Tenk om du ikke fikk lov å klemme barna dine
En ung mamma med thyreoideakreft http://www.crazywithtwins.com/ og her http://www.dailymail.co.uk/health/ar...DIOACTIVE.html
Når du går gjennom radioaktiv behandling må du holde deg unna andre mennesker. Du er radioaktiv for en periode. Hvordan føles det da å være mamma til tre små barn? Se dem gråte, ikke kunne løfte dem, trøste dem, klemme dem?
Sitat:
Now every time I come into the room, their little faces light up and they grin at me, but when they realise I’m not coming any closer, they start to cry.
I sat in the garden yesterday and every time I looked up, one of the twins was watching me. I grin and wave and chat to them, and sometimes that makes them happy. But other times they look at me like they’ve been abandoned.
My heart is aching.
My maternal instincts are grieving.
I want nothing more than to cuddle my three beautiful girls.
Bunny is having fun with relatives for half term, so I know she is okay.
But what if they twins start to resent me? What if we lose that incredible bond we spent a year building?
I am spending much of my day retreating to my room for a cry.
Sv: Tenk om du ikke fikk lov å klemme barna dine
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Vigdis
Hvordan føles det da å være (radioaktiv) mamma til tre små barn? Det føles sikkert skidt og ulykkeligt. Men det føles nok langt værre for disse 3 små børn, jo mindre børn, jo værre.
Her er en mamma som ikke trøster dem når de græder, ikke hjælper dem når de falder, giver dem ikke mad når de er sultne, og holder dem ikke i hånden når de skal sove. Der er ikke den magt i verden, som kan få små børn til at forstå årsagen til, at deres mamma holder sig på afstand af dem. Man kan sige nok så mange ord. De vil ikke kunne forstå dem, idet børn fungerer mest emotionelt og dette
vil føre til følelsen af forladthed og afvisning, som det nærmest kan blive umuligt at gendrive senere, uanset senere overflod af kys og kram. En nagende usikkerhed vil bestå i underbevidstheden.
Så selv om det lyder barsk og ufølsomt, er det netop det direkte modsatte: for børnenes skyld - blidest og mest (med)følsomt: overlad børnene til familien og flyt selv ud af hjemmet i den uge (?) det tager at få det radioaktive jod ud af kroppen igen. Det er ganske forståeligt for et barn at få fortalt at mamma er rejst på ferie, eller op jobbet, eller anden hvid løgn. Og så bliver gensynsglæden det større og styrkende for den efterfølgende tilknytning mellem mamma og børnene.
Senere når de bliver større kan man tale om det og forklare hvorfor mamma måtte rejse "dengang", men mens de er små er det ikke moderens tarv som bekymrer mig mest, må jeg tilstå. Det er børnenes. hjerte1
