Sitat:
Da jeg selv ble alvorlig syk, 19 år gammel, begynte min personlige krig. Kampen for å bli frisk, krigen mot sykdommen, ble det viktigste i livet. Jeg angrep sykdommen og symptomene med alle våpen i arsenalet, der cellegift og operasjoner var blant de mest voldelige, kostholdsomlegging og mental trening mer langsiktige kampstrategier. Krigsmetaforen kom liksom automatisk – jeg kjempet for helsa og framtiden min, og opplevde at omgivelsene både i og utenfor helsetjenesten støttet opp, så lenge jeg var modig, sterk og sloss videre. Hvis jeg bare kjempet hardt nok, trodde jeg at jeg kunne vinne over sykdommen mot alle odds.
Det tok lang tid før jeg begynte å reflektere over hva krigsmetaforen egentlig betød i praksis.
Sitat:
....Hugo Chavez død har blitt beskrevet i media:
Han døde ikke fordi han ikke ville leve lenger. Han døde ikke fordi han var en svak person. Likevel rapporterte de fleste mediene om at presidenten hadde «tapt kampen», som om kreft var en konkurranse, der man ble belønnet etter egen innsats.
Sitat:
Idag har jeg valgt en mer bærekraftig metafor. Jeg velger å BYGGE helse i stedet for å sloss mot sykdommen. Istedetfor et arsenal med våpen for å angripe sykdommen, har jeg nå samlet en verktøykasse med redskap og metoder for å hjelpe kroppen min å bli så frisk og velfungerende som mulig. Med verktøykassa bygger jeg bedre helse, en byggekloss av gangen. Det fungerer utmerket!
Dette er en fin blogg med mange gode og reflekterte tekster. 
