Fritak fra arbeidsgiverperiode ved sykdom
En medarbeider som sliter med mye sykdom, kan også påføre arbeidsgiveren belastninger. Her er en innføring i hvilke regler som gjelder når det gjelder fritak fra arbeidsgiverperiode.
Langvarig eller kronisk sykdom
Ifølge folketrygdloven § 8-20 kan det innvilges fritak fra arbeidsgiverperioden i følgende tilfeller:
* Dersom arbeidstaker har langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort sykefravær.
* Dersom arbeidstaker har svangerskapsrelatert sykefravær (dette punkt vil ikke bli behandlet nærmere i denne artikkel)
Bakgrunnen for bestemmelsen er spesielt å motvirke at arbeidsgiveransvar for sykepenger skal medføre økte problemer på arbeidsmarkedet for personer som har risiko for større sykefravær enn det som er vanlig for arbeidstakere for øvrig.
Særlig stort sykefravær
Det at arbeidstaker har en langvarig eller kronisk sykdom er ikke alene tilstrekkelig for å gjøre unntak fra arbeidsgiveransvar. Sykdommen må i tillegg medføre risiko for særlig stort sykefravær.
I vurderingen vektlegges ethvert sykefravær, uansett diagnose, men størstedelen av sykefraværet må ha sammenheng med den langvarige eller kroniske sykdommen. Når det fremtidige sykefraværet skal vurderes vil det legges vekt på opplysninger om hvordan sykefraværet har vært i tiden forut for søknaden.
Minst 35 fraværsdager i året
Etter forvaltningspraksis er det lagt til grunn at sykefraværet må ligge på omkring 35 dager i året for at vilkåret skal anses å være oppfylt. Ved særlig hyppige og kortvarige sykefravær som bare faller innenfor arbeidsgiverperioden, anses vilkåret oppfylt, selv om antallet fraværsdager per år er under 35 dager.
Sykefraværet i arbeidsgiverperioder bør likevel være på minst 25 dager, fordelt på minst fem fraværstilfeller.
Ny sykdom vil, bortsett fra i helt klare tilfeller, bare gi grunnlag for løse antakelser om den fremtidige fraværssituasjon. Unntak kan derfor normalt ikke gjøres før en har fått kjennskap til virkningen over et relevant tidsrom, som helst bør være på minst ett til to år.
Krav til dokumentasjon
Om dokumentasjonen er egenmelding eller sykmelding fra lege er ikke avgjørende. Kopi av egenmeldinger sammen med registrert legemeldt fravær og evt. legeerklæring, er tilstrekkelig dokumentasjon for å avgjøre om de medisinske vilkårene i § 8-20 er oppfylt.
Hvem kan søke om fritak?
Både arbeidstakeren og arbeidsgiveren kan søke om unntak fra arbeidsgiverperiode. NAV har utarbeidet egen søknadsblankett for dette formål som fylles ut og sendes arbeidstakers lokale
NAV-kontor.
Søknaden kan fremsettes i et tidsrom da vedkommende ikke er i arbeid eller under et bestående arbeidsforhold. Når NAV har behandlet saken skal melding om vedtaket sendes arbeidstaker med kopi til arbeidsgiver dersom det er sistnevnte som har fremmet søknaden. Innvilgelsen gjelder fra den dag søknaden kom inn til NAV.
NAV vil til enhver tid kunne omgjøre vedtaket om unntak fra arbeidsgiveransvaret. Dette vil være særlig aktuelt dersom det gjennom et lengre tidsrom har vist seg at arbeidstakers sykefravær ikke i vesentlig grad overstiger fraværet for arbeidstakere for øvrig.
Funksjonshemmede
For å lette arbeidsplassering av funksjonshemmede som har gjennomført attføring og som skal begynne i arbeid, kan det gjøres unntak fra arbeidsgiveransvaret for et begrenset tidsrom, f.eks. i inntil ett år. Dette for å lette vedkommendes situasjon på arbeidsmarkedet.
Artikkelen er skrevet av Compendia, et selskap som leverer inter- og intranettbaserte personalverktøy. Selskapets jurister er Personal og Ledelses ekspertpanel for alt som handler som deg og jobben.
