hjerte1 TAKK for dette forumet.... Jeg tror kanskje dette er svaret på mange av mine problemer. hjerte1
Håper jeg legger dette på rett side?
Noen som vil lese og gi kunnskapsrik respons?
Dette er min historie.
Jeg er ei jente på 28 år som for snart 10 år siden fikk diagnosen angst. Den fikk jeg etter at jeg "kollapset" på et kurs jeg var på. Jeg ble kjørt til fastlegen i ambulanse, der min mamma møtte meg, og fikk en lege til å sjekke meg. Det var en indre uro som kom som lyn fra klar himmel, og den ga seg ikke. Og det har den ikke gjort siden.... Da dette hendte, hadde jeg nettopp gått igjennom en medisinsk abort (4-5 dager før), og begynt på p-piller (Yasmin) Jeg må også legge til at en mnd i forveien, hadde jeg vært hos legen min og fått resept på betablokker som jeg tok 3 ganger om dagen pga skjelving og svetting/hjertebank (noe jeg ser på som kanskje begynnelsen av stoffskifteproblemer?) som ikke fungerte. Jeg husker spesifikt at jeg sa til legen at jeg følte at hodet mitt holdt rett og slett på å dette av, fordi det føltes så tungt, og at jeg ikke fikk puste. Husker det som det var i går, siden reaksjonen hans da var å små fnise det bort. Jeg følte meg rett og slett dum. Men nok om det. Legen mente det ikke var noe galt med meg, og jeg fikk aldri vite noen resultater på noenting, og han ba meg sjekke ut ledig plass på psykriatiske i nabobyen tilfelle jeg fikk et "utbrudd" til. Etter denne episoden, har jeg aldri følt meg normal. Det er mange ting som ikke stemmer med kroppen min, og det er mange ting som jeg ser tilbake på nå som indikerer at dette var et stoffskifteproblem som utartet seg fra tidlig ungdomskolen.
Jeg var alltid flinkest i klassen i matematikk og norsk, og gjorde 6.klasseoppgaver i 4.klasse som hjemmelekse. Jeg var en smart og sosial jente med masse av humor og masse energi. Spilte fotball helt opp til kretslaget i mitt fylke og hadde fotball som intr. nr 1. Når jeg kom over i ungdommens verden på ungdomsskolen, ble det annerledes. Jeg fikk toppkarakterer på første året, men så begynte det å dabbe av og jeg husker at uansett hvor mye jeg prøvde å konsentrere meg, så gikk det ikke. Jeg begynte å komme forsent til timene fordi jeg ikke kom meg opp, og det endte med tilslutt at min mamma forlanget dop-prøver av meg, da hun trodde jeg regelrett gikk på dop! Jeg var så slapp, lå bare på sofaen, og var ikke intressert i å være med på noen ting. Jeg begynte å slite med talefeil og mumlet istedenfor å snakke. Noe som ikke var likt meg, da jeg alltid var "skrøneren" i gjengen som alltid hadde en høy røst som alle likte. Og slik eskalerte det. Jeg ble sett på som en lat og uintressert, asosial jente bare på noen mnd.
Når jeg leser de fleste som har skrevet inn her, begynner tårene å trille. Det er jo akkurat som å lese om meg! Og tanken kan ikke utelate seg fra hodet; Kan dette fra da av ha vært en begynnelse av problemer med stoffskiftet?
Etter anfallet mitt på kurset, gikk alt nedover. Ingen så på meg som normal lengre. Jeg var depresiv og stappfull av angst. Men hvorfor? Jeg gikk til psykolog 2 ganger i uken, og ingen av oss kom noen vei. Jeg forstod ikke hvorfor jeg hadde angst, og iallefall ikke hvorfor jeg hadde depresjoner?! Jeg har ikke hatt den ideelle oppveksten, men den har vært langt ifra "getto-tøff" Den er ikke slik ille at jeg kunne tenke meg at lille meg fikk angst og depresjoner av. Derfor har ikke hodet mitt falt til ro med tanken på angst, og jeg er sikker på at dette er en diagnose som først er satt og da ikke man blir kvitt, om du forstår. Men en ting jeg er helt sikker på, at angst er det innblandet i dette kaoset, men angsten kom nok sammen med noe annet, som stoffskifteproblemer, kanskje?
Jeg setter spm tegn ved en del opplevelser jeg har hatt. Slik som det første svangerskapet mitt. Da fikk jeg en kraftig svangerskapsforgiftning som gjorde at jeg sleit med meg selv og formen i 1 og et halvt år etterpå. Så har jeg tenkt på det i ettertid, at når jeg blir syk, noe jeg blir svært ofte, og da mener jeg SVÆRT ofte, som i 1 gang i mnd eller så, så tar det så lang tid for meg og kroppen min å hente seg inn igjen.....Og jeg får somregel slike snodige sykdommer som de fleste ALDRI har hørt om. Dette er for meg et stort mysterium!
Det andre svangerskapet gikk fint. Der var det de første mnd som var ille, men de siste 4-5mnd av svgskp mitt var som en drøm (dog var jeg stor som en hval og beveget meg meget lite, men selv om, så har jeg aldri følt meg så bra!) Og de første 3 mnd etter svangerskapet var jeg som en ny person! Jeg fungerte som normalt! Jeg hadde det SÅ bra med megselv og ønsket at det ikke skulle slutte, men det gjorde det, og da var man tilbake til det gamle halvlevelige livet..... Da må det jo ha noe med hormonballansen/stoffskiftet å gjøre, eller?
En ting til som jeg har lagt merke til, er at da jeg fikk dette "angst" anfallet, ble jeg plutselig stapp full av kviser. I ansikt og på skuldrene, men dette har jeg aldri slitt med i ungdomstiden. Når jeg har bra perioder, har jeg veldig lite kviser, så jeg tror det har en sammenheng! Nå er jeg 28 år og ser ut som et pizzatryne!
Uansett, antidep-piller, neddopningspiller, tetracykliner (til kviser) eller annet vås som ikke funker, så skal jeg finne ut av dette her! Og jeg skal bli frisk. Nå ser jeg på livet som halvt levbart, men jeg vil jo nyte livet! Ikke leve det halvt. Jeg er nok sikker på at dette ikke er veldig skadelig for meg å gå udiagnotisert, men jeg vil som sagt fungere.
Tingen som gjorde at jeg kom innpå dette nå, er at jeg igjen har begynt på Diane p-piller og sliter veldig med den samme "angsten" som jeg fikk etter Yasminepillene jeg tok for 10 år siden. Det var som å skru tilbake tiden 10 år, rett og slett.
Her er mine "dagligdagse" symptomer (som kan variere fra minutt til minutt)
ALLTID slapp
ALDRI uthvilt
Reagerer sterkt på hormonbehandlig som Diane p-piller
Tretthet og økt søvnbehov
Vektøkning selv om jeg trener 2-3 ganger i uken?!
Problemer med magen
Dyp/mannlig stemme
HEVELSE I FINGRENE!!! Fingrer som store knakwurster! - og det har jeg hatt leeeeeenge.
Konsentrasjonsvansker deluxe og hukommelse som en 190åring med demens
Sliter med magen.
Nedstemthet/selvmordstanker og angst
Tørr hodebunn
Kviser i hodebunn, i slimhinner og i ansikt og nakke/skuldre
Stive ledd i nakke og skuldre/rygg
Rask puls og hjertebank
Skjelving
Svetting og manglende toleranse for varme
PMS
Uro og irritabilitet
Søvnproblemer
Høyt kolesterol og blodtrykk
Piping i ørene
Har prøvd å trene i 5-6 mnd nå, men blir bare i dårligere form enn noen gang :( Ikke går jeg ned et gram heller.....
Sliter med stress. Får angst så fort det er litt stress og lite søvn i bildet.
Kaotisk i hodet, som ikke går ann å fikses uansett!
Kan noen geleide meg til hvordan jeg går videre? Jeg gjør hva som helst og betaler hva som helst for å få prøvd ut om det er stoffskiftet mitt som er ute av gjenge, selv om prøveresultatene er "fine"
Ikke fastende (vet ikke om det spiller noe rolle) ligger på:
TSH : 1
fT3: 4.5
fT4: 17.3
Gi meg alle tips, og fortell meg gjerne hva jeg bør gjøre, hva slags blodprøver jeg bør ta, og ikke minst, hvem skal jeg oppsøke (privat) for å bli utredet?
Beklager for en lag bok til innlegg, men jeg ble så revet med. Håper noen vil lese og svare meg?:?:
vink11hjerte1
