Gutt (20) på prøvemedisinering - veldig usikker

Hei!

Er en gutt på 20 år som etter å ha opplevd typiske symptomer for lavt stoffskifte i flere år begynte å gjøre litt research. Jeg ble først gjort oppmerksom på hypothyreose da moren min ble diagnostisert med det for noen år siden, og jeg fikk tilfeldigvis da vite at vi har hatt endel av det i familien.
Når jeg etter litt lesing kjente igjen bortimot alle symptomene (de mest påtrengende er jo manglende energi/fokus, kulde, lav forbrenning, trøtt osv), så oppsøkte fastlegen min. Dette er ikke noe hypokonderi, symptomene er veldig ekte. Vi tok tester over tid og de var "normale", men TSH lå som regel høyt oppe i normalområdet mens T4 og T3 tilsvarende lå lavt (tilvis helt nede eller til og med utenfor på noen prøver).

Jeg fikk omsider kranglet meg til en prøvemedisinering på 50 mg/dag m levaxin, bare for å se om det kunne lette på symptomene.
Jeg har faktisk merket en viss bedring (hvertfall føles det slik..), men føler det ennå er mye å gå på. Dette føles jeg reflekteres av de siste prøvesvarene, som jeg fikk for et par uker siden: TSH=0,75, T4=12,7 (8-23) og T3=4,9 (3,6-8,3). Resultatene har marginalt bedre, men samtidig så synes jeg de med fordel kunne blitt prøvd løftet til det øvre verdiområdet.
Jeg skal nå snart tilbake til legen min, og jeg føler jeg står mellom to korsveier:


- På en side har jeg lyst å prøve å fortsette medisineringen og øke dosen, for å se hvor dette tar symptomene og blodverdiene mine.
Jeg har blitt veldig motivert av den lille endringen jeg har merket, men har inderlig lyst å føle meg 100% topp igjen, med blodverdier som ligger i trygt i øvre halvdel av området.

- På en annen side gjør hele medisineringen meg nervøs. Det var jo tross alt snakk om en prøveperiode, og når jeg ikke har kjent markant bedring så vet jeg ikke om det er hold for å fortsette med medisinering videre. Jeg vet jo ikke engang om det lille bedringen jeg *tror* jeg har følt bare er en placebo. Og jeg vet at selvom det ikke er umiddelbart farlig med såpass lav dose over relativt kort tid, så tukler jeg med kroppen min og over mange måneder og år vil jeg sakte men sikkert skru av min egen produksjon og brenne alle broer tilbake til en selvdreven skjoldbruskkjertel.
Jeg vet at jo lenger jeg går inn i medisineringen for å finne den "rette" dosen, jo vanskeligere vil veien tilbake bli dersom det viser seg at medisinen ikke løser det for meg.
Har lyst å lufte disse tankene for legen, men er redd fordi jeg tror det vil vippe pinnen hans og han tar meg av medisinering (han var jo ikke akkurat villig til å begynne med...)

Så hva tror dere? Har dere viten om hvor lang tid det faktisk tar før thyreodeas egenproduksjon begynner å nedreguleres betydelig, når man går på medisin? Ville likt å vite "hvor mye tid jeg har" til å teste ut dette, uten å ramme kroppens naturlige funksjon...Og ville dere, med den effekten jeg har beskrevet (som tross alt er ganske vag..), trodd det var verdt å fortsette på medisin? Føler at det er som å stå ved to dører, bak den ene så er det gjenvunnet helse og livsglede ved å fortsette med medisinering, bak den andre komplikasjoner og drit som følge av feilmedisinering...Vet bare ikke hvilken dør som vil åpne seg for meg i lengden.

Håper noen kunne kommet med noen innspill, veldig usikker for øyeblikket!

Et spørsmål til forresten...

Merker typisk at jeg som regel føler meg VESENTLIG best om morgen tidlig på dagen, ikke lenge etter at jeg har tatt pillen...Denne formen begynner gjerne å dabbe veldig ut på kveldingen, og sent på kveld har jeg lite energi til å gjøre noe som helst...Vet ikke om dette kan gi en eller annen indikasjon på virkningen av medisinen, om det kan si noe om effekt eller gi et vink ift justering av dose/timing..? Det skal sies at jeg hadde det slik før jeg begynte på medisin også (energi på morgen, slapp om kvelden), men dette er antakelig blitt enda mer markant etter medisinen...Er dette noe som er vanlig?

Hei og velkommen hitvink11

Du har alle symptomer på lavt stoffskifte og du føler deg bedre av 50 mg levaxin. Det forteller meg at du må opp på medisin dosen.Når jeg brukte levaxin gikk jeg på 100 til 125 mg.

Før fikk alle naturlig thyroid ut fra symtom bilde. Ikke først å fremst etter blodprøver. De finnes stoffskifte sykdom som mås sees i sammenheng med symptomer og ikke først å fremst blodprøver. Jeg har ikke kunnskap nok til å tolke dine prøver. Men jeg vet av egen erfaring å medisinere ut fra symtomer.

Nå håper jeg at andre kan komme med vettuge innspill når det gjelder din redsel for å bygge ned kjertelen. Jeg har en bestemt oppfatning at du må få stor nok dose først og over noen mnd. Etter ca 2.5 mnd vet du når du er på riktig dose. Kroppen vår har en egen evne til å reparere seg selv. Men har du lav produksjon av stoffskiftehormoner, da er det medisin. Syntetisk eller naturlig Thyroid.

Diskuter dette med legen og så håper jeg flere kan komme på banen her inne.help1 Det er ingen grunn til å gå rundt å være 20 år og syk. Alt godt til deg.vink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Jacob

..
Og jeg vet at selvom det ikke er umiddelbart farlig med såpass lav dose over relativt kort tid, så tukler jeg med kroppen min og over mange måneder og år vil jeg sakte men sikkert skru av min egen produksjon og brenne alle broer tilbake til en selvdreven skjoldbruskkjertel.
Jeg vet at jo lenger jeg går inn i medisineringen for å finne den "rette" dosen, jo vanskeligere vil veien tilbake bli dersom det viser seg at medisinen ikke løser det for meg.
..
Så hva tror dere?
Har dere viten om hvor lang tid det faktisk tar før thyreodeas egenproduksjon begynner å nedreguleres betydelig, når man går på medisin?
Ville likt å vite "hvor mye tid jeg har" til å teste ut dette, uten å ramme kroppens naturlige funksjon.

..

---

Det er en myte at ved bruk av Levaxin så vil
skjoldkjertelhormon-produksjonen vil skru seg av /
man brenner alle broer tilbake til en selvdreven skjoldbruskkjertel.

I Anisas tråd Atrofi af skjoldbruskkirtlen pga. thyroid-mediciner? kan du finne mange referanser
(klikk på den blå firkanten så blir du sendt til Anisas tråd):

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

..

Der en del (for)domme knyttet til medicinering med thyroid-hormoner og den vigtigste er, at man helst skal medicinere mindst muligt for at beskytte skjoldbruskkirtlens restfunktion og/eller at skjoldbruskkirtlen skrumper (atrofi). Det betyder at man enten undermedicinerer eller ikke medicinerer, fordi man mener at medicineringen fører til at kirtlen skrumper helt væk.

Det er der ikke enighed om blandt lægerne, men læger med tro på at kirtlen skrumper er i flertal. Man påstår at det kan påvises efter mange års medicinering, uden dog at bekymre sig om, at kirtlen har allerede i forvejen været syg og at thyroid-mediciner kan ikke behandle en syg kirtel og gøre den rask. Thyroid-mediciner bruges til at erstatte de manglende hormoner i kroppens stofskifte. Ikke til at helbrede en syg skjoldbruskkirtel.

Ved at begrænse hormontislkud vil man beskytte skjoldbruskkirtlen ved at ofre hele resten af kroppens stofskifte. Hvor smart er det?

Når man spørger endokrinologerne forsamlet i International Hormone Society (IHS) om hormonbehandlingen definitivt afskaffer skjoldbruskkirtlens egen funktion bliver der svaret: "Nej, efter ophør af behandling med hormontilskud genindvinder thyreoidea-aksen sin oprindelige tilstand indenfor 2 til 3 uger, i gennemsnit."

..

---