Fått svar på blodprøvene mine men
etter å ha tittet litt her inne anonymt noen måneder.
Jeg har lest så øyet blir både stort og sårt og jo mere jeg har lest, jo mer har jeg forstått att jeg burde burde komme meg til lege for å få sjekket stoffskiftet mitt.
Så hvorfor mistenker jeg det? Vel la meg se om jeg husker alt og får med noe av det ( jeg glemmer stort sett det meste for tiden og er hjelpesløs uten min 7ènde sans, mister jeg den er jeg ute og kjører... Jeg jobber på ett sykehjem for mennesker med demensdiagnoser og har i det siste fleipet med at "den neste plassen er min tror jeg"...)
Etter mitt siste svangerskap for to og ett halvt år siden var jeg trett, trett og trett, men hvem er vel ikke sliten, med to gutter i hus? Men når året var gått og permisjonen var over, var jeg fortsatt like trett. Så trett att jeg ikke orket å holde øynene oppe de formiddagene jeg hadde fri og en million ting jeg skulle gjøre før en event kveldsvakt. Jeg bare måtte sove en liiiiten time på sofaen, den ble fort til to og tre uten att jeg følte meg noe mere uthvilt av den grunn.
Tilslutt ble nesten mannen min irritert, "det må feile deg noe, du bør komme deg til legen, det er ikke normalt å sove så mye som du gjør"! sa han. Jeg stusset litt over det selv også, fordi jeg er stort sett kjent for å være den som alltid har den ekstra piffen og driven i hverdagen, men den var liksom forsvunnet som dugg for solen... Mens jeg ammet la jeg glemmingen på "ammetåken", men når jeg sluttet å amme da minstemann var 6 mnd måtte jeg finne på noe annet, så jeg påstod att "sånn er det når man jobber med demensdiagnoser" ironisk, men inne i meg, så skjønte jeg allerede da att noe stemte ikke inne i meg.
Mye av det dagligdagse var til tider uoverkommelige oppgaver som stadig hang over meg følte jeg og føler fortsatt. Bare det å stirre på klesvasken olmt i flere timer uten att den gikk noen steder, selv trappen opp og ned i vaskekjelleren var tung til tider, og jeg var like forbasket trøtt og ville helst sove...
Da kollegaer ringte for å høre om jeg ville være med på lønningspils bruke jeg lang tid på å finne på unnskyldninger som virket "troverdige" slik att jeg heller kunne være hjemme og hente meg inn. Kroppen kjennes rett og slett ut som om den har vært gjennom en tre dagers heisakule med alt for mye vin & øl, tidlig som sent.
Da mensturasjonen endelig kom tilbake var den plutselig forandret, fra å være fire dager hver 28 dag, var den nå ti lange dager med masse!!!! og kortere intervaller. Siden min mor også er sterilisert tenkte jeg att sånn er det vel kanskje da, men lot meg irritere av det, siden jeg lar meg irritere av det meste om dagen. Og da mener jeg alt. Mannen er helt oppgitt til tider stakkars, "du skal krangle om alt om dagen, hva feiler deg"? Stakkars mann som jeg er så glad i, han får ikke engang lengre gleden av å "hoppe i høyet" med konen sin han. Jeg orker ikke engang tanken... Innimellom fordi man føler "man må" for å holde kjærligheten varm for han, så han ikke skal føle seg oversett, men det stopper strengt tatt der. Huff og huff, att han gidder kan jeg tenke for meg selv de dagene jeg er litt "nede", for det har blitt noen av de dagene de siste to årene. Jeg føler meg trist inni meg på en rar måte, litt lei meg rett og slett og for ikke å snakke om grining, nesten til å le av, men desverre så er det sånn att jeg griner av alt! Hotell cæsar, nyheter, dårlige b filmer, 17 mai tog, snørrete unger, you name it, jeg sipper. "Hormoner" sier alle, man blir sånn når man får barn.
Man blir hvist mye når man får barn har jeg skjønt, men det rare er att jeg ble sånn etter barn nr to, selv om vi har hatt barn i ni år nå.
De siste ti kiloene fra svangerskapet kan jeg bare glemme å få vekk, jeg har prøvd alt fra kostendring kombinert med muskel og kardio trening, lavkarbo & ketolysedietter, vgs vektklubb, men det rikker seg en eller to kilo ned på to måneder, da er motivasjonen mistet og energien brukt opp og jeg ønsker bare å sove litt, en liten time eller kanskje tre, kanskje jeg orker mer da? Nope...
Etter å ha lest her inne, har jeg forstått det sånn att det er endel prøver man kan ta, sånn att jeg var i går på laben for å få tatt de, jeg fikk en rekvisisjon av vikarlegen under tvil. Jeg brukte laaang tid på å endelig få bestilt time hos legen og når jeg først tok mot til meg å ringte ble jeg så glad! For kontordamen var så hyggelig og jeg følte hun virkelig både så og hørte meg, "du må få tatt noen prøver du, for dette høres ikke noe ålright ut"!, men legen? "Njaaaaa, nå er vel strengt tatt du litt for ung, er du ikke"? "min helse, mitt ansvar, - jeg vil gjerne att du sender en rekvisisjon jeg" og etter mye om og men, så fikk jeg det.
Jeg glemte over halvparten av hva jeg skulle si, så jeg får håpe att "min" lege er tilbake neste gang. Når jeg og da nevnte for vikaren, att jeg syns det var så rart att jeg plutselig etter 1 & 1/2 år slutt med amming plutselig hadde fått melk igjen, dro han bare på skuldrene og tok seg ikke bryet med å svare engang. Det rare er att jeg fikk afipran for å stimulere til økt produksjon, da den nå som forrige gang var lik null nesten og nå, så lenge etterpå, så har jeg både melkespreng og lekkasjer. Men sånn er det vel å få barn det og?
Ifht til tempen, så har den alltid vært lav, jeg har en normaltemp på ca 35 og når jeg som liten ble lagt inn på sykehuset med smittsom hjernehinnebetennelse OG epiglotitt samtidig, holdt det på å gå riktig så galt siden ingen ville ta imot en unge som "bare" hadde temp på 37,5, så den har jeg ikke sjekket.
Jeg husket ikke hva det var legen hadde krysset av på dette skjemaet, men jeg slang på to kryss til selv jeg (hysj hysj...) det to underste på endikri(husker ikke reten av ordet...) i tillegg til jern, b12 osv.
Det hører også med til historien att jeg reker som en katt som feller vinterpels og neglene spretter for ett godt ord, huden er så tørr att den ser ut som skjellaget på en fisk, hjertet galloperer til tider så jeg kan nesten kjenne det spretter ut av brystet, fryser gjør jeg alltid og mens alle andre går i kortbukse, har jeg gjerne lange bukser og en cardigan i tillegg, musklene verker litt, men ikke mer enn att hvis jeg tar 800 mg ibux og 500 mg paracet, så kan jeg holde verken i sjakk noen timer, appetitten er vel som normal, noen ganger laber, men hvem har vel tid til å spise når man har barn? Hvertfall til normale tidspunkt.
Dette ble veldig langt ser jeg jo nå, men det var så hilma godt å endelig føle man får litt utløp for alt man bærer inni seg! Og jeg håper håper håper så inderlig att disse prøvene gir utslag på noe av alle de kryssa, hvis ikke blir jeg rådløs er jeg redd. For inni meg, så vet jeg jo att noe stemmer ikke og jeg har en gnagende følelse av ett eller annet er " i gjerde", men samtidig, så må jeg med hånden på hjertet si att innimellom, så kan man nesten "lese på seg diagnoser" om dere forstår? Hvis man titter på en sykdom, så har man alle symptomer på ett eller annet uten att det nødvendigvis behøver å være det av den grunn.
Men, når folk rundt meg reagerer så sterkt og jeg føler meg så uttafor som jeg har gjort de siste to åra, så må man jo bare ta tak i det.
Velkommen skal jeg være og takk for att du tok deg tid :)
Sv: Endelig fått registrert meg...
Hei, og velkommen inn! vink11 Håper du vil ha like mye nytte av forumet som jeg har hatt.
Ikke alle leger er like godt oppdatert på stoffskiftesykdommer, og det høres ut som om vikarlegen du møtte har forbedringspotensiale .... Han burde vite at det er relativt vanlig å få lavt stoffskifte etter fødsel, og det trenger ikke å være etter den første. For mange retter det seg heldigvis igjen, og går tilbake til normalt, men for en del blir det værende lavt, og man trenger medisiner. Det har tilogmed et navn; postpartum-thyreoiditt. Er du disponert for stoffskiftesykdom, kan svangerskap og fødsel være det som utløser sykdommen. Det er nok vanligst hos godt voksne, men heller ikke uvanlig hos yngre - jeg har en datter på 18 som har det.
På beskrivelsen din (du skriver godt! hjerte1) høres det jo absolutt ut til at det er mye som stemmer med lavt stoffskifte (hypothyreose). Sliten, nedfor, vektøkning, liten interesse for sex, tiltaksløs, lav kroppstemperatur, frossen, tørr hud ..... Du scorer ganske høyt på lista over typiske symptomer. Hvorfor ikke ta utskrift av det første innlegget ditt, der du beskriver hvordan du har det, og ta med til legen neste gang?
Flott at du sto på og overtalte legen til å ta blodprøver av deg! Du har rett til å få en utskrift av dem når de er klare. Hvis du vil, kan du legge ut prøvesvarene her, og få noen kommentarer på dem fra flere på forumet som har lang erfaring med å leve med dette.
Varme tanker til deg, håper det går oppover igjen herfra! hjerte1
Sv: Endelig fått registrert meg...
Hei, og velkommen hitvink11
Du skriver utrolig bra og forklarer hvordan det er og leve med lavt stoffskifte på en utrolig levende og treffende måtehjerte1
Håper du snart får tilbake din lege, for den vikarlegen høres ikke ut som han kan noe som helst om stoffskiftet iallefall.
Her i bygda må jeg vente på blodprøvesvarene i 2 døgn. Da henter jeg ut skriftelig kopi av prøvene, og tar vare på dem for og kunne følge med på ting og tang, rett og slett fordi det er en del leger der ute a la vikarlegen din.
Sv: Endelig fått registrert meg...
Fått svar på blodprøvene mine men
hva hjelper det vel bare med en utskrift fra legen (vikaren fortsatt...) når jeg ikke hve hva jeg ser på?
Jeg ser det er mange forskjellige ref.tall her inne på de samme prøvene, så jeg setter opp mine og jeg.
Dette var altså prøvene han rekviderte
eGFR ( 60-150) : > 60
S-ALAT ( 10-45) : 18
S-Albumin ( 36-48 ) : 44
S-Anti TPO ( 0-60 ) : 48 * denne er merket med stjerne pga kommentar fra laben, vikarlegen tok seg ikke bryet med å si noe, så jeg får ringe på mandag...
S-ASAT ( 15-35 ) : 12
S-Ferritin ( 10-200 ) :12
S-FT3 ( 3,5-6,5 ) : 5,1
S-FT4 ( 11,0-21,0 ) :12,8
S-HDL kolesterol ( 0,8-2,1 ) :1,5
S-Kalium ( 3,6-5,0 ) :4,1
S-Kolesterol ( 3,3-6,9 ) :4,2
S-Kreatin ( 45-90 ) :53
S-Natrium ( 137-145 ) :140
S-TIBC ( 49-83 ) :72
S-TSH ( 0,30-4,50 ) : 1,14
S-Vitamin B12 ( 170-650 ) :172
S-Vitamin D ( 36-106 ) : 21
Jeg aner ikke hva disse tallene betyr, men iflg damen på legekontoret ( vikarlegen hadde ikke tid til å ta meg imot, heller ikke snakke med med/forklare hva det betydde... ) så var prøvene mine "heeeeelt fine, men du kan jo kjøpe deg litt D vitaminer på helsekosten", hvilke lurte jeg på, siden det var lavt, jeg spurte også om hvor mye jeg skulle ta og hvor lenge, "Kan du ikke bare spørre de da, de vet sånt vet du".
Takk for det tenkte jeg og god helg til deg også.
Er det noen som kan tyde for meg og hva de forskjellige prøvene egentlig betyr? For jeg vet neimen ikke det engang, på forhånd tusen takk!
Sv: Fått svar på blodprøvene mine men
Helt fine... herregud er det mulig da...
Du har jo aaaalt for lavt B12, D vitamin og jern.. alle disse gjør at du føler deg i kjelleren..og når alle sammen er så lave er det jo ekstra ille..:shock:
Alle de andre prøvene er ikke jeg så god på å tyde ennå.. Fritt T4 er vel og noe lav, og det er jo den som omgjøres til T3 som blirr nyttegort i kroppen..
Hvis legekontoret ditt sier at prøvene er fine , bør du få deg en ny lege..
du vil sikkert få mange nyttige svar på disse prøvene her...
Tinavink11
Sv: Fått svar på blodprøvene mine men
B12, ferritin og d-vitaminer pleier ofte og bli lave om man har lavt stoffskifte, og dine prøver er alle veldig lave. Disse tre vil hver for seg kunne gi deg mange av de samme symptomene som lavt stoffskifte. Etter mitt vett trenger du sterkere d-vitaminer enn det som du kan kjøpe på apotek eller helsekost (pass på og kjøpe D3 og ikke D2), du trenger jerntilskudd og du trenger B12-injeksoner.
Jeg ville startet med og få disse verdiene opp så fort som mulig.
Når det gjelder anti-TPO som er merket med stjerne og kommentar fra laben; hva sier kommentaren, og kan det være 480 og ikke 48?
Tok du disse prøvene åtte om morgenen? Har du tatt prøven senere på dagen, får du ikke et rett bilde av stoffskifteprøvene dine, da stoffskiftet er hormoner og de forandrer seg utover dagen.
Leverprøvene dine er også lave; ofte er neste skritt og sjekke for kyssesyken da den typisk fører til for lave verdier på S-ASAT og S-ALAT
Min kropp føles elendig ut med så lav FT4, selv om det er innenfor referanseområdet, men vi er jo alle forskjellige.
Sv: Fått svar på blodprøvene mine men
Tusen tusen takk for kjempenyttige svar!!!
Jeg har klippet og limt litt og svart direkte inn under :wink:
Jeg har fått meg ( etter mye om og men på telefonen i dag med kontordamen ) time hos MIN lege i morgen. Jeg sa som var, att dette går bare ikke, om prøvene er fine, så får han bare finne på noe, for sånn som dette går ikke lengre.
Vikarlegen annbefalte så kjekt " variert kosthold, mye mosjon og være i bevegelse og tilskudd av vitaminer og mineraler". Blir nesten helt oppgitt. Variert kosthold, ja, vi har ett barn med ernæringsproblemer (PEG) og svelgeparece inkl hjerteproblematikk, så der er vi godt bevardret du, det vet jeg nok hva er. Mosjon, tja, hva skal man si. Jeg bruker apostlenes hester til og fra jobb ( ca 30 min gange hver vei ) og går stort sett masse på jobben daglig, jobber på ett sykehjem, så jobben består i tunge løft og mye gåing. Tilskuddet består av noe som heter "Kvinne" som er ett komplett kosttilskudd jeg kjøper på apoteket, hvor hele dagsbehovet er lagt inn, så da aner jeg ikke hva mere jeg skal dytte i meg enn det. Fisk spiser vi to ganger i uken og resten av uken er det vel som hos alle andre småbarnsfamilier tenker jeg. Følte litt att jeg satt og fikk en "skjult bemaning" om hvordan man skulle leve sundt, så ble alt bra og att det nesten var litt selvforskyldt. Jeg tror nok ikke det var direkte meningen, men jeg vet fra jobben min med demensdiagnoser, att det er helt irrelevant mange ganger hva jeg trodde jeg mente og sa. Poenge er det fleste ganger hvordan mottaker oppfatter budskapet.
Så i morgen får jeg bare huske å ta med meg huskelappen min jeg har skrevet og ta det derifra...
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
Tina Jeanett
Hvis legekontoret ditt sier at prøvene er fine , bør du få deg en ny lege..
Tinavink11
Jeg har brukt samme legekontor i alle år, så det ligger laaaangt inne, faren er jo også att legene ofte tror de kjenner deg ganske godt, så de tar det for gitt att det meste er seg selv likt. Jeg har en svoger som er spesialist i allmenmed, jobber for tiden for helsedirektoratet, så når jeg ba om en utskrift kunne jeg nesten kjenne øynene av kontordamen i nakken typ "jasså ja, du løper avgårde til han med engang..." Byen vi bor i er ikke større enn att alle kjenner han og de fleste kjenner også meg. Litt slitsomt innimellom. Når det gjelder å høre med svogeren min, så sitter det langt inne, det er en terskel jeg ikke har lyst å krysse, selv om han så gjerne hadde sett på de. Han er kollega i tillegg, siden han er tilsynslege ved sykehjemmet jeg jobber og samtidig så er han primærlegen til barna mine. Men det å "utlevere seg selv" på den måten ovenfor han sitter lengre inne enn jeg trodde...
Sitat:
Opprinnelig skrevet av
BenteR
du trenger B12-injeksoner.
Jeg ville startet med og få disse verdiene opp så fort som mulig.
- Jeg fikk målt B-12 under svangerskapet også, da var den på 180 og siden det var innenfor referanseområdet, gjorde de ingen ting, jeg vil tro det ikke har kommet seg opp igjen etter det...
Når det gjelder anti-TPO som er merket med stjerne og kommentar fra laben; hva sier kommentaren, og kan det være 480 og ikke 48?
På labarket står bare referanseverdiene oppgitt som 0-60 og stjerne på 48, jeg sjekket med kontordamen i dag da jeg bestilte time, hun sa "neeeeei, her hos meg står det ikke noe, det må være en feil..." Så jeg skal høre med leg-Klokken var rundt halv elleve tipper jeg, vikaren hadde ikke krysset av for noe, hverken fastende eller noe annet. Vil det svinge en i morgen.
Tok du disse prøvene åtte om morgenen? Har du tatt prøven senere på dagen, får du ikke et rett bilde av stoffskifteprøvene dine, da stoffskiftet er hormoner og de forandrer seg utover dagen.
mye? Blir det lavere eller høyere utover dagen?
Leverprøvene dine er også lave; ofte er neste skritt og sjekke for kyssesyken da den typisk fører til for lave verdier på S-ASAT og S-ALAT
- Aldri sjekket for noe annet enn standard blodprøver man tar ved graviditeter jeg... De har ikke syns det har vært nødvendig, siden jeg ser så "kjekk og grei ut". Jeg fikk maset meg til en bt måling over 24 timer for fem år siden da jeg var så plaget med hodepine, da var undertrykket mitt på 115:eek::eek:
