Nødråb fra en nedbrudt forumven!

Hei. Jeg regner med at jeg har slitne binyrer. Tar 1 stk Erfa 125 mg. Jeg har ikke målt blodverdiene mine, fordi det er ikke noe vits å oppsøke legekontoret. De "kastet" meg nesten ut sist gang jeg var der. De er så stresset og overarbeid, at et uskyldig spørsål kan ende med en skikkelig skennepreken de-lux.

Selv om jeg nå har fått erfa, blir jeg ikke bedre. Jeg sliter ennå med depresjon, enorm slitsomhet, angst, glemsomhet, osv. Jeg orker ingenting lengre. Jeg sover og sover. Orker ikke å gå ut, orker ikke å være sosial, orker ikke å rydde i leiligheten min.

Å oppsøke lege om å ta prøver av binyrene, er ingen vits. Det har to av mine venninner full erfaring med. Legene bare så på de, og begynte å le.... "Har dere vært å lest på nett nå igjen??!!", sa de. Når jeg prøver med speil og lommelykt, vil ikke puppillene holde seg i ro. De farer frem og tilbake. Jeg regner med at jeg har slitne binyrer.

Det er så mye jeg må forsak! Kaffe, sukker, vin og øl. Men å leve uten kaffe, sukker og kake, er helt umulig. Da lider jeg heller, enn å være uten de. Jeg kan da ikke dra på besøk til familie min, f.eks. For de serverer både kaffe, kake, øl og vin. Jeg selv synes at en øl til maten er godt. Og uten kaffe, da går jeg på veggene!

Det er jo grusomt, hvis jeg må droppe alle goder for å ha det bra, å måtte sitte å se på at de drikker vin, eller kaffe. Det er jo så usosialt som det kan gå an. Jeg skjønner jo at det er det beste, å leve uten disse godene. Skal jeg det, kan jeg like så godt flytte ut på en øde øy.

Men uansett, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Selvmordstankene har vært hyppig framme i vinter og i 2011. Fordi jeg er så fortvilt. Ingenting fungerer lengre hos meg. Alt er et ork. Så hva tenker du jeg bør gjøre? Men jeg har desverre ingen valg, jeg må finne svar på denne elendigheten jeg har kommet opp i. Jeg er dyptakknemlig for svar og hjelp!

Jeg har modtaget dette nødråb fra en forumven, som ikke orker at lægge det på forummet, og som lige nu end ikke orker dialog, men mest behøver brugbare gode råd, og opmuntring der kan reparere det svækkede håb for fremtiden. Jeg kan fortælle forumvennen, hvad hjælper mig til at holde Adrenal Fatique fra livet...

....men til at kommentere og inspirere ved "alt det andet" - hensynsløs familie, uforstående omgivelser, hverdagen, det manglende håb - er der brug for flere "hjerter" end mit ene. hjerte1 hjerte1 hjerte1 hjerte1 hjerte1

Anyone? vink3

Skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe, men jeg er så ny me dette at jeg ikke vet hva jeg kan si for å gi gode råd. Håper virkelig at det kan ordne seg! Skifte fastlege og kreve en utredning hos en spesialist er jo det åpenbare for meg, men så skjønner jeg og at dette kanskje ikke lar seg gjøre når en er så sliten..

*Klem* hjerte1hjerte1hjerte1

det gjør meg vondt i hjertet når jeg hører og ser andre har det vondt....mitt første inntrykk er at du må skifte lege fordi der du er no blir du ikke friskere!
no vet jeg ikke hvem du er eller hvor godt utredet og alt det der du er,så rådene blir bare gitt ut i mørket.
men pass på at vitamin og minerall verdiene dine er som de skal...
det virker på meg som det er et av grunnlagene for at kroppen skal ha sjans til å fungere normalt.
ellers så har jeg dessverre ikke så mye å komme med,jeg prøver å finne veien til bedre helse selv.

Jeg ønsker deg alt godt og håper du blir bedre snart hjerte1

Mange store klemmer til deg som har skrivd dette hjerte1 hjerte1 hjerte1
Skjønner godt at det er vanskelig å ikke bli trodd eller få hjelp.
Kan dessverre ikke gi noen gode praktiske råd, men håper du finner en lege som vil hjelpe,
og at du får hjelp fort.
Det er vanskelig å sitte alene med disse tankene, og det er vanskelig å finne noen å dele de med.
men: bekymringer blir alltid mindre når man deler de med noen.
Du har delt de her, men har du en venninne, venn, kollega? en eller annen i familien? en nabo? som kan være med til legen
som kan hjelpe deg å fortelle om hvordan du egentlig har det?

Selv går jeg til dr. Øverbye i Arendal, han sier det viktigste med stoffskiftesykdom er å lese på internett og i bøker for å få størst mulig kunnskap om sykdommen. Kanskje du kan kontakte han? om du ikke bor så alt for langt unna Arendal?
Stor varm klem til deg hjerte1 hjerte1 hjerte1
Tussemaja

Ja, det er trist :|

Der er vel ingen tvivl om, at det er noget med trætte binyrer? Og måske er Erfa-dosen for lav - det kan jo være lidt svært at vide.

Desværre så er det jo sådan, at man selv må ha fat i de her ting for at det kan blive til noget bedre. Det kan være en idé at få støtte i form af en bisidder, når man går til lægen. Det kan være et familiemedlem eller en ven eller for den sags skyld en fra Røde Kors eller hvad der nu findes. I hvert fald kan det være svært at trænge igennem til lægen, og det bliver ikke mindre svært af at man 1) er træt og slidt 2) har en sygdom, som de fleste læger betegner som enkel at behandle og 3) som i dette tilfælde har valgt behandling med thyroid, der ikke er velset af særligt mange læger.

Måske kan det være nødvendigt at skifte læge - og ha bisidder med alligevel.

Og så er det helt nødvendigt at forsøge at fortælle familien om det, man fejler - har man ikke ork, kan man printe noget ud fra forummet, der beskriver hvad det handler om.

Kaffe, øl og kage? Jo, men først blive bedre og så måske ikke så ofte som før. Man slipper ikke for at vælge både fra og til når det drejer sig om helsen. Jeg er i øvrigt selv i vidt omfang gået over til instant kaffe, fordi jeg føler, det belaster systemet en hel del mindre! Og så er der - hvis man kan tåle det - såkaldt kornkaffe; en kaffeerstatning som er koffeinfri og består af malt, byg, cikorie, rug og figner. Der findes fx denne: http://www.naturoghelse.dk/shop/korn...isk-5483p.html

Når det gælder energi og humør, så er det vigtigt at man får alle de vitaminer og mineraler, man har brug for - og jeg tænker på, om der i det her tilfælde kommer nok vitamin d3 i tanken!? Måske et godt sted at ta fat nu. Og se på døgnrytmen, evt. regulere med lysterapi-lampe, hvis rytmen ikke funker? ... Selvom der så er nogle, der har en skæv rytme der gør, at man må se lidt anderledes på det https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=14233

Rosenrod og relora må jeg også anbefale, det sidste gerne sammen med magnesium ved sengetid xx2 (selvom jeg ind imellem bruger melatonin i stedet) Rosenrod tager jeg om morgenen og bruger for tiden denne: http://www.naturoghelse.dk/shop/rose...ray-2614p.html Relora: http://www.iherb.com/Now-Foods-Relor...Vcaps/769?at=0

hjerte1 Nielsigne

Nå vet ikke jeg hvor i landet du bor eller hvordan det er med økonomien din, men hvis du kan si noe om det er jeg helt sikker på at det er noen her inne som kan tipse deg om mer seriøs lege i området du bor, el. et privat alternativ om det er aktuelt. Selv tenker jeg å bestille kortisol spyttprøve-kit fra scandlab i Sverige nettopp med tanke på slitne binyrer. Er foreløpig bare kommet til "springe-meg-på-veggen-og-kommer-ingen-vei-stadiet", så jeg vet i hvertfall litt om hvordan det føles når kroppen..
En annen ting er at sterkt emosjonelt stress og fortvilelse som det du beskriver, også vil påvirke binyrene negativt og ytterligere forsterke din allerede håpløse situasjon.

Mitt beste råd er i hvertfall: bytt legekontor og prøv å komme deg til noen som hjelper deg å finne ut om binyrene dine trenger hjelp og ta resten derfra!kram3 Del gjerne dine problemer med oss her inne - her er man ganske anonym om man ønsker og det er mange sterke og kunnskapsrike mennesker i alle slags aldre og livssituasjoner her som mer eller mindre alle har slitt med sykdommen og systemet.. Forståelse og gode råd er gull verdt når liver "kræsjer" på denne måten! Vi er mange som sliter, både både fysisk og psykisk, både uttalt og uutalt..

Ønsker deg lykke til og håper du får hjelp!hjerte1

Andre her har nevnt det, og jeg vi gjenta: Nok vitaminer og mineraler, veldig viktig når kanskje matlysten er liten også. Koffein-fri kaffe fungerer bra; det jo ikke kaffen, men koffeinet man skal være forsiktig med. Litt mørk sjokolade kan stille søtsuget, og er bedre enn annet "snop", tror jeg.

Så vil jeg anbefale å få sjekke kortisolnivået ved hjelp av spyttprøver, og vurdere å bruke hydrocortison en periode hvis det er nødvendig. Mye søvn er bra, legg deg tidlig.

Man kan ikke kjempe hele tida, noen ganger er det nok å bare komme gjennom dagen. Ikke ha dårlig samvittighet for det.

Klem hjerte1

Blir kjempe trist av å lese dette, jeg kan ikke komme med andre anbefalinger enn det som alt er kommet.
Bytt lege for det er jo tydelig at du ikke blir frisk der du er nå. Det er jo lett for meg å si, kan du tenke det er jo ikke jeg som sitter der og har det så forferdelig at jeg ikke orker noen ting.

Jeg håper virkelig at ting ordner seg for deg og at du får den hjelpen du så sårt trenger. kram3

Det er tungt når man føler seg fanget i et mønster og ikke har overskudd eller krefter til og lete etter muligheter som vil øke livskvaliteten. At man har familie og venner som ikke spiller på lag er også grusomt.
Jeg tenker som så at man må begynne med en ting; "venner" og slekt som tømmer en istedet for og styrke, har jeg i stor grad trukket meg vekk ifra. Det hjalp meg.
Jeg var så heldig og få diabetes 1 for snaut halvtannet år siden, så jeg ble tvunget, om jeg ville eller ikke, til og spise og drikke på en annen måte enn før. At et kosthold uten tilsetningstoffer, sukker, korn og stivelse også er bra for binyrene tenkte jeg faktisk ikke over da. Kostholdsendring trenger absolutt ikke være en nedtur i det hele tatt, siden det for hver ting du fjerner fra kostholdet finnes en mengde alternativer og kose seg med.
Mitt store gjennombrudd i hvordan stoffskiftet ødela min livskvalitet kom likevel først etter at jeg fikk opp ferritin og d-vitaminer, og jeg anbefaler alle som føler seg elendige selv om man får stoffskiftemedisin, og øke disse nivåene. Min lege sa at ferritin på 12 var helt bra siden jeg var innenfor referanseområdet (10-170). Kroppen min var ikke enig....
Ellers er jeg veldig glad fpr positiv-tråden. Jeg har allerede en slik hjemme; hver lille ting som friske mennesker tar som en selvfølge skrives på et A4 ark og henges på kjøleskapet. F.eks: "jeg har dusjet", "jeg har strikket en strømpe", "jeg har vasket kjøkkengulvet"
Slike klapp på skulderen er gull verdt for selvtilliten.
Dessverre finnes det ingen mirakelkur for og bli bra, men babysteps er det som har fått meg tilbake på føttene.
Sender deg en stor klem og håper ting blir bedre etterhverthjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Anisa

Hei. Jeg regner med at jeg har slitne binyrer. Tar 1 stk Erfa 125 mg. Jeg har ikke målt blodverdiene mine, fordi det er ikke noe vits å oppsøke legekontoret. De "kastet" meg nesten ut sist gang jeg var der. De er så stresset og overarbeid, at et uskyldig spørsål kan ende med en skikkelig skennepreken de-lux.

Selv om jeg nå har fått erfa, blir jeg ikke bedre. Jeg sliter ennå med depresjon, enorm slitsomhet, angst, glemsomhet, osv. Jeg orker ingenting lengre. Jeg sover og sover. Orker ikke å gå ut, orker ikke å være sosial, orker ikke å rydde i leiligheten min.

Å oppsøke lege om å ta prøver av binyrene, er ingen vits. Det har to av mine venninner full erfaring med. Legene bare så på de, og begynte å le.... "Har dere vært å lest på nett nå igjen??!!", sa de. Når jeg prøver med speil og lommelykt, vil ikke puppillene holde seg i ro. De farer frem og tilbake. Jeg regner med at jeg har slitne binyrer.

Jeg har modtaget dette nødråb fra en forumven, som ikke orker at lægge det på forummet, og som lige nu end ikke orker dialog, men mest behøver brugbare gode råd, og opmuntring der kan reparere det svækkede håb for fremtiden. Jeg kan fortælle forumvennen, hvad hjælper mig til at holde Adrenal Fatique fra livet...

....men til at kommentere og inspirere ved "alt det andet" - hensynsløs familie, uforstående omgivelser, hverdagen, det manglende håb - er der brug for flere "hjerter" end mit ene. hjerte1 hjerte1 hjerte1 hjerte1 hjerte1

Anyone? vink3

---

Med slike sterke plager ville jeg ha bestilt time hos dr. Hertoghe i Belgia, eventuelt her i Norge hos dr. Bjørn Johan Øverbye. Det er sikkert ikke billig, men livet må være mer verd enn å ende det i fortvilelse. Ropet om hjelp taler denne forumvennens vilje til å leve bare det er hjelp å få! hjerte1 trost1 hjerte1 trost1 hjerte1 hjerte1