Norsk forskning på slitne binyrer! "Kortisolets stressende rolle"

Psykolog og doktorgradsstipendiat ved NTNU, Henrik Børsting Jacobsen:

http://www.abcnyheter.no/nyheter/hel...ressende-rolle

" Ved å utsette allerede stressede personer for stress, vil jeg finne ut om de reagerer annerledes på stresspåvirkning enn andre. Teorien min er at stress over tid kan slite ut kortisolresponsen, sier Jacobsen. [......]
– Kroppens balansering av kortisolnivå skifter, vi «girer opp». Teorien min er at disse menneskene ikke vil produsere nok kortisol i stressede situasjoner, noe som kan gjøre det vanskeligere å takle stresset. En manglende kortisolrespons kan være et tegn på at kroppen er utslitt. Finner jeg en sammenheng mellom kroppens kortisolproduksjon og nedsatt evne til å takle påkjenninger, vil det være en verdensnyhet, sier han."


...En verdensnyhet vi kjenner så alt for godt til, men så fantastisk med forskning på området!

Jeg er glad for å slippe å delta i den stressende undersøkelsen, jeg vet hva resultatet ville blitt :lol:

Men flott at noen forsker på dette vi vet så mye om av egen erfaring

Vel - kanskje våre norske "eksperter" vil tro på det dersom det er en norsk ekspert som slår det fast?
Eller vent, misunnelse var den norske folkesykdommen, ja... om denne forskeren finner ut at man kan "slite ut" binyrene (eller bruke opp alt av råstoff som skal til for at binyrer og kropp skal tåle stress) så kan man være rimelig sikker på at det norske fagmiljøet vil gjøre alt for å skyte resultatene i senk. (Og fortsette å sende ME-syke på trening.) :sad:

Ja, jeg er dessverre i det mest pessimistiske hjørnet i dag. (Hvor mange leger selv i Bergen mener at kortisol best kan måles i spytt?)
//Går og leter etter optimismen.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av smgj

Vel - kanskje våre norske "eksperter" vil tro på det dersom det er en norsk ekspert som slår det fast?
Eller vent, misunnelse var den norske folkesykdommen, ja... om denne forskeren finner ut at man kan "slite ut" binyrene (eller bruke opp alt av råstoff som skal til for at binyrer og kropp skal tåle stress) så kan man være rimelig sikker på at det norske fagmiljøet vil gjøre alt for å skyte resultatene i senk. (Og fortsette å sende ME-syke på trening.) :sad:

Ja, jeg er dessverre i det mest pessimistiske hjørnet i dag. (Hvor mange leger selv i Bergen mener at kortisol best kan måles i spytt?)
//Går og leter etter optimismen.

---

Jeg kan godt forstå, hvad du mener, smgj. Sådan har jeg det også oftere end jeg bryder mig om. Det værste er dog, at lægestanden internt er lige så fordømmende over læger med praksis, som går imod den enkelte læges "overbevisning", som den samlede lægestand er overfor det som kommer fra ikke-læger. Når den pågældende "overbevisning" deles af flere læger, begynder det som kommer fra andre læger blive kaldt for "useriøst" eller endda "kvalsalveri".

Det betyder, at uanset kendsgerninger, uanset "tørre tal", uanset bekræftende udsagn og endda bekræftende forskning - er der intet at stille op imod de "overbeviste" lægers blokering af det som er nyt for dem. Der har været forskning om, hvor længe er resultater af ny forskning om at nå igennem til lægeklinikker i den vestlige verden, dvs. begynder at gavne patienterne. Man var nået frem til konklusionen, at i heldigste tilfælde er ny forskning 17 år om at blive benyttet i praksis, mens for en stor del, kommer den aldrig i anvendelse.

Håbet om anerkendelse af forskningsresultater, bliver ikke stærkere, at dette projekt (tak Rosin hjerte1 ) ledes af en.... psykolog. sur11 Og dette uanset at hovedparten af den moderne medicin hviler på forskning og opdagelser begået af ikke-læger. Det var urmagere, kemikere og ingeniører vi kan takke for, at der overhovedet findes moderne medicin. Lægernes eget hovmod og urealistisk (nok en gang) overbevisning om eget vidensniveau - stiller sig direkte i vejen for, at de overhovedet kan finde nye veje til behandling af genstridige lidelser.

Hei! Her kommer en oppdatering på dette forkningsprosjektet xx9

Dette BØR leses!


I Adressavisen fredag 20.september 2013 kom jeg over en artikkel: "Kroppen nekter langtidssykemeldte å takle stress". Denne finner jeg ikke på nett, men her kommer noen utdrag:


"En frisk person får økt energi i en stressituasjon. En langtidssykemeldt føler slitenhet, angst og spenning. Det viser de føreløbige resultatene fra en ny studie, som er gjennomført på Hysnes helsefort i Hasselvika, i samarbeid mellom NTNU og St.Olavs Hospital. Kroppen setter hjernen til en frisk person i stand til å takle stress ved å øke produksjonen av stresshormonet kortisol. Den nye studien viser at langtidssykemeldte ikke øker kortisolproduksjonen i samme grad. Dette gjør dem dårligere til å mestre stressituasjoner.

Hos friske personer øker kortisolproduksjonen med mellom 200 og 500 prosent i en stressituasjon, for så å senkes til normalt nivå. De langtidssykemeldte vi testet hadde gjennomsnittlig ti ganger så lite økning sammenlignet med friske mennesker i en stressituasjon. De hadde heller ingen nedgang etter testen. Dette viser at de vi testet ikke evnet å reagere som friske personer, forklarer psykolog og doktorgradsstipendiat Henrik Børsting Jaconsen.


Bekrefter kjent stressteori
Det er han og sju andre medforfattere, blant dem hovedveileder Tore Stilnes, som står bak forskningen. -Jeg hadde aldri trodd at resultatene skulle være så tydelige. Den aneskjente professoren Birgitte Kudielka hadde en teori om at det kunne være slik, men hun har aldri testet det gjennom forskning, sier Jacobsen.
[....]

Jacobsen tok i bruk en internasjonalt anerkjent stresstest for å sette de sykemeldte i en stresset situasjon. -Dette er den eneste testen i verdenssammenheng som garantert lager en stressitasjon hver gang den gjennomføres, sier han. Under testen ble deltakernes produksjon av kortisol målt ved hjelp av spyttprøve. Det er ved å sammenligne prøveresultatene fra langtidssykemeldte, med resultater fra friske personer, som har tatt samme testen, at Jacobsen har kommet fram til resultatene. -Vi har et godt sammenligningsgrunnlag. Denne stresstesten er gjennomført på flere tusen friske personer i 50 land de siste 20 årene. Vi har sammenlignet resultanene med resultatene fra 87 langtidssykemeldte på Hysnes, forklarer han.


Vil finne stressbehandling
Jacobsen skal forske videre i håp om å finne årsakene til de store forskjellene. Han sier et sentralt element vil være å sammenligne variasjonene i bestemte gener hos friske og langtidssykemeldte. -Et mål vil være å finne og tilrettelegge behandling, som kan få langtidssykemeldte tilbake i arbeid. [....]

De langtidssykemeldte som gjennomførte testen ved Hysnes helsefort, hadde enten kroniske smerter, kronisk utmattelse, depresjon, eller angstlidelser. Mange hadde flere av lidelsene. Jacobsen mener det er spesielt oppsiktsvekkende at fraværet av økt kortisolproduksjon i en stressituasjon, var like fraværende hos alle, uansett hvilken lidelse som plaget dem. -Resultatet viser at stressresponsen til alle var skadet. Den fremste reaksjonen på forstyrret kortisolrespons er mangel på energi. Dette kan sammenlignes med overtrente toppidrettsutøvere eller folk som har blitt utsatt for stress gjentatte ganger, sier han. Jacobsen skal presentere forskningsersultatene på Forsker grand prix neste uke.


Syk av å være sykemeldt?
Stressforsker Annette Harris ved Universitetet i Bergen beskriver funnene i studien som veldig viktige. -De samsvarer med vår stressteori. Dette er imidlertid første gang det er påvist manglende stressrespons ved bruk av Trier test hos en gruppe sykemeldte, som har ulike typer lidelser. Jeg antar at det også er viktig for de som står utenfor arbeidslivet og ofte rapporterer som stor belastning, at det blir påvist at deres stressaktiveringssystem ikke reagerer normalt, sier hun.

Professor Petter C. Borchgrevink ved Smertesenteret på St. Olavs er medisinsk fagansvarlig ved Hysnes helsefort, der forskningen ble gjennomført. Han er overrasket over at fosrkningsresultatene er såpass tydelige. -Vi forventet at de med uttalt utmattelse ville ha en sykelig stressrespons. Det er derimot oppsiktsvekkenede at resultatene var så tydelige, uansett hvilken lidelse brukerne hadde. Vi må undersøke om langtidssykemeldte blir sykere av å gå sykemeldt over tid, forklarer Borchgrevink."



Og her er en annen artikkel fra Adressavisen 5.februar 2013 (samme tema):

http://www.stolav.no/StOlav/Avdeling...205.2.2013.pdf

Et utdrag: "– Det er normalt at kroppen overproduserer kortisol i en stressende situasjon. En overproduksjon av stresshormonet gir kroppen energi til å takle stress.
En hypotese, som har eksistert siden 1950-tallet, går ut på at personer som lider av utmattelsessyndromer, ikke klarer å produsere nok kortisol i stressende situasjoner. Dermed får ikke kroppen hjelp til å takle stresset, forklarer Jacobsen. Ingen forskere har så langt klart å bevise sammenhengen mellom kroppens kortisolproduksjon og nedsatt evne til å takle stressende situasjoner. Det håper imidlertid psykolog Jacobsen å kunne gjøre.
– 87 langtidssykmeldte har så langt gjennomført to tester. Jeg jobber nå med å sammenligne normale kortisolproduksjon med nivået under testene. Dette settes også opp mot brukerens symptomer eller plager. Måten vi gjennomfører testene på, og gruppen vi tester, er uansett en verdensbegivenhet. Klarer jeg å finne en sammenheng, vil det være en internasjonal nyhet, sier han."


Jeg synes dette er fantastisk!! Tenk om "slitne binyrer" etterhvert kan bli en anerkjent diagnose som fastlege har i det minste HØRT OM! ...Så er det jo litt fint å få bekreftet det mange av oss vet om og kjenner på kroppen. Det synes iallefall jeg ;)

At langtidssykmeldte blir sykere over tid av å være sykmeldt, blir ikke det litt søkt? Jeg kan se at det å være sykmeldt over tid kan være stigmatiserende. Du blir satt utenfor et fellesskap, opplever med rette eller urette at du blir plassert av andre i en bås du kanskje ikke opplever som riktig (Du blir stemplet som lat, snylter på samfunnet, en som ikke gidder, du kunne tatt deg sammen som alle andre osv).

MEN: Det er noe som ligger under, det er en grunn til at kortisolet i første omgang ble lavt, og fortsetter å være lavt. Hva satte hele kjedereaksjonen i gang? Hvorfor ble kortisolet lavt? Hvorfor forblir det lavt? Hvorfor kom de somatiske sykdommene?

For meg var det gjentatte traumer i barndommen som satte i gang denne kjedereaksjonen.

Det er veldig fint at dette forskes på. Men det plukkes ut en bit av uten å se på helheten. Jeg kjenner at dette irriterer meg. Det blir uhyre overfladisk. Når du ikke får det grunnleggende HVORFOR? som ligger bak blir det hele bare hengende i løse lufta. Jeg håper at neste norske forskning setter søkelys på hva som ligger bak det lave kortisolet. Forskning om dette med hva som ligger bak lavt kortisol kan man finne referanser til i bøkene til nevrologen Robert C. Scaer, "The body bears the burden" og "Trauma Spectrum"