Den ny intolerance

I "gamle dage" var man forkert, hvis man var enlig mor, homoseksuel eller noget andet, der ikke lige passede ind. I dag er man forkert, hvis man ikke har styr på alt i sit liv, og de forekommer mig, der er en tendens til, at man vogter på hinanden. Jeg var fx til et arrangement på min datters skole, hvor en af de andre forældre i klassen så strengt på mig og erklærede, at "dem, der tror, de får motion nok af at gå med hunden, har et problem". En lille ting måske, men jeg synes altså, sådan noget er uforskammet. Han ved, jeg går med hunden ... og han kan godt se på mig, at jeg ikke som han løber marathon m.v. Men han ved ikke noget om, at jeg har været syg i mange år og kæmpet alt jeg kunne - og det kommer heller ikke ham ved :? Jeg forstår ikke denne trang til at lægge sig op i andre menneskers privatliv og private valg. Hans datter, som min datter går i klasse med, gør det uafbrudt ... så vi slipper heller ikke for det i næste led. Deres familie er jo i øvrigt så f...... velfungerende, fast og vellønnet etc. og ingen sygemelding der. Hvorimod vi andre halser bagefter, min mand med job laaangt væk fra byen her, og så mig alene på skansen i det daglige, selvom jeg dårligt har energien til det.

Jeg kom til at sige noget til en gammel bekendt om, at jeg var noget fortørnet over udtrykket "Når man bliver 50, bliver man syg - eller løber en marathon". Hun kunne slet ikke se problemet. Men der er da mange måder at holde sig i form på ... og jeg tror så i øvrigt ikke på, marathon er den sundeste af dem.

Her et par eksempler på nogle, der har gjort noget andet ....
http://www.youtube.com/watch?v=1n1GtOaL7XU
http://www.youtube.com/watch?v=iRP9ZEZ6IlE

De er sikkert ikke bare eksempler på andre motionsformer end løb ... men også på velfungerende stofskifte, er jeg sikker på ...

:roll: Nielsigne

Man blir lei seg når andre er bedrevitere :/ men en syk kropp har ikke sjans å gjøre det samme som en frisk...sånn er det bare!!
Folksom tror de er så mye bedre enn andre har nok "sine svin på skogen" de også. Er bare ikke lett å se alltid.
God klem til deg kram3
Tussemaja hjerte1

Å ja, jeg har en treningssgal nabo som forteller meg at jeg skal sykle opp bakkene, ikke trille sykkelen. Jeg gidder ikke fortelle ham at jeg har astma, det har han ikke noe med. Det er så sjarmerende med slike mennesker! I går var det en som så rart på meg da da jeg sat at - nei, jeg har ikke trent i det siste, jeg har bronkitt. Jeg antar vedkommende hadde trent uansett, for trene skal man, til man dør.

Jeg er helt enig med deg, Nielsigne, det er en syk, syk verden vi lever i. Og når jeg åpner avisen, består den av så mye innredning at den snart ikke lengre er avis, men et interiørblad. Og oppussing og ting interesserer meg langt ned på ryggen :mrgreen: Jeg tror det snart blir kun nettavis på meg, da slipper jeg å betale for det jeg ikke vil ha.

Jeg har ingen gudstro. Men har likevel en slags ballast med åndelige verdier, uten å være New Age'er av den grunn. For meg har verden, her i Norge, blitt så materialistisk at jeg vemmes. For meg er lykken å finne en bok som er velskrevet og som rammer meg i magen, å suge som et drops på en velformulert setning, eller et musikkstykke, eller noe annet. Eller gleden over en kveldsstund å stå i hagen og fjerne ugress/ukrutt og lytte på svarttrosten/sotsvarten. Da kjenner jeg meg så uhyre rik!

Å gå rundt å fortelle andre hva de skal gjøre, og se på dem med strenge blik:. Det er pietisme det. Og den sitter kanskje ganske så dypt begravet i folkesjela her i Norden, selv så sekulære og ukristelige vi har blitt etterhvert?

Jeg kunne jo gått rundt til alle som bygger nye hus, se på dem med strenge blikk og fortelle dem at det finnes andre hekkplanter enn tuja? Men hvilken glede vil jeg ha av det? ingen. Kanskje det gleder disse menneskene å komme til andre med et sannhetens ord? Ikke vet jeg.

http://www.salon.com/2013/04/23/pict...e_who_mock_me/

Sitat:

---

For my series, Wait Watchers, I set up a camera in a heavy-traffic, public area and take hundreds of photographs as I perform mundane, everyday tasks as people pass by me. I then examine the images to see if any of the passersby had a critical or questioning element in their face or in their body language. I consider my photographs a social experiment and I travel the world in an attempt to photograph the reactions of a diverse pool of passersby.
I seek out places that are beautifully lit, allow for an interesting composition and, if possible, set up a scene that references ideal feminine beauty and societal expectations. I put the camera on a tripod, bench or with an assistant, in full view of the by-passing gazer, set the focus and exposure and take hundreds of photographs.
The images capture the gazer in a Cartier-Bresson, microsecond moment where the shutter, the scene, my actions and their body language align and are presented to the viewer. While I do not know what they are thinking, the gazer appears to be visually troubled that I am in front of them.

---

http://haleymorriscafiero.com/

Sitat:

---

SOMETHING TO WEIGH

I have always had a hard time controlling my weight. My uncontrollable exterior has determined my place in society and I have often felt left out and awkward. For this series, I photograph myself in socially engaged spaces to examine how my body fits into society. I choose compositions within social sites: restaurants, stores, pools and other places of leisure. I attempt to juxtapose my place in the scene with issues that contribute to my weight gain.

---

http://www.side2.no/livsstil/article3614170.ece

Sitat:

---

Fotograf Haley Morris-Cafiero fra Memphis har lenge hatt en mistanke om at folk lager rare ansiktsuttrykk og gjør narr av henne på grunn av sin kroppsstørrelse.

Denne mistanken har nå utviklet seg til å bli et bildeprosjekt med navnet «Wait Watchers».

En rekke selvportretter og bildeserier som er tatt i offentligheten viser hvordan folk stirrer på Morris-Cafiero når hun står med ryggen til. På bildene ser vi hvordan folk ofte står med store øyne og lattermilde ansikter.

Var tillfeldig
Morris-Cafiero fikk ideen om å lage et slikt bildekonsept da hun egentlig hadde planer om en helt annen type bildeserie. Men etter å ha tatt ett bilde av seg selv, sittende i en trapp i Times Square, fikk hun øye på en mann som ikke kunne unngå å stirre. Etter hvert som den kreative damen begynte å titte på flere av bildene la hun merke til de samme rare ansiktsuttrykkene og lattermilde fjes hos mange skuelystne på flere ulike steder hun hadde tatt bilder.

---

Fordommer og bedrevitere går begge veier;
da jeg startet med de klassiske symptomene på diabetes; sterk tørste (drakk 7 liter vann i døgnet), hyppig og mye vannlating og vekttap selv om jeg spiste som en hest, gadd ikke legekontoret og sjekke blodsukkeret mitt fordi jeg var for sprek til og kunne ha fått diabetes type 2 (og for gammel ifølge den til og få type 1).
Det at jeg var slank og veltrent og aktiv turgåer med fire bikkjer og stor glede av og gå fotturer i fjellet gjorde altså at jeg ble stemplet som frisk selv om diabetesen var så klassisk som den kunne bli.
Lånte nå blodsukkermåler av ei diabetisk veninne, noterte ned målinger og hva og når jeg spiste og drakk, og resultatet vet dere jo; jeg hadde diabetes.

Av alle mine sykdommer/plager så har synstapet vært det tyngste og fordøye, men siden øynene mine ser helt normale ut, så blir det oversett og i verste fall flirt av når jeg ikke ser det folk mener jeg selvsagt burde sett.
Jeg har de siste årene blitt sykere og sykere, men lokalbefolkningen har mer eller mindre oversett dette og lurt fælt på hvorfor jeg ikke lenger "gidder" og stille opp på ting jeg gjorde før og hvorfor i all verden jeg ikke "gidder" og arbeide.
Opplevde at da jeg måtte krype til korset og få meg rullator (og det var ikke en lett ting og akseptere at jeg trengte et slikt hjelpemiddel) DA oppdaget lokalbefolkningen at jeg er syk og ikke lat.
Veldig tragisk at man ikke kan få aksept for at man er syk selv om man har en "usynlig" sykdom og at man litt for fort blir plassert i en bås som lat eller en som ikke bryr seg om og holde kropp og sinn i form lenger.

I særlig grad relatert tråden til Jeanette Ws. "For - forståsegpåere.". xx9

Jeg takker for jeres indlæg, meget opmuntrende læsning selvom det er forstemmende, at nogle mennesker åbenbart har denne trang til at sætte sig over andre og gøre sig klog på hvad som helst hos andre. Men på en måde altid bare godt at vide, man ikke er alene xx9

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Nielsigne

Jeg takker for jeres indlæg, meget opmuntrende læsning selvom det er forstemmende, at nogle mennesker åbenbart har denne trang til at sætte sig over andre og gøre sig klog på hvad som helst hos andre. Men på en måde altid bare godt at vide, man ikke er alene xx9

---

Det er alltid mennesker som har meninger - inkludert meg selv. Jeg håper bare jeg har folkeskikk nok til å ikke spekulere for mye offentlig og til "hvermannsen" om ting jeg ikke har full informasjon om. :?

Å huffamei, å huffamei, jeg er så sint så fy!
For alt er bare tøys og tull i Kardemomme by.
Hvis bare alle var som jeg – så ville alt bli bra.
Men ingen andre er som meg – å langt i langt i fra.
Huff!


http://digglitt.no/torbjorn-egner-100-ar/
(nederst i artikkelen ligger hele teksten til Tante Sofies vise)

http://no.wikipedia.org/wiki/Folk_og..._Kardemomme_by :
"Tante Sofie – en middelaldrende kvinne som er tanten til den unge piano-spillende Kamomilla.
Sofie er streng, og den eneste sangen hun synger er "Tante Sofies vise",
hvor hun uttrykker forferdelse over hvor skrekkelig det står til med byen og menneskene som bor der."

skilt2
(respekt = re & spectare = se om igjen / se på nytt)
http://psykologiogsaantigrenland.blo...espekt_17.html