Vår

Hei

Vi er i samme båt; nyinnflyttet på dette forumet. Selv mener jeg at jeg har hatt symptomer på lavt stoffskifte i minst ti år, men det ble først oppdaget etter at min datter kom til verden for to år siden.

Siden den gang er det mye som har skjedd. Utallige symptomer. Og mange leger. En lang historie.
Etter å ha prøvd ut tre leger, har jeg endelig funnet en som både tar sykdommen på alvor og som har tett kontakt med Aker. Det er en lettelse.

Ifølge min nye lege føler 90 prosent av pasientene som har Hashimotos ( den autoimmune varianten) seg først bra når FT4 ligger mellom 21- 25. 5 prosent kan føle seg bra på 18 - 19 prosent. TSH skal ligge under en.

Om pasienten har en FT4 på 13 eller 16 er uvesentlig, først når de kommer opp på 21 - 25 blir de bra. Fram til da kan de ha alle verdens symptomer. Han avviser dermed at gradvis forbedring. Dette er ifølge min lege anbefalinger fra Aker.

Selv har jeg nå en FT4 på 13, og dermed en lang vei å gå. Det er bare å smøre seg med tålmodighet.

Selv har jeg veldig god erfaring med akupunktur, som både hjelper mot søvnforstyrrelser, uregelmessig menstrasjon, muskelsmerter og annet små plukk.

Sliter selv med muskler, stiv nakke og hender som dovner. Min erfaring er at bindevevet trekker seg sammen når stoffskiftet faller og man får veskeansamlinger. I en lang periode klarte jeg ikke å puste med brystkassen, noe som også førte til kviser på ryggen. Nå har jeg fått løsnet litt opp ( akupunktur, osteopati og kiropraktor) og kvisene er borte. Men er fortsatt litt stiv.

Lykke til,

hilsen

Vår

Heisan!
Så flott at du har fått ein lege med meir peiling. Eg har også ei historie på 5 år der eg har vore hos 2 ulike fastlegar, ein vikar, to såkalla endokrinologar på Riksen.
Ikkje før nå hos min nye fastlege (som også er ein av byens mest poppise legar), har ein lege kommentert noko anna enn tsh-verdien....

Til slutt trudde eg på dei... at eg var lat måtte jo vera grunnen, tsh var jo så låg. Ja, lågare enn det legen ville (tok heldigvis litt ekstra levaxin på eiga hand).

Min lege seier akkurat det same som din :) Han er oppteken av ft4. Er heilt tragisk å tenkje på den bunken med blodprøve-utskrifter frå Fürst eg har liggande her. Legane før min nåverande målte alltid ft4, ofte ft3 også. Men var kun tsh dei snakka om.... Hugsar at eg spurte fastlegen som gav meg diagnosen kvifor ho da rekvirerte ft4 og ft3, ho sa at desse var ikkje så viktige, men var greie å følge med på. Var alltid tsh som var viktig. Skulle helst vera nærare 1. Var ein evig kamp pga eg ville ha den lågare, var jo da eg følte meg noko betre.

Nå jobbar eg meg oppover mot ein verdi på 20-talet. Er på 21 nå. Var på 18 i juli. Har tidlegare hatt 13 og 14.

Har tenkt mykje på det legen har sagt om at det ikkje er ei suksessiv betring ettersom ft4 nærmar seg målet. Men så er det vel riktig, og eg må berre vera tolmodig!

Eg vurderer å ta i mot sjukemeldig (nokre prosent). Har du eller andre her erfaring med det??? Vil det hjelpe montru, å gira heilt ned ein dag eller to i veka?? Blir heilt pumpa av jobben. Ligg stort sett i sofa resten av dagen.

Og har andre erfaring med kor lang tid det normalt tek å bevege seg mot riktig ft4-verdi??
Eg aukar dosen kvar 4 veke. Har akkuart auka med 75 mcg per veke.

Hei
Mulig vi har samme lege. Jeg har også en av de mest populære i byen og øker dosen hver fjerde uke.

Har selv ikke noe erfaring med sykemelding. Har jobbet hele tiden, selv om formen er svært svingende. Jeg er derimot ikke særlig trøtt, har bare mange rare symptomer og føler meg ganske så jævlig.

Vår

He he!! Godt mogleg det ja :) Min lege har eit førenamn på nokså få bokstavar. Namnet er noko utanlandskprega. Legesenteret har/held hus med eigen lab. Så nå går eg ikkje på Fürst meir.

Interessant det du skriv om at 90% kjenner seg friske fyrst med ein ft4 på 21-25. Legen min seier at over 24 er min target. Han har ikkje grunngjeve dette svaret. Har dog fått tilbakemelding om at eg nå aukar dosen såpass fort at eg kan få hjartebank.
Eg har ved legebesøk gjeve uttrykk for stor frustrasjon over at eg ikkje er bra. Er drittlei av å ha så lite energi, er som om kroppen min har eit gåent batteri. Blir ein vond sirkel der eg blir deprimert av å ikkje orke ordne opp i heimen (yes, gjeld enkele ting som å vaske opp osv). Føler eg brukar det vesle eg har av energi på jobben. Men har jo mest lyst til å jobbe fullt, da. Skal tenkjer på det nokre dagar til.

Ein kjip sjukdom det skal vera visst. Men er jo så klart bra å endeleg ha ein lege med peil og interesse.