Min søster Bjørgunns (skrekk)historie!!!!!

Hei alle sammen i forumet.
Dette er en del av min søsters historie,,,,,skremmende men dog sant.
Hun har sendt denne til Puls, Aftenposten, Dokument 2 og God morgen norge, tv2
Jeg har fått tillatelse fra henne til å sette den i forumet, og håper dere leser dette med åpent sinn.

Klem fra Lajla

Kjære rette vedkommende i deres helseredaksjon.

Dette er et rop om hjelp for å få belyst i media hvordan enkelte grupper pasienter, spesiellt kvinner med stoffskiftesykdommer blir behandlet eller ikke behandlet av spesialister, endokrinologer i dette landet. For å sette dette på spidsen, henviser jeg til Per Egil Hegges bok: "Og så må du ikke stille spørsmål". Den er en skikkelig tankevekker.

Jeg er en kvinne på 57 år som ikke ser annen utvei enn å prøve saken gjennom media. Jeg her vært syk imange år. Jeg ble radiojodbehandlet med å få satt skjoldbruskkjertelen ut av drift allerede i mars 1983. Hadde da gått meget syk i 3 år uten at noen skjønte noe. Etter det ballet det bare på seg ble uføretrygdet i 1987.

Har slitt med mange rare symptomer i mange år, vært feilbehandlet og operert i magen med svar: "vi bommet på diagnosen, slik er det bare".

Jeg har prøvd arbeidslivet i over 3 år, men måtte melde pass i juni 2002. Da startet marerittet, kampen med Norsk helsevesen på alvor. Ikke bare det, men kampen mot trygdekontor, helseforetak osv. Etter hva jeg har erfart til nå og mange med meg, så har Helse Nord og Trygdeetaten her egne regler. Pasienten SKAL utredes hos nermeste spesialist. Utover dette, betal sjøl. Og derfor blir det slik, at de som har ei tykk pengebok berger seg og vi andre vanlige må bare gå ubehandlet til det går galt. I dette tilfellet er utlandet eneste redning.

Jeg har gått med en ulidelig hodepine hver eneste dag i 4 år nu. Det ble funnet en godartet svulst på hypofysen i desember 2002. Endelig svar på hodepinen, trodde jeg. Ble sendt til Unn I Tromsø første gangen i februar 2003. Så i juni 2003. Ingen hjelp å få. Alle symptomer bortforklart og bagatellisert. Jeg måtte bare godta dette og leve med det. Ingen diagnose.

Jeg oppsøkte Balderklinikken I Oslo og der dukket det opp mye rart med prøvesvarene. Nå begynte jeg å se lys i tunellen. Må bare tilføye at jeg så ingen annen utvei enn å reise til Balderklinikken fordi henvisningene fra min fastlege til bla. annet Rikshospitalet og Aker Universitetssykehus ble avvist. I det hele tatt, jeg ble avvist overalt. Endokrinologene her i landet samarbeider godt ser det ut som. Mange er i samme situasjon, avvisning, håning og hypokonderfølelsen. Og "det er ikke mitt bord".

Det er kjent at noen har dødd fordi det ikke er hjelp å få, og noen har tatt sitt eget liv fordi de ikke har klart mer.

Jeg har etter mye kamp vært på Aker Universitetssykehus henvist fra Lars Omdal, Balderklinikken. Ingen hjelp å få. Ble regelrett avvist. Lars Omdal skulle ikke blande seg inn. Vi arbeider ikke på samme måte ble det sagt.

Fastlegen min klarte å få meg inn på Rikshospitalet i Juni 2005. Samme behandling der. Alle symptomer bortforklart. Jeg måtte bare lære å godta min situasjon og leve med dette. Jeg var lovet en intern henvisning videre der, men legen ombestemte seg og sa at jeg måtte utredes for Parkinson eller MS her ved Nordlandsykehuset i Bodø.

Det ble gjordt i Desember 2005 og heldigvis var jeg ikke i nærheten av så alvorlige påstander. Har en meget krass epikrise derfra.

Her sitter jeg, meget syk og uten diagnose etter så lang tid. Jeg er blitt skjev i ansiktet. Fingrene, hendene begynner å bli deformert. Føttene vokser, er blitt lengere og bredere. Og alt det andre som følger med er bare ubeskrivelig grusomt.

Vær så snill, hjelp meg å få belyst dette i media på vegne av meg selv og alle de andre som lider samme skjebne i dette landet. Det ser ut som man istedenfor å komme videre, få hjelp, diagnose og behandling etter å ha oppsøkt private spesialister, istedenfor graver sin egen grav. Man blir boikottet i helsevesenet etterpå og får ingen hjelp.

Hadde det ikke vært for den fantastiske fastlegen min så hadde jeg gitt opp for lenge siden. Men nu er det nok, må ha hjelp snarest ellers går dette galt.

Jeg har en søster som har binyresvikt, diagnostisert på Balderklinikken. Hun har fått diagnosen trenert av endokrinolog I Tromsø UNN. Hun får medisiner av legen sin slik at hun holder seg i livet. Uten diagnose fra endokrinolog. Ingen medisiner på blåresept , står fast i trygdesystemet. Kommer i det hele tatt ikke videre med noe. Går glipp av rettigheter som er lovbestemt, hjelp osv.

Håper dette ropet om hjelp vinner frem. På forhånd tusen takk!

PS. Denne mailen har jeg brukt to timer på å skrive. Skulle ha tatt med mye mer men klarer ikke det nu. Vil bare nevne at flere leger har hentydet at jeg har Akromegali, og har også hentydet at endokrinologene er like arrogante som de alltid har vært.

Hilsen Bjørgunn

Admin/Edit: les mer: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=3930