Tenåringer med hypothyrose og skole

Hei :)

Er ny her inne, og fant siden da jeg litt desperat lette etter informasjon og erfaringer med barn som har hypothyrose i skolealder.

Har en sønn på 13. Han fikk diagnostisert hypothyrsose for ca 4 år siden.

Desverre har jeg en mistanke om at han har hatt det ihvertfall store deler av livet, om ikke alltid. Jeg hadde hypothyrose før ett år før jeg ble gravid, men da dette normaliserte seg uten medisin og jeg ikke fikk informasjon om at dette kunne komme tilbake ( hadde ingen kunnskap om sykdommen og ante ikke egentlig hva det var heller) så sjekket jeg ikke dette mer. Ikke før etter jeg hadde fått sønnen min og kjente igjen symptomene.

Sønnen min hadde avvik på føllingsprøven så vi måtte ta ny. Hørte ingenting på denne, noe som skulle da bety at alt var i orden. Har fått alle papirer fra sykehuset bortsett fra akkurat føllingsresultatene så vet ikke hva de var. Men vil jo tro de var normale. Han har ihvertfall hatt en del plager og sånt som jeg nå i ettertid ser i sammenheng med stoffskifte. Han var mye plaget med magen fra 2 årsalder, dette varte i mange år. Han har talefeil, var vanskelig å amme og begynte tannfellingen sent. Han var ett "snilt" barn som var rolig og enkel osv..

Ihvertfall så tok jeg han til lege for 4-5 år siden og det ble konstantert lavt stoffskifte. Har som sagt dette selv og så på symptomene hans. Sliten, tiltaksløs, "lat" osv.. Prøvene bekreftet mistanken, men behandlingen ble ikke startet opp fordi de ville se om dette ordnet seg selv osv. Tok ett par år tror jeg, før jeg sa at nå var det nok, gutten måtte få medisin. Han har etter dette vært å tatt ul av kjertelen, den så bra ut.

Han tar nå 50 mikrogram 4 dager i uken og 75 mikrogram 3 dager i uken. Han har nå endel symptomer, vanskelig å skille fra "tenåringstendenser" og stoffskifte syns jeg.. Andre som har erfaring? Er jo forsåvidt vanlig at tenåringer er trøtte osv..

Det jeg lurer på ifh til skolen er om det er andre som føler at det er vanskelig å få lærere til å forstå eller huske på at barnet har en sykdom? Jeg føler at han blir sett på som litt lat, slapp osv. Får hele tiden tilbakemelding om varierende arbeidsinnsats, perioder med dårlig konsentrasjon, lite engasjert i perioder osv..

Fikk senest idag beskjed om at han hadde lagt hodet ned på pulten og "sov" i en time.. Blir litt usikker selv på om man skal knytte dette til dårlig oppførsel eller rett og slett en sliten gutt.. Skal selvfølgelig få han til legen igjen, men jeg lurer på om det er andre som sliter med det samme? Føler så ofte at han er en flott gutt med så mange sider av seg selv han ikke får vist frem på grunn av at han virker likegyldig, stille, negativ osv...

Hadde vært interessant å hørt om andre med barn med hypothyrose opplever at barna deres kan bli oppfattet slik? Skal selvfølgelig ta en prat med skolen, men har som sagt fått de samme tilbakemeldingene i mange år. I samtalene sitter jo sønnen min sammen med oss, og jeg vil ikke at det skal være fokus på sykdom slik at han føler at han kan bruke det som en unnskyldning så tenkte snakke med lærer uten han tilstede. Erfaringer?

Dette høres veldig ut slik som datteren min har vært / er i dårlige perioder. Hun begynte på Levaxin i fjor sommer, du kan lese mer om det i tråden om det - ligger nederst under innleggene mine.

Andre skoleåret på videregående ble mer eller mindre spolert av stoffskiftesymptomene, men hun fikk hanglet seg gjennom med mye fravær. Var mye trøtt og uopplagt på skolen, og kom av og til hjem og fortalte at hun hadde sovna på pulten. Med Levaxinen er det mye som går bedre, men helt problemfritt er det ikke. Som du sier, er det vanskelig å skille hva som er vanlig tenåringstrøtthet og hva som er stoffskiftesymptomer. Men jeg synes det høres ut til at sønnen din ikke er optimalt behandlet - hvordan ser blodprøveresultatene hans ut?

Jeg synes det høres fornuftig ut å ta en prat med læreren, uten at sønnen selv er til stede! Det er viktig at de som har med han å gjøre på skolen vet at det er en grunn til at han er trøtt, uopplagt og tiltaksløs - og at han ikke bare er "giddelaus"!

Det kan også være lurt for dere å vite om at det er mulig å søke opptak til videregående skole på spesielle vilkår, grunnet stoffskiftesykdommen. Trøtthet og uopplagthet påvirker skoleresultatene negativt, så hvis du vil være sikker på at han kommer inn på det han vil, er det lurt å skrive en søknad og legge ved legeerklæring til inntakskontoret i fylket. Snakk med rådgiver på skolen, når det begynner å nærme seg!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av AdAdAs

Ihvertfall så tok jeg han til lege for 4-5 år siden og det ble konstantert lavt stoffskifte. Har som sagt dette selv og så på symptomene hans. Sliten, tiltaksløs, "lat" osv.. Prøvene bekreftet mistanken, men behandlingen ble ikke startet opp fordi de ville se om dette ordnet seg selv osv. Tok ett par år tror jeg, før jeg sa at nå var det nok, gutten måtte få medisin. Han har etter dette vært å tatt ul av kjertelen, den så bra ut.

---

"Prøvene bekreftet mistanken, men behandlingen ble ikke startet opp fordi de ville se om dette ordnet seg selv" ? Kort og godt: idioter! "Vente og se" holdningen, når moderen har haft hypothyreose "ett år før jeg ble gravid" og "dette normaliserte seg uten medisin" ? Det er kun undtagelsesvis at hypothyreose "normaliserer seg uten medisin", medmindre hypothyreosen er opstået af andre årsager end skjoldbruskkirtel-relaterede, men det ved ingen, når man ikke følger op på det med regelmæssige kontroller. I stedet har de bare "arkiveret" dig! :sad:

En god nyhed er, at der ikke var tegn på autoimmun destruktion af kirtlen. AdAdAs hjerte1 Du trænger til at læse dig op i jod og jodmangel. Og det kan kun gå for langsomt! En ekstrem lærerig artikel om jod kan læses her og ellers underforummet Skjoldbruskkjertel og jod

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av AdAdAs

Han tar nå 50 mikrogram 4 dager i uken og 75 mikrogram 3 dager i uken. Han har nå endel symptomer, vanskelig å skille fra "tenåringstendenser" og stoffskifte syns jeg.. Andre som har erfaring? Er jo forsåvidt vanlig at tenåringer er trøtte osv..

---

Ja, og alle kvinder over 45 er forsåvidt trætte pga. overgansalderen, og derfor behøver ikke blive udredt for hypothyreose - er en almindelig holdning blandt læger.

Det er ganske legitimt at en teenager bliver hyppigt træt, men en sund teenager bliver også ret hurtig restitueret. Disse ret voldsomme udsving i energiniveauer hos teenagere er normale, men... hvis en teenager ikke kan blive trætheden kvit, og er mere eller mindre konstant træt i varierende grad, og aldrig helt udhvilet - er dette ikke normalt! Set i dette lys - hvis lægen gentagende gange gemmer sig bag tenåring-undskyldningen" og nægter at udrede nærmere - skift læge og bliv ved med at skifte, til du finder en der tager sig selv som læge seriøst, og tager sit job på alvor.

Din søn er undermedicineret og har været det altid, foruden at han slet ikke fik nogen medicin i to år efter diagnosen, der nok var allerede meget forsinket. Vil du vide hvor meget medicin han burde var blevet behandlet med, i forhold til de forskellige alderstrin, læs denne: Retningslinjer for dosering av levotyroksin ved lavt stoffskifte hos barn

Kære AdAdAs hjerte1 Fjern fluor-tandpasta og andre fluorholdige tandplejemidler fra din søn. Du er også nødt til at forhindre div. tandbehandlinger med fluor. Rosiner og sort the bør også cuttes. Fluor blokerer for jod i kroppen. Prøv også at fjerne de såkaldte "sunde" flerumættede planteolier fra familiens kost. Bestanddele i disse olier virker både inflammatorisk (meget energikrævende for kroppen) OG udvasker jod fra kroppen. Om thyreoidea-blokkerende effekt af fluor kan læses i underforummet Skjoldbruskkjertel og fluor, og om planteoliers goitrogene effekt kan man læse om via tråden om planteolier.

Det er en svær sag for en forælder at handle på... Vi er jo vant til, at man går til læge med småbørn, og at lægen vaccinerer, behandler for de almindelige børnesygdomme osv. Vi er vant til betro lægen vores børn, fordi vi regner med at lægen ved hvad han gør. Men det gør lægen altså ikke altid, og da slet ikke når det kommer til pediatrisk hypothyreose.

Vores skandinaviske læger kan slet ikke skelne mellem hypothyreose hos voksne, hypothyreose hos gravide, hypothyreose hos mænd, hypothyreose hos kvinder og... hypothyreose hos børn. Så selv om alle disse typer af hypothyreoser kræver forskellig tilgang til både diagnose og behandling - udreder og behandler skandinaviske læger alle over en kam. Ens og unuanceret.

Den eneste måde for en forælder, at hjælpe sit hypothyroide barn på, er at forældrene selv læser sig op i denne sygdom, så de er bedre forberedt på at kunne vurdere lægens indsats som rette eller forkerte. Man skal lissom føde et hypothyroid barn to gange: den første gang ved fødslen når barnet får et liv, og den anden gang - når barnet bliver syg og behandlingen skal overvåges - for at barnet overhovedet skal have lov til at have et liv.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Bettie B.

Jeg synes det høres fornuftig ut å ta en prat med læreren, uten at sønnen selv er til stede! Det er viktig at de som har med han å gjøre på skolen vet at det er en grunn til at han er trøtt, uopplagt og tiltaksløs - og at han ikke bare er "giddelaus"!

---

Enig med Bettie. hjerte1

Krydser fingre for dig og din søn. hjerte1

Takk for gode råd :wink:

Var litt redd for å bare få tilbakemeldinger på at det er oppførselen til gutten og vi som foreldre som burde gjøre en bedre jobb osv. Er gjerne sånn jeg har følt det før når jeg prater med folk.

Han oppfører seg stort sett bra, og er en flott gutt. Selvfølgelig er jeg jo ikke objektiv, men han er en reflektert ung mann med mange fine holdninger og meninger. Dette har han også fått tilbakemelding på både hjemme og også på skolen. Men desverre så er det dette at formen svinger, så i perioder hvor han virker ganske fjern, distrè og sliten, så kommer anmerkninger for glemte lekser, glemte bøker, ukonsentrert i timene, lite aktiv og varierende arbeidsinnsats.

Vi følger han godt opp med leksene og pakking av skolesekk, medisinering og søvn osv. Men samtidig er han veldig aktiv og trener mye, og drømmer om å drive med favorittidretten sin også som voksen :p Syns det er fint at han er målbevisst, men innimellom så er det et stort gap mellom det han ønsker og det han klarer å prestere. Samtidig som han skal lære mye nytt på skolen, og vil utvikle seg innenfor idretten sin, så skal han jo også være sosial. Er jo kjempeviktig at han har overskudd til å være med venner og bygge opp sosial kompetanse. Så derfor syns jeg i perioder synd på han når jeg ser at han streber etter noe han sliter med noe han ikke helt selv forstår hvorfor blir så tungt.

Det er i disse periodene jeg føler på at han blir sett på som negativ, sur og likegyldig. Og det virker på meg som om andre voksne, da spesielt lærere, lar seg provosere litt og ikke helt har forståelse for sykdommen og kan se litt " i mellom fingrene" på at han ramler litt ut av undervisningen og ikke er så konsentrert. Han er ingen bråkmaker i klassen, men blir lett ukonsentrert dersom det er andre som bråker og fokuset flyttes da over på det.

Dette straffes han jo for på skolen, og det forventes at vi som foreldre skal ta tak i dette. Jeg mener jo at hovedproblemet må være at noen starter å bråke og gjør andre elever ukonsentrerte. Det jobbes jo sikkert med disse også, det er jo ikke noe jeg får informasjon om siden det ikke er mine barn. Men blir til at jeg overser noen av tilbakemeldingene jeg får fra skolen da jeg føler at det blir så mye "pirk" som ikke burde vært reagert på til slutt.. om dere skjønner hva jeg mener.. :roll:

Tak for svar, AdAdAs vink11

De fleste problemer og omgivelsernes reaktion, som du beskriver, stammer jo fra at din søn er syg, og at han er underbehandlet. Det gælder om at få ham bedre behandlet og det kan han ikke blive uden at du gør et forsøg på at hans behandling bliver forbedret. Du kan gøre en del selv på hjemmefronten, og resten skal tilkæmpes hos lægerne. Det er dette, som vores kommentarer gerne skulle hjælpe dig med.

Har du så nogen kommentarer til alt det, som Bettie og jeg har skrevet til dig?

Generelt bemærket (ikke henvendt til dig), er det ret forbløffende (og deprimerende), at største parten af forældre (til hypothyroide børn) der har klaget deres nød på forummet, var ikke specielt nemme at komme i dialog med, når talen kom på, at tabletbehandlingen ikke var nok til at få deres børn i bedring. Specielt ikke med alt for lave doseringer af Levaxin og da slet ikke, når vi har talt om omlægning af kosten til ikke-goitrogen, fluor-fri pasning af tænder, og om jod. Da forsvandt forældrene fordi deres tro på lægerne, og på tabletterne, og på statens kostråd var langt stærkere end deres frygt for børnenes fremtid og helbred.

Det er nok sket i så mange tilfælde, fordi disse forældre, ligesom lægerne - ikke har fattet alvoren og anede ikke hvordan det er selv at have denne sygdom. Jeg håber at det bliver anderledes med dig, AdAdAs. Du er jo allerede uheldig at have haft hypothyreose i 16 år.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Tak for svar, AdAdAs vink11

De fleste problemer og omgivelsernes reaktion, som du beskriver, stammer jo fra at din søn er syg, og at han er underbehandlet. Det gælder om at få ham bedre behandlet og det kan han ikke blive uden at du gør et forsøg på at hans behandling bliver forbedret. Du kan gøre en del selv på hjemmefronten, og resten skal tilkæmpes hos lægerne. Det er dette, som vores kommentarer gerne skulle hjælpe dig med.

Har du så nogen kommentarer til alt det, som Bettie og jeg har skrevet til dig?

Generelt bemærket (ikke henvendt til dig), er det ret forbløffende (og deprimerende), at største parten af forældre (til hypothyroide børn) der har klaget deres nød på forummet, var ikke specielt nemme at komme i dialog med, når talen kom på, at tabletbehandlingen ikke var nok til at få deres børn i bedring. Specielt ikke med alt for lave doseringer af Levaxin og da slet ikke, når vi har talt om omlægning af kosten til ikke-goitrogen, fluor-fri pasning af tænder, og om jod. Da forsvandt forældrene fordi deres tro på lægerne, og på tabletterne, og på statens kostråd var langt stærkere end deres frygt for børnenes fremtid og helbred.

Det er nok sket i så mange tilfælde, fordi disse forældre, ligesom lægerne - ikke har fattet alvoren og anede ikke hvordan det er selv at have denne sygdom. Jeg håber at det bliver anderledes med dig, AdAdAs. Du er jo allerede uheldig at have haft hypothyreose i 16 år.

---

Hei igjen :wink: Takker for gode råd :)

Har hørt nevnt noe tidligere i forhold til fluor, spurte tannlegen om dette da tannlegen mente han måtte ta fluor pga hull i tennene. Tannlegen mente at dette ikke var korrekt. Spurte også egen tannlege da jeg selv var, og fikk samme svar. Har spurt om lege om d kan være lurt å ta jod, men fikk beskjed om at dette ikke var nødvendig.

Har ellers også vært innom helsekost for å høre om det er noen vitaminer/ mineraler som er lurt å ta i forhold til lavt stoffskifte, men det kjente de ikke til. Kom mest med piller som skulle øke forbrenning i forhold til vekt og for å ta vekk søtsug :mad:

Jeg har sett litt tidligere på nett om det er kosthold som er spesielt viktig i forhold til folk som har problemer med stoffskifte uten å funnet så mye som jeg har følt var seriøst.. Men ser det ligger linker inne på dette forumet i forhold til både jod, fluor og kosthold + + + så finner nok mye interessant her :D Syns det er veldig interessant.

Har også hørt med en som driver med akupunktur, og forstod det slik at det kan være behandlinger som kan hjelpe. Så tenker litt på dette åsså. Får bruker meg selv som forsøkskanin først kanskje :wink: Skal også bestille time hos barnelegen på sykehuset da det nå er lenge siden han har fått oppfølging derfra..

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av AdAdAs

Har hørt nevnt noe tidligere i forhold til fluor, spurte tannlegen om dette da tannlegen mente han måtte ta fluor pga hull i tennene. Tannlegen mente at dette ikke var korrekt. Spurte også egen tannlege da jeg selv var, og fikk samme svar. Har spurt om lege om d kan være lurt å ta jod, men fikk beskjed om at dette ikke var nødvendig.

---

Du kommer nok ikke uden om at skulle tage stilling til, om du tror på disse "eksperter", eller om du kan få dig selv til at tro mere på det du selv læser/lærer. Det er, trods alt du, som ser din søn hver dag.

Ja, held og lykke til dig og sønnen.

P.S. Det kan være meget lærerigt at læse tråden 3 millioner

Min erfaring er at om det er skjoldbruskkjertelhormoner som mangler, så er det ikke noe annet enn akkurat det som kan rette opp det hele.Akupunktur vil ofte være bortkastede penger. Jeg ville heller valgt en privat lege med et godt rykte på hypotyreose. Tilstrekkelig med medisiner kan gjøre en stor forskjell.

Hvordan er han etter gym? Er han sliten dagen etter, og dagen etter der? Eller kan han ha en gymtime og følge den på lik linje med de andre i klassen og ha det fint dagen etter? Om han er sliten dagen etter er min påstand at dosen er for lav. Du bør også vurdere om det går an å få testet ut T3 på barn, Liothyronin eller thyroid. hjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Min erfaring er at om det er skjoldbruskkjertelhormoner som mangler, så er det ikke noe annet enn akkurat det som kan rette opp det hele.Akupunktur vil ofte være bortkastede penger. Jeg ville heller valgt en privat lege med et godt rykte på hypotyreose. Tilstrekkelig med medisiner kan gjøre en stor forskjell.

Hvordan er han etter gym? Er han sliten dagen etter, og dagen etter der? Eller kan han ha en gymtime og følge den på lik linje med de andre i klassen og ha det fint dagen etter? Om han er sliten dagen etter er min påstand at dosen er for lav. Du bør også vurdere om det går an å få testet ut T3 på barn, Liothyronin eller thyroid. hjerte1

---

Han har gym på lik linje med de andre, og gjør d ganske bra. Han har tilsammen 5 treningsøkter i uken, inkludert gymtimene. I tillegg til at han er ganske aktiv ut over dette. Innsatsen under treningene varierer derimot, slik at i gode perioder gir han mye mer gass enn i dårligere perioder, slik som nå. Så det variere. Men det står ikke på viljen. Han er veldig glad i å trene, og dette er veldig viktig for han da dette er det han liker aller best, både på skolen og på fritiden..
Mener også at selve medisineringen på stoffskifte er alfa omega, men om kosthold og annet kan være med på å optimalisere formen slik at det blir minst mulig symptomer er jeg absolutt åpen for å kombinere behandlingen :wink:

Sitat:

---

Har ellers også vært innom helsekost for å høre om det er noen vitaminer/ mineraler som er lurt å ta i forhold til lavt stoffskifte, men det kjente de ikke til. Kom mest med piller som skulle øke forbrenning i forhold til vekt og for å ta vekk søtsug

---

Det bør nok tas noen blodprøver av han, hvis det ikke er gjort, for å sjekke verdiene på en del vitaminer og mineraler som pleier å ligge lavt når man har lavt stoffskifte. Det er først og fremst D-vitamin, vitamin B12, jern og ferritin, selen og sink. Mangel på disse kan også gi symptomer som minner om lavt stoffskifte.vink11