kreft i skjoldbruskkjertelen

hei alle sammen :wink: jeg er helt ny her, så har egentlig ingen oversikt over forumet. jeg fant en kul på halsen i november og var hos legen og tok noen blodprøver. Fikk time på strumaklinikken i Drammen etter ca 3 uker og fikk da konstatert kreft. Har egentlig hanglet veldig de siste 2 årene vonde ledd, svetting. svimmel osv. men har hele tiden hengt det på knagger som overgangsalder og div. det eneste som var fremhevet med en stjerne på blodprøvene det var tsh som målte 5.2 og det sier ikke meg noe videre. Samtalen med legen etterpå gikk som følger ; det er dessverre kreft vi mistenker papilær ? vi fant ingen lymfeknuter på halsen som det var spredning til ? kulen er veldig liten 1.2 cm ? jeg er ikke redd for livet ditt ? du skal inn til radiumhospitalet og ta hele skjoldbruskkjertelen + radiojod og medisiner resten av livet. det er vel ikke å undres over jeg er vettskremt. noen her som vet noe, kan eller har det samme selv

Hei knøtte hjerte1

Ikke rart du er redd! Men så vidt jeg vet, er kreft i skjoldbruskkjertelen ikke noe som er farlig. Har du googlet litt for å få informasjon?

Jeg fant dette:

Sitat:

---

Skjoldbruskkjertelkreft har vanligvis god prognose og anses av leger som enkelt å behandle.
Vanlig prosedyre er å fjerne skjoldbruskkjertelen og så behandle med radioaktivt jod. De
fleste blir friskmeldt etter noen måneder. Alle må ta tilskudd av tyroksin for resten av livet.
Mange er nødt til å holde et kunstig høyt stoffskiftenivå for å hindre tilbakefall av kreft.

---

Dette er bare et bittelite sitat vink11

http://www.oslo-universitetssykehus....rtelkreft.aspx

https://kreftforeningen.no/om-kreft/...kkjertelkreft/

På alle stedene jeg fant da jeg googlet står det det er sjelden at noen dør av kreft i skjoldbruskkjertelen hjerte1

Synes det er leit at legen ikke kunne informere deg litt bedre da du var der. Håper du har noen å snakke med om dette hjerte1

Hej Knøtte (og Vigdis hjerte1 )

Det kan være lidt svært at finde information skrevet på menneskesprog, så det er til at forstå nuancerne og fatte, at begrebet "kræft" ikke altid dækker over en dødsdom. Jeg har skrevet om det i tråden til Trude, som også var blevet skræmt af udsigten til en skjoldbruskkirtelkræft-diagnose:

Kræft i skjoldbruskkirtlen er sædvanligvis ganske fredelig (langsom), hvoraf den follikulære kan sprede sig udenfor skjoldbruskkirtlen og det er yderst langsomt og sjældent at det sker. Det samme gælder den medullære, der er den eneste kræftform i skjoldbruskkirtlen som kan være arvelig, men det forudsætter at den man har arvet anlægget efter, er nogen der også havde samme medullære kræft i skjoldbruskkirtlen. Den tredje form af kræft i skjoldbruskkirtlen er den papillifere, som kun "spreder" sig indenfor skjoldbruskkirtlen ved at danne flere selvstændige knuder. Der findes også enkelte andre typer af kræft i skjoldbruskkirtlen, hvoraf kun en enkel type (anaplastisk carcinom) er meget aggressiv i sin vækst-hastighed (uger), så den nærmest ikke kan overses og bliver derfor hurtigt bemærket, af selv en blind læge (sort of speech).

Strengt taget, behøver man kun frygte den sidste (anaplastisk) form for kræft i skjoldbruskkirtlen, fordi den ofte overhaler diagnosen, hvorimod de øvrige "klassiske" kræftformer enten spreder sig så langsomt så det tager mange år, eller blot spreder sig indenfor egen skjoldbruskkirtlen, og er derfor harmløs for resten af kroppen.

Jeg siger ikke at man skal tage let på denne diagnose, men blot siger jeg at i de allerfleste tilfælde er der slet ingen grund til at gå i panik, og da slet ikke - af den grund - at lade sin og familiens jule-december blive forpestet af frygten for at man skulle dø af denne sygdom.

Få hellere undersøg hvilken type af kræftceller de har fundet i din skjoldbruskkirtel. Er det den follikulære (den laaaangsomme)? Er det den medullære (den arvelige)? Eller er det den papillifere (som kun spreder sig internet i skjoldbruskkirtlen)? Og så tage evt. bekymringer derfra.... Ingen grund til at ødelægge sin sjælefred allerede nu. hjerte1

hei dere :p tusen takk for svar , jeg har jo sjekket alt selvførgelig som er å finne om dette. Legen sa at de mistenkte papilær og at de kunne ikke vite det sikkert før skjertelen er fjernet og den er analysert. huff lenge å vente på det kanskje :shock: jeg er redd helt klart for det er å nytt men jeg skal ikke la dette forpeste julegleden hos oss, julen vil kanskje bli den beste noen gang egentlig når man ser hvor skjørt livet er . Det er ikke å stikke under en stol at barna ble redde for mamman sin og det forstår jeg godt , men jeg pisker ikke opp den reddselen for dem hjerte1. jeg har jo lest her at det er medisinering etterpå som kan være tøff da tenker jeg slik at siden jeg er helt på bånn med stoffskifte allerede kan det bare gå oppover med meg da :D setter pris på all informasjon dere kan komme med herhjerte1

hallo igjen :wink: da jeg snakket med fastlegen min om blodprøven sa han følgene : du ligger nederst men innenfor normalen da viste tsh 5.2 vet ikke hva det helt vil si , men videre sa han at du har vært lavere før så nå har du jo økt ? jeg lurer igjen på ,det må da være lavt stoffskifte ?og ikke minst med alle de snåle vondtene jeg har , men nå er det jo konstatert kreft så da blir det ihvertfall gjort noe:mad:

Jeg har hatt papillær kreft i skjolbruskkjertelen i snart tre år, og er fortsatt ikke så flink med blodprøveresultater og slikt, men det er mange på dette forumet som er gode på det, og håper de svarer og forklarer deg mer om dette.

Det jeg ville si var egentlig to ting; du vil på sikt kunne leve ett helt normalt liv selv med den diagnosen du har, med unntak av daglig medisininntak og jevnlige kontroller, da helst blodprøver. Så det er all grunn til å skyve fra seg den dødsangsten som følger med en kreftdiagnose. Denne krefttypen er ingen "dramaqueen", men holder seg i bakgrunnen som en som en litt mer anonym veggpryd...

Likevel må du behandles, og det kan være ubehagelig, kanskje smertefullt i forbindelse med operasjon, og det å følge opp diagnosen både overfor helsevesenet og personlig vil sannynligvis ta mye fokus og krefter framover. Det er et kunststykke å ikke skremme de nærmeste for mye, men samtidig kunne dele litt av redselen og usikkerheten med noen, for den er tung å bære alene. Jeg strever med dette fortsatt, prøver å omfavne optimismen, men noen ganger kjennes alt mørkt og tungt...

Da jeg ble diagnostisert for noe år siden fikk jeg høre om hvor kjapt og greitt dette skulle gå, og jeg trodde at jeg skulle være ferdigbehandlet i løpet av ett halvt års tid. Det var ikke helt sånn i virkeligheten. Nå har jeg vært gjennom to operasjoner og tre runder med radiojod, og er fortsatt ikke kreftfri i følge blodprøvene, nesten tre år senere. Jeg prøver å ikke la dette forstyrre hverdagslivet for mye, men jeg kan fortsatt bli sint på meg selv fordi jeg var så naiv i begynnelsen. Det virker som om det bare er "best-case-scenario" det informeres om, og da oppleves et forløp som jeg har vært gjennom som en lang rekke skuffelser. Jeg vil ikke være utakknemlig, jeg vet at andre med kreft må gjennom mye verre behandling og med dårligere prognoser, men dette har vært vanskelig i perioder.

Jeg håper ikke dette blir for negativt for deg, men selv er jeg den typen som liker å være forberedt på at ikke alle nyheter er gode nyheter. Derfor ville jeg bare si at du kan spørre legen din litt om "worst-case-scenario" også, bare for å kunne bli gledelig overrasket noen ganger... :) Også papillær skjoldbruskkjertel-kreft kan ha et seigt og komplisert forløp. Jeg har hatt spredning til en 10-15 lymfekjertler i halsregionen, og de leter etter evt fjernmetastaser også, så det er mulig med spredning til f.eks. lungene, fordi man kan ha spor av skjolbruskkjertelvev i andre deler av kroppen.

Knøtte, bruker du medikamenter for lavt stoffskifte?

hei :) nei jeg har aldri fått noen medisiner for dette, har i grunnen aldri hørt noe om dette fra legen. Legen min sier at det har vært lavere før ? det har tydeligvis blitt tatt prøver helt fra 98 da jeg fikk mitt siste barn. Når jeg ser hvilke symtomer man kan ha på lavt stoffskifte må jeg si at dette har jeg hatt lenge. Nå må jeg på medisiner så da ordner det vel dette seg (håper jeg)