Printable View
Jeg lurer på om det er flere som er plaget med at hodet liksom henger igjen. Visst jeg er lenge på en plass feks og jeg kommer hjem, så er hodet igjen på den plassen. Vanskelig å forklare men, dette er noe som plager meg kjempemye og jeg lurer på om det holder på å rable for meg, eller skal jeg putte det i lavt stoffskifte sekken.
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener. Det er sikkert vanskelig å forklare. Hos meg er det sånn at hvis jeg har vært på ferie eller lignende, så klarer på en måte ikke hjerna å bearbeide alle inntrykk der og da. Masse ting skjer på en gang, og jeg merker at det blir litt mye på en gang. Først når jeg kommer hjem, og andre liksom "går videre" så må jeg ha det litt rolig rundt meg, og tid til å sortere og bearbeide tingene som jeg har opplevd. Jeg opplever ikke dette som veldig negativt, for jeg er jo på en måte på ferie enda jeg da:p Jeg tror det er en slags treghet i systemet, for det meste har gått tregere etter at jeg ble syk. Det blir akkurat som en skriver som har utskrifter på vent, fordi den ikke greier å ta unna alt på en gang. Det blir skrevet ut til slutt, men det kan ta litt tid:roll: Er det sånn du også har det?
Jeg har det sånn du forklarer ja, må ha ro etter en tur ute, det kan være nok 2 timer på en annen plass enn hjemme. Men det jeg mener er at når vi sitter feks hjemme så har vi et visuellt inntrykk av hvordan ting ser ut irundt oss, men etter en reise/liten tur ut,når jeg da kommer hjem igjen så er det visuelle intrykket igjen på denne plassen på et vis, hodet er rett og slett igjen, og det eneste som hjelper er å hvile, det blir overfullt i hodet. Har ikke turt å si dette til legen for er redd for at han sier jeg hallusinerer, for det er på et vis sånn. Lurer veldig på om dette kommer av lavt stoffskifte, for dette har plaget meg i mange mange år, men lavt stoffskifte fikk jeg konstatert for snart 1 år siden.
Nå har jeg skumlest litt om å hallisunere... Etter det jeg har fått med meg er det i hovedsak tre ting som kan føre til hallusinasjoner. Rusmiddel, psykose eller mangel på søvn. Det første er sikkert utelukket, og hvis du har en psykose så hadde den sikkert ikke blitt bedre av å hvile og sove, dessuten hadde vel folk i din omgangskrets reagert. Søvn synes jeg er interessant. Hvordan er søvnen? Føler du deg uthvilt etter å ha sovet, eller går du konstant med følelsen av at du har fått for lite søvn? Jeg personlig tror at man kan bli så sliten og utkjørt av denne sykdommen at hjernen begynner å trikse. Hos meg er det iallefall helt essensielt å få nok søvn og hvile, ellers går det helt i stå, og tilslutt greier jeg ingenting. Hadde vært interessant å vite hvordan andre tenker om dette, så jeg håper det blir flere innlegg.
Hei Janis vink3Sitat:
Opprinnelig skrevet av janis
Jeg skjønner akkurat hva du mener !! Ihvertfall typisk for underbehandlet hypotyreose eller stress.
Men har du opplevd å miste en tanke i en tankerekke?
Jeg underviste i kunst og håndverk og måtte forlate klasserommet for å hente noe en elev kunne ha bruk for, og som jeg måtte hente fra arbeidsplassen min. Men da jeg kom dit, kom jeg overhode ikke på hva det var jeg skulle hente. Jeg gikk tilbake for å se om "tanken" lå igjen på klasserommet... men nei!
Jeg kom ikke på før dagen etter hva jeg egentlig skulle hente dagen før, og da "snublet" jeg over akkurat den gjenstanden ved et uhell, i en helt annen sammenheng :oops: !!
Noen andre som også har det sånn??
Jeg kjenner meg i dette!
Verste jeg har opplevet var at jeg gikk inn på badet. Trippet rundt og lurte på hva jeg skulle der. Gikk ut igjen og trippet flere runder rundt i stua før jeg kom på at jeg faktisk hadde gått på badet fordi jeg måtte så veldig tisse:shock:
Ellers følger hodet mitt ytterst sjelden med, det blir liksom alltid hengende etter og finner ikke igjen hvilket spor det skal være i......
Hei Elbeth!
Joda dette kjenner jeg meg igjen i, jeg kan sitte å fortelle noe og glemme hva jeg sier, jeg glemmer ord. Legger nøkler og lommebok i kjøleskapet og isen i matskapet. :lol: Men det som hjelper ofte er å gå tilbake til den plassen du sto på når du kom på det du skulle. Å gud nå skjønner jeg at jeg har hatt lavt stoffskifte i veldig mange år, jeg har vært sånn siden 17-18 års alderen, kanskje enda tidligere å.
Jeg sover og sover og er aldri uthvilt. Har i mange år slitt med søvnproblem, men da ofte problem med å få sove men har alltid sovet ca 8 timer i døgnet. Men de 3 siste åra har jeg sovet veldig mye, det har kommet gradvis snikende, så jeg har trodd jeg var lat etter å gått sykemeldt lenge.Sitat:
Opprinnelig skrevet av knokkel
Jeg blir utslitt av fysisk aktivitet, det gir meg overhodet ikke overskudd. Rusmidler er utelukket, tåler ikke et glass øl mer, formen blir mye verre. Vært til mange psykologer, diagnose panikkangst, sover ca 10-11 timer i døgner.
Å jess!Sitat:
Opprinnelig skrevet av Elbeth
Jeg er som en gullfisk med teflonhjerne. Og dette er helt uvanlig for meg, for jeg har alltid vært den som har fått ansvaret for å huske ting. Nå går ikke det lenger, gitt...
Ja ja ... hvor tit føler jeg mig ikke slet og ret senil ....
Der er en perlerække af den slags eksempler i tråden "Alt det rare vi klarer å gjøre" startet af Qa her: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=10130 og alt muligt "hoved-halløj" i underforummet "Stoffskifte og kognitive, psykiske og nevrologiske plager" her: https://www.stofskifteforum.dk/archi...php/f-103.html
Men, kære janis, et ret langt stykke ad vejen er det jo et spørgsmål om stofskifte og binyrer. Jeg har mange eksempler på ting, der blev meget anderledes af at få stofskiftemedicin i første omgang og så de forbedringer, jeg oplevede ved at få dosen sat op senere. Jeg har måttet prøve forskellig medicin, da Eltroxin pludselig blev lavet om - jeg kunne ikke tåle den nye og heller ikke den, jeg fik efter et helt års kamp med mærkelige symptomer.
Jeg har set, at du får 75 µ Levaxin, og det er ikke særlig meget til en voksen! Og så er der det med, at kroppen meget vel kan få større eller i det hele taget andre behov.
Man kan jo være så uheldig at ha en læge, der går vildt op i, at man bør ligge midtvejs i det såkaldte normalområde. Eller en, der er tilfreds, bare man overhovedet kommer ind i det. Er det mon en af de typer, du har? Og bliver din sygdom fulgt, eller passer du bare dig selv?
Måske har du nogle blodprøveresultater, og dem kan du poste herinde, gerne med laboratoriets referenceområder på, så det er lettere for os andre at sammenligne med vores erfaringer.
vink11 Nielsigne
