Om lov om apotek (apotekloven)
Hos regjeringen.no finnes følgende info om blå resept og legemidler med godkjenning (finnes i Felleskatalogen)og de på registreringsfritak (som Thyroid og en rekke andre legemidler)
Det kan jo være greit å kunne litt om dette for den som vil prøve å få Erfa Thyroid og andre medikamenter på blå resept.
Sitat:
5 Legemidler på blå resept
5.1 Stønadsordningene for legemidler
5.1.1 Lik rett og lik tilgjengelighet til legemidler
Ett av velferdsstatens sentrale mål er lik rett og lik tilgjengelighet til helsetjenester. For legemidlenes del innebærer dette at befolkningen må ha rimelig tilgang til nødvendige medisiner ved langvarig sykdom, uavhengig av betalingsevne, bosted og sosial status.
Forskrifter om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr av 18. april 1997 nr. 330 (den såkalte blåreseptordningen) er hjemlet både i kapittel 5 i folketrygdloven og i kapittel 6 i lov om vern mot smittsomme sykdommer. I det følgende beskrives det viktigste innholdet i folketrygdens mest sentrale stønadsordninger på legemiddelområdet.
5.1.2 Blåreseptordningen
5.1.2.1 Folketrygdloven § 5-14 og blåreseptforskriften
I folketrygdloven § 5-14 heter det at trygden yter stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr og forbruksmateriell. Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet har behov for langvarig bruk av legemidlet, det medisinske utstyret eller forbruksmateriellet. Legemidlet, det medisinske utstyret og forbruksmateriellet må være forskrevet av lege.
Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen, den såkalte blåreseptforskriften. Ordningen omtales gjerne som blåreseptordningen, ettersom legen skriver ut de aktuelle legemidlene på en blå reseptblankett. I det følgende omtales hovedtrekkene i forskriften.
5.1.2.2 Hovedregelen for å få refusjon (forskriftens § 1)
Utgifter til viktige legemidler refunderes ved behandling av nærmere angitte sykdommer. Hovedregelen for å få refusjon finnes i forskriftens § 1:
«Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til enkle preparater som inngår i de medikamentgrupper som er nevnt i forbindelse med den enkelte sykdom i listen i § 9.
Det ytes også stønad til sammensatte preparater, hvis disse bare inneholder medikamenter som er nevnt i listen i § 9 og ikke inneholder mer enn én representant for hver av de medikamentgrupper som er nevnt i samband med vedkommende sykdom.
Ved de sykdommer som er nevnt i § 9, jf. § 2, ytes det stønad bare hvis det er på det rene at sykdommen er gått inn i en langvarig fase og legen er overbevist om at det er behov for langvarig medikamentell behandling».
Det stilles krav om at sykdommen er gått inn i en langvarig fase og legen har overbevist seg om at det er behov for langvarig medikamentell behandling. Med langvarig forstås i praksis at pasienten må ha behov for legemidler i minst tre måneder i løpet av et år, enten sammenhengende eller i form av gjentatte, korte kurer for den samme sykdommen. Dette kan være særlig aktuelt ved stadig tilbakevendende infeksjoner eller ved sykdommer hvor plagene varierer over tid.
Kortvarig behandling gir ikke rett til refusjon, selv om det dreier seg om meget kostbare legemidler. Det er gjort unntak for legemidler til bruk mot en del smittsomme sykdommer.
Reseptfrie legemidler og handelsvarer refunderes som hovedregel ikke. Forskriften omfatter heller ikke homøopatpreparater, vanedannende legemidler (unntatt ved organisk hjernelidelse/epilepsi) eller legemidler som brukes diagnostisk. Legemidler gitt i sykehus eller sykehuspoliklinikk eller sykehjem/aldershjem dekkes av institusjonen.
Blå resepter etter § 9 skal skrives ut av lege, og kan ekspederes ved apotek uten omkostninger for pasienten utover fastsatt egenandel, og uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret.
5.1.2.3 Sykdoms- og preparatlisten (forskriftens § 9)
De sykdommer som omfattes av blåreseptordningen, er listet opp i forskriftens § 9. Listen omfatter i dag 41 kroniske sykdommer eller sykdomsgrupper, og de preparatgrupper som er refusjonsberettiget ved den enkelte sykdom. Refusjonsberettigelse for det enkelte legemiddel avhenger av at det står oppført på en særskilt preparatliste utarbeidet av Rikstrygdeverket, og som distribueres til apotek og trygdekontor. Preparatlisten ajourføres etterhvert som nye preparater godkjennes for refusjon eller tidligere oppførte preparater går ut. Revisjon av listen skjer fire ganger i året. Som hovedregel blir det bare ført opp reseptpliktige legemidler med markedsføringstillatelse i Norge. Normalt må preparatene være godkjent av Statens legemiddelkontroll for den indikasjonen (sykdommen) de står oppført ved. Listen i § 9 kan også inneholder merknader om spesielle krav til forskrivning.
De fleste legemidler som er omfattet av forskriftens § 9 kan skrives ut av allmennpraktikere. Dersom det i forskriftenes merknadsfelt står at behandlingen «bør» være instituert av spesialist, er dette en veiledning til legen og ikke et vilkår for forskrivning. Dersom det står at behandlingen «skal» være instituert ved spesialavdeling i sykehus eller av spesialist i vedkommende disiplin, er merknaden å betrakte som et krav for at vedkommende legemiddel skal kunne refunderes av folketrygden på blå resept.
5.1.2.4 Legemidler som ikke er oppført i preparatlisten (forskriftens §2)
For legemidler ved kronisk sykdom som ikke omfattes av diagnoselisten i § 9, vil det unntaksvis kunne ytes refusjon etter § 2, som lyder slik:
«Det kan også unntaksvis ytes stønad til kostbare medikamenter som brukes til behandling av kroniske sykdommer som ikke er nevnt i §9 hvis medikamentet må brukes gjennom lang tid. Behandlingen bør da være instituert på spesialavdeling i sykehus eller spesialklinikk, eller av spesialist i vedkommende sykdom og bør fortsette under kontroll av vedkommende som har instituert behandlingen eller av en annen spesialist i vedkommende disiplin.
Stønad etter denne bestemmelsen må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Rikstrygdeverket eller den som Rikstrygdeverket gir fullmakt».
Bestemmelsen er fortolket slik at det må dreie seg om en sjelden sykdom eller om et behandlingsalternativ som sjelden er aktuelt. Det er også et vilkår at det dreier seg om kostbare medikamenter som må brukes gjennom lang tid.
Godtgjørelse etter § 2 må i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Rikstrygdeverket eller den som Rikstrygdeverket gir fullmakt. Rikstrygdeverket har overlatt godkjenningsmyndigheten til trygdekontorene for nærmere bestemte legemidler ved spesifiserte sykdommer. Dette er i hovedsak alvorlige, kroniske sykdommer hvor diagnose er stilt i spesialavdeling i sykehus, og hvor behandling skjer i samråd med vedkommende spesialavdeling. For at legemidler kan godkjennes refundert etter § 2 skal det som hovedregel gjelde et legemiddel som har godkjent indikasjon for angjeldende sykdom. Det vil også kunne gis godkjennelse for legemidler som har markedsføringstillatelse under en annen indikasjon, eller tatt inn på registreringsfritak. For at utgiftene til et slikt legemiddel skal godkjennes refundert, kreves det at legemidlets effekt ved vedkommende sykdom er dokumentert.
5.1.2.5 Legemidler som ikke er oppført i preparatlisten (forskriftens §10, 2.ledd)
Rikstrygdeverket kan i medhold av § 10 annet ledd, når særlige grunner taler for det, godkjenne at det ytes godtgjørelse for utgifter til et legemiddel som ikke er oppført i preparatlisten ved en av de diagnoser som er nevnt i § 9. Bestemmelsen lyder slik:
«Rikstrygdeverket kan når særlige grunner taler for det, godkjenne at det ytes stønad til et legemiddel som ikke er oppført i preparatlisten ved en av de sykdommer som er nevnt i § 9».
Godtgjørelse for utgifter til et legemiddel etter § 10 annet ledd vil vanligvis bare bli gitt dersom det dreier seg om en livstruende eller kronisk sykdom, som har gått inn i en alvorlig fase og hvor de opplistede preparater ikke gir tilfredsstillende effekt eller har uakseptable bivirkninger. Ved refusjon for legemidler etter § 10 annet ledd vil det alltid bli stilt krav om at legemidlet er forskrevet av spesialist eller behandlingen instituert av spesialist. Det dreier seg vanligvis om et legemiddel som er tatt inn på registreringsfritak, eller preparater som er godkjent markedsført på annen indikasjon. For at utgiftene til et slikt legemiddel kan godkjennes refundert, kreves at legemidlets effekt ved vedkommende sykdom er dokumentert.
osv.......
