Sykdommen hypothyreose: En hvit flekk på legenes kart

Sitat:

Opprinnelig skrevet av Mod

Sykdommen hypothyreose: En hvit flekk på legenes kart

Av Per Egil Hegge

Så mange som hver 70. kvinne kan ha sykdommen. Hypothyreose kan være svært alvorlig for dem som rammes, men legene har ofte misforstått symptomene og gitt gale råd.

Symptomene:

Tørt, flisete hår
Lavere øyelokk (smalere øyne)
Stivnede ansiktstrekk
Vanskeligheter med å tale fordi tungeroten øker i størrelse
Struma
Tørr hud
Vektøkning
Anemi (lav blodprosent)
Tretthet
Kuldskjærhet
Depresjon
Forstoppelse
Uregelmessig menstruasjon, ofte abnormt kraftig
Sprø og tynne negler som lett sprekker
Muskelsmerter.

Begikk selvmord

Depresjon ved hypothyreose kan bli så alvorlig at den blir livstruende. Det er usikkert om årsaken til depresjonen er biokjemisk, eller om pasienten rett og slett blir nedtrykt over stadig å ha mange plager som hun / han ikke får hjelp til, eller får høre at "det er bare nerver". Den direkte dødsårsak er i slike tilfeller enkelte ganger selvmord.

Det var den utvei den amerikanske senator John East valgte i juni iår. Han efterlot seg en beskjed med anklager mot sin lege, dr. Freeman Cary, som var sjef for "Office of the Attending Physician". Dette er en institusjon som gir medisinsk pleie til amerikanske kongressmedlemmer og dommerne i USAs høyesterett. Dr. Cary var i søkelyset på grunn av sin behandling av William Rehnquist, nylig utpekt til høyesterettsjustitiarius. På oppfordring fra flere senatorer trakk dr. Cary seg fra sin stilling efter senator Easts selvmord. På den beskjed East efterlot seg, sto: "Dr. Cary var ute av stand til å diagnostisere min hypothyreose."

Fru A. gikk plutselig 15 kilo opp i vekt i løpet av seks måneder. Hun følte seg trett, hadde liten matlyst og spiste mindre enn hun pleide. Hun kunne plutselig få frysetokter slik at tennene klapret, selv ved normal værelsestemperatur. Hennes kolleger la merke til at hun plutselig kunne stoppe midt i en setning og bli sittende og stirre fremfor seg. Hun ble glemsk. Hun klaget over kraftige menstruasjoner og over brysom forstoppelse. Hun gikk til lege, som sa: - Spis mindre.

- Jeg spiser mye mindre enn jeg pleier, og jeg har ikke matlyst. Og likevel legger jeg på meg. Det er noe galt, doktor. - De spiser nok mer enn De vil innrømme, sa legen. - Spis mindre.

Hennes mann sa: - Det er noe galt med stoffskiftet ditt. Se å få det målt.

Hun målte stoffskiftet, og fikk vite at verdiene lå innenfor det normale. Så det kunne ikke være noe galt med det. Hun ble mer og mer nedtrykt, mer og mer apatisk, og ble til slutt overbevist om at hun ikke var frisk. Hun fikk struma og mente det måtte ha en sammenheng med hennes øvrige lidelser, men ble bryskt avvist av en lege som sa at det ikke hadde noe med saken å gjøre.

Dette er ikke en oppdiktet sykehistorie. Men den er heller ikke autentisk i den forstand at alle detaljer er hentet fra ett enkelt tilfelle. Den ene av de pasienter som har bidratt til beretningen, kom på bedringens vei fordi en av hennes bekjente fant en opplysning i legespalten i et dameblad hvor flere av symptomene var listet opp som typiske for den alvorlige lidelsen hypothyreose. Men, som legen sa, da skulle hun ha hatt lavere verdier av thyroxin, det hormon som skjoldbruskkjertelen produserer og som regulerer stoffskiftet. Hun ga seg likevel ikke, fikk ordinert thyroxin, og begynte langsomt å bli bedre.

Den amerikanske forskeren Lubomir Valenta skrev i 1983 en artikkel i et fagtidsskrift hvor han påviser at en person kan ha hypothyreose selv om målingene viser normal thyroxinmengde i blodet. Sykdommen utvikler seg over lang tid, og uhyre langsomt, og hans konklusjon er at den er langt mer utbredt enn antatt. Han mener også at man må stille diagnosen på grunnlag av symptomene og ikke målingene. En britisk forsker offentliggjorde en undersøkelse i 1977 hvor han viser at sykdommen fantes hos 14 av 1000 kvinner, og hos mindre enn en av 1000 menn. Den kan ramme kvinner fra begynnelsen av 20 årene, og bryter ofte ut i forbindelse med fødsler og diegivning, en periode hvor kvinnens hormonsystem skal normalisere seg.

Blant norske leger har Valentas resultater vært lite kjent. Kvinner som rammes av hypothyreose i 40årsalderen, er blitt behandlet på en måte som de ikke har funnet tilfredsstillende. De har fått høre at "det er nerver, en vanskelig alder, barna er voksne og flytter hjemmefra, kvinnen vet ikke hva hun skal gjøre med livet sitt, mannen er ærgjerrig og arbeider for mye og er aldri hjemme".

En fikk høre at hun var passert klimakteriet. For det viste målingene. Den dagen hadde hun så kraftig menstruasjon - et av symptomene på sykdommen - at hun ikke våget å sette seg på en stol.

- Jeg ble opprørt da jeg fikk høre dette med at barna var i ferd med å flytte hjemmefra. Jeg er yrkeskvinne og var svært tilfreds med at barna omsider nå skulle ut på egen hånd. Jeg så frem til et nytt avsnitt i mitt liv, og jeg gledet meg. Jeg har aldri skjønt hvor legene har dette eldgamle tankegodset fra. - Jeg har drevet forskning blant middelaldrende kvinner og spurt dem ut om deres livssituasjon, sier en annen. - Jeg har aldri støtt på dette "tomme redesyndromet" , som jeg vil kalle det. Den første i mine omgivelser som merket at noe var galt, var frisøren, sier en kvinne, som nå er helbredet for hypothyreose. - Håret "tok ikke permanenten" , det hadde helt forandret karakter. Samtidig oppdaget jeg at neglene mine var blitt mye tynnere, de fliset seg opp og sprakk. Senere ble jeg alltid fryktelig trett, jeg fikk smerter i bena av å gå hundre meter, jeg ble lett andpusten, og jeg hadde ikke energi til å begynne med noe. Jeg ble så deprimert at det gikk ut over min innsats i arbeidslivet. Depresjonen ble ikke mindre av møtet med en lege som sa at det bare var nerver.

Det som skjer ved hypothyreose, er - for å si det populært - at stoffskiftet går ned i lavgir. Kroppen bruker mindre energi, noe som også gir mindre energi. Det fører til vektøkning og til at pasienten ofte fryser, for kroppen produserer mindre varme. Hjertet arbeider langsommere. Dermed går det mindre blod og mindre oksygen rundt i kroppen, og det er en av årsakene til smerter i bena.

En mann som i mange år led av hypothyreose før diagnosen ble stilt og han fikk behandling, sier: - Jeg oppdaget at jeg måtte stanse og trekke pusten når jeg gikk 500 meter i bedagelig tempo. Jeg la på meg, men trodde det skyldtes tiltagende alder og ikke helt sunn livsførsel. Jeg mistet alt hår på leggene, og følte meg mer og mer trett. Da diagnosen til slutt ble stilt, hadde min kone flyttet ut av soveværelset fordi jeg var begynt å snorke så fælt, noe jeg aldri gjorde tidligere. Den legen som stilte diagnosen, var åpenhjertig: Du ville hatt ca. seks måneder igjen å leve.

Mitt passfoto ligger idag i arkivet i National Institute of Health i Bethesda utenfor Washington som et skoleeksempel på hvordan man ser ut når man har hypothyreose. Bildet viser et pløsete ansikt med smale, innsunkne, blasse øyne.

Dr. Valenta, som arbeider i California, understreker at det er vanskelig å stille diagnosen. Lettere blir det ikke når det viser seg at man altså ikke kan stole på målingene. Det er derfor umåtelig viktig at pasienten kjenner sin kropp og sine reaksjoner, og kan orientere legen om forandringer. Like viktig er det at legen har tillit til at pasienten har innsikt i sin egen situasjon, og ikke doserer "det tomme rede og nervene".

En kvinnelig pasient forteller at hun innstendig ble rådet til å fjerne livmoren, noe hun motsatte seg. En slags logikk var det i legens anbefaling, for hos henne fremkalte hypothyreosen kraftig anemi (lav blodprosent) , og legen antok at den var forårsaket, eller i alle fall ble kraftig forverret, av de store menstruasjonene. Ved å gjøre slutt på blødningene, ville man altså redusere blodtapet og dermed jerntapet. Hennes menstruasjoner ble normale kort tid efter at hun - på ren trass - fikk ordinert thyroxin - en pille med 0,1 milligram daglig. Hun er tilfreds med å ha reddet livmoren unna kniven, men sier litt bittert: - De ville fjerne livmoren min på grunn av en lidelse som altså sitter i halsregionen og som kan holdes i sjakk med en daglig pille uten bivirkninger. Det er en bom på ca. 75 centimeter. Ikke så verst hvis man er artillerist, men nokså dårlig hvis man er grovsmed, og enda verre hvis man er kirurg. For ikke å snakke om kirurgens pasient, som ville ha vært meg.

Når norske leger er tilbakeholdne med å gi thyroxin, henger det sammen med to forhold. Får man for mye thyroxin, får man den "motsatte" sykdommen, tyrotoksikose. Da går stoffskiftet i høygir, pasienten går ned i vekt, kan bli febrilsk energisk, får utstående øyne, blir nervøs og rastløs, og i verste fall utsettes hjertet for så store påkjenninger at det svikter. I 1960årene var det en lege i Oslo som delte ut thyroxinpiller som sukkertøy, og ordinerte opptil 16 piller daglig.

Den andre risikoen består i at kroppens system blir "bortskjemt" når thyroxin tilføres kunstig, eller eksogent (utenfra) , som legene sier. Det kan medføre at skjoldbruskkjertelen mister evnen til å produsere thyroxin, og at man må ta det i pilleform for resten av livet.

- Men heller det enn å miste livmoren, spesielt når lidelsens årsak aldeles ikke sitter i livmoren, sier en tidligere pasient. Og de første faresignaler hvis man får for mye thyroxin, er lette å merke: En svak sitring som altså bør medføre at man går ned i dose.

En annen kvinne forteller at hennes mor fikk hypothyreose da hun var langt opp i årene, og ble så apatisk at alle trodde hun var senil. Da hun fikk thyroxin, ble hun sitt gamle jeg. Så ble hun innlagt på sykehus. Legen der nektet å gi henne thyroxin, og i løpet av kort tid var hun "senil" igjen.

Hvis det er korrekt, som den britiske rapporten fra 1977 konkluderer, at hver 70. kvinne har hypothyreose, er sykdommen langt mer utbredt enn antatt. Det kan være andre årsaker enn dårlige nerver, utflyttende tenåringer og arbeidsnarkoman ektemann hvis fru A. plutselig går kraftig opp i vekt og begynner å fryse.

Per Egil Hegge
20. september 1986