Sitat:
Brødet bakes av kornslag som i utgangspunktet har mistet mye av sitt mineral- og vitamininnhold. I de moderne møllenes stålvalser forsvinner ytterligere 50 prosent av næringsinnholdet, før deigen pumpes full av vann, luft og opptil 16 kjemikalier for å skape illusjon av ferskhet i lang tid. Det duftende, varme, «butikkbakte» brødet kan være opptil ett år gammelt. I frossen tilstand fra industribakeren, lynhurtig enzymhevet med Novanyl, har det en holdbarhet på 365 dager. For å gjøre en vond historie kort: Brødet er ødelagt. Årtusenlange bakertradisjoner er lagt i ruiner på én generasjon.
Tidligere straffet det seg dyrt å jukse med matvarene. Bedragerne kunne bli plassert i gapestokk eller idømt strenge straffer. Brødforfalskeren George Wood fikk en sviende bot da det i 1819 ble oppdaget at han hadde blandet alun i deigen. Det er ikke uten grunn at man den dag i dag omtaler lurendreiere ved å si at de «ikke har rent mel i posen». Gjorde man ølet mørkere på kunstig vis, vanket straffereaksjoner. De samme tilsetninger er i dag fullt lovlige. Ikke nok med det. Nå tilhører de største formidlerne av falsk mat samfunnets fremste økonomiske elite.
Moderne produksjonsmetoder gir ikke sjelden vond smak i munnen, eller ingen smak i det hele tatt. Produsentene pøser derfor på med 4500 forskjellige aromastoffer fra dagens globale juksemarked. Særlig utbredt er smaksforsterkeren E621. Skal man lære seg ett av de 316 e-stoffene som EU har godkjent, anbefaler Nilsson dette. Det smaksforsterkende virkestoffet monosodiumglutamat brukes i et bredt spekter av matvarer for å kamuflere at man står overfor et smakløst produkt av undermåls kvalitet. Hvilket betyr at det forekommer i flere hundre butikkvarer. Man vet at gnagere pådrar seg hjerneskade ved inntak av stoffet. Men blant mennesker passerte det globale forbruket 1,5 tonn i 2003.
Lukkede øyne.
Det antatt kreftfremkallende fargestoffet aramant ble forbudt i Sverige i 1980. Gjennom EU-medlemskapet ble det lovlig igjen på 90-tallet, akkurat slik den omstridte rekken av azo-fargestoffer ble tillatt i Norge gjennom EØS-avtalen. Man vet at stoffene i særlig grad rammer barn, da de blant annet brukes i fargesterke godterier. Man vet at stoffene radikalt reduserer veksten av nerveceller. En større britisk undersøkelse har påvist at stoffene kan føre til ADHD og hyperaktivitet. Slik blir våre daglige varer til livslange marer.
Det nytter ikke å si at man er uvitende. Man velger bare å lukke øynene. Noe mer har ondskapen aldri forventet at man gjør.
