NAV og språk

Fant et gammelt brev fra NAV. Da jeg var syk, klarte de å rote bort noen sykemeldinger.

På slutten av svarbrevet deres som er et svar på min klage, formulerer de seg slik:

"NAV Forvaltning XXX vil samtidig beklage at du opplever å ikke ha fått svar på tidligere brev."

Dette er en interessant formulering. Fakta var at jeg fikk ikke svar. Det svarer de ikke på. De beklager min opplevelse, ikke fakta som er at de ikke svarer. Etter saken med Yssen/Valla ble dette døpt til å ta en Valla. Dette er et godt eksempel på dette. I stedet for å påta seg skyld, ha folkeskikk og beklage, dytter de alt over på adressatens følelser. Så om noen forsøker seg på en Valla på deg, ta til motmæle.

Vel, jeg fikk sykepengene til slutt. Det tok bare et par år.... :lol:

Javisst - så fornærmende og frekt å legge ansvaret over på deg, og endatil at det er DU som OPPLEVER det slik.
Hadde du hatt masse tid og energi - da kunne du skrevet tilbake og spurt om forklaring siden du ikke forstår hva de mener :cool:

Tidligere i uka var det en som var og promoterte boka si i "God morgen Norge" og han snakket litt om beklagelser og mer
om unnskyldninger - og forskjellen på disse.
Her står litt om boka: http://www.ukeavisenledelse.no/nytti...-unnskyldning/

"Ledere unnskylder seg irriterende ofte, mener Jon Risdal, forfatter av boken Unnskyld.
Kort fortalt synes Risdal at det er for få ekte unnskyldninger og for mange påtatte unnskyldninger i norsk offentlighet.

Hvis du imidlertid skulle få behov for å unnskylde deg på jobben eller privat, på ekte vis, har Risdal flere råd på lager.

Han minner blant annet om at den gode unnskyldningen har fem faser:
Enighet om hendelsesforløpet,
den som unnskylder seg aksepterer skyld gjennom å ta ansvar for egne handlinger,
anger, den som har gjort noe galt gjør opp for seg på en raus måte og lovnad om at det aldri skal skje igjen.

Når du faktisk står der og skal be om unnskyldningen, kan det være vanskelig å finne den rette måten å ordlegge seg på.
Risdals tips er som følger:

1. Ikke bruk hvis eller men.
Hvis inneholder et forbehold som ikke er et unnskyld verdig. (”Unnskyld hvis jeg har såret noen”.)
Men skyver ofte ansvaret bort fra deg selv. (”Unnskyld meg, men det var du som startet dette”.)

2. Vær aktiv, ikke passiv.
Si: ”Jeg gjorde det”.
Ikke si: Det skjedde.

3. Ikke bruk humor.
Unnskyldninger er seriøse saker. Selvironi kan derimot fungere.

4. Ikke anta noe som helst.
Ikke si ”jeg vet hvordan du føler det”. Det kan oppfattes som at du tar offeret for gitt.

5. Ikke spør hva du kan gjøre, foreslå noe konkret.
Poenget er at du ikke skal kreve noe av den andre, heller ikke et forslag. Vær sjenerøs.

6. Snakk etter tur.
Vent på den andres respons. Det er ikke du, men den andre som er i fokus.

7. Start unnskyldningen med et ”jeg”.
Da viser du at du tar ansvar.

8. Bruk navnet til den du sier unnskyld til.

9. Hold deg til saken.
Ikke snakk om masse annet.

10. Ikke argumentér.
Hold deg rolig."

Det gør jo helt ondt, det der "beklager", når det kommer i stedet for undskyld. Jeg har nogle gange stået i en situation, hvor jeg var lige ved at få en undskyldning og har så fået denne "jeg beklager, hvis du følte dig ..." i stedet. Som at få en spand koldt vand i ansigtet!. Især hvis det kommer, når man ellers er nået til et punkt, hvor man tror, den anden forstår, hvorfor man blev ked eller negativ. Og så dette "beklager" i stedet :roll: Det er jo netop dette med på en eller anden måde at tage ansvar for det, man gør og har gjort og ikke "tørre det af" på en anden.

Jeg har selv netop i dag fået en "beklagende" udtalelse fra min a-kasse, der ikke har gjort som lovet i forbindelse med nogle sygedagpenge. Kun penge for to uger, men det er mange penge for mig.
Jeg var blevet lovet, at systemet var fuldautomatisk, fra det øjeblik, man meldte sig syg på en bestemt hjemmeside med login. Tænkte så, jeg lige ville undersøge, om det nu også var fuldautomatisk, og det var det så IKKE. Så måtte jeg selv redde ud med kommunen, hvad der var hvad - og heldigvis fandt jeg en venlig og fleksibel sagsbehandler, der kunne hjælpe, så jeg ikke mistede penge på grund af en manglende blanket fra a-kassen. Men a-kassen, der jo står for min forsikring, kunne kun beklage. Jeg havde meldt mig syg, fordi jeg havde ondt i ryggen og ikke kunne arbejde - de var ikke syge men arbejdede åbenbart alligevel ikke. Men beklage sig - det kunne de lige overkomme ...

:| Nielsigne

Den boka du nevner, Kevlin, høres ut som en interessant bok!

Jeg tror det finnes tusenvis av historier om brev med innhold som kunne vært formulert annerledes, og dårlige saksbehandlere som behandler deg som noe ekkelt som er dratt inn fra gata. Som de motsatte historiene også finnes. Godt at du fikk pengene dine, Nielsigne!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Fant et gammelt brev fra NAV.
..
På slutten av svarbrevet deres som er et svar på min klage, formulerer de seg slik:

"NAV Forvaltning XXX vil samtidig beklage at du opplever å ikke ha fått svar på tidligere brev."

Dette er en interessant formulering.
Fakta var at jeg fikk ikke svar.
Det svarer de ikke på.
De beklager min opplevelse, ikke fakta som er at de ikke svarer.
Etter saken med Yssen/Valla ble dette døpt til å ta en Valla.
Dette er et godt eksempel på dette.
I stedet for å påta seg skyld, ha folkeskikk og beklage,
dytter de alt over på adressatens følelser.
Så om noen forsøker seg på en Valla på deg, ta til motmæle.

..

---

Fant i dag mer om boka Unnskyld i Magasinet - der står det bl.a:

"Beklager er unnskyldningens feige fetter,
en mildere og mer betinget form for av unnskyldningen.
Du sier du synes det som har skjedd er trist og leit,
men det er ikke din skyld.

Vallas opptreden beskrives slik:
"..nektet å innrømme feil,
og brukte hersketeknikker.""

Lo fælt av denne manipulasjonen dengangen - følgeteksten var:
Valla uttalte at hun ikke var noen pusekatt,
men dette private bildet viser det motsatte...

http://img.nrk.no/img/618830.jpeg

Når det gjelder NAV språk så husker jeg på denne historien.
En av mine sønner fikk låne en spesialsykkel av hjelpemiddelsentralen, og vi søkte om at han kunne få ha den for alltid, siden den ga ham en stor grad av sikkerhet.
Svaret vi fikk fra trygdekontoret, som det fremdeles het, i -95, sa meg ingenting i det hele tatt. Jeg er rimelig flink til å skjønne formelle brev, men jeg klarte altså ikke tyde om at ja, vi fikk beholde sykkelen, eller nei, den må leveres tilbake.
Jeg tok med meg brevet og tuslet ned på trygdekontoret og spurde damen i skranken om hun kunne fortelle meg om vi fikk ha sykkelen videre eller on den skulle tilbakeleveres.
Hun leste brevet flere ganger før hun sa at det var bedre og hente brevskriveren, for hun skjønte heller ikke noe:shock:
(han fikk beholde sykkelen)

Fantastisk! Måske gav de lov for at du skulle gå hurtigt videre og ikke se deres røde ører :lol: Brevskriverens må ha været de rødeste...