!!
- Dosene som er store nok for å forebygge Jodmangel er ikke store nok for å kurere allerede oppstått Jodmangel!!
- Forekomst av Jodhemmere og stoffer som angriper thyroidkjertelens hormonproduksjon og hormonenes naturlige gange i kroppen er i dag så mange at de anbefalinger man gav i fortid og som fremdeles ansees som tilstrekkelige, blir for lite til å forebygge og ikke minst helbrede.
- De beste naturlige kilder for Jod er havdyr og havplanter, men kun en liten del av det Jod som finnes i disse kan tas opp.
- Den beste rene kjemiske kilder til Jod er Lugols Væske (Kalium Jodid) og Atomidine (Atomært Jod)
- Norske myndigheter anser jod som en farlig gift og har forbudt salg av Jod til bruk for mennesker!! Dette er selvsagt ikke riktig; dosert i riktige doser av leger eller terapeuter med rett utdanning er ikke Jod mer "farlig" enn et hvilket som helst livsviktig mineral. Det som er farlig er uvitenhet. For å overkomme dette kan pasienter og terapeuter som vil vite mer melde seg på kurser i regi av Dr. Øverbyes Stoffskifteskole (under oppbygging/red.).
Litteratur
- [46] Atomidine in Medicine (publisert på slutten av 1930 tallet!), Scheffelin & Co, New York.
