Huff.. og sukk...

Hei!


Har fått påvist Grave's og startet på medisiner igår. Når jeg leser rundt omkring så går en på medisiner en viss tid, fram til TRAS er borte eller under 1 ser jeg. Ser også at Grave's typisk kan brenne ut etter 18 mndr. Men ser jo også de som har hatt Grave's i 12 år. Hvordan kan en ha det om den brenner ut typisk etter 18 mndr?

Er det da slik at en er frisk og Grave's-fri når antistoffer er borte, eller ligger den latent og lurer? For noen får jo tilbakefall har jeg sett. De øyesymptomer jeg måtte ha, fortsetter de å utvikle seg selv om jeg er erklært frisk? Om jeg feks har medisinert meg frisk eller tatt radiojod og blitt hypo har jeg da fremdeles Grave's og har blitt Grave's-Hypo?

Akkurat slik jeg føler det nå så har jeg vanskelig for å forstå at jeg skal bli frisk av dette. At alle de dritt-plagene som gjør at jeg sitter som en potetsekk og ikke orker noe faktisk skal bli borte. Vært ute 1 gang på 40 dager og det var igår.. Bare sitter å tenker vet du. Og spørs om jeg kanskje skulle ha styrt unna alle historiene om folk som ikke hadde det bra på medisinering. Greit å lese seg opp men det føles nesten som om livet omtrent er over. Slapp av sier samboer'n min, dette kommer til å gå bra når medisinene får stabilisert verdiene etter en tid. Hvordan kan jeg slappe av når jeg ikke ser noen som har det bra? Det jeg har lest meg opp om er jo bare de som sliter, jeg har jo ingen "gode" historier å piffe meg opp på. Alt jeg leser er bivirkninger og plager. Sitter bare å griner jeg :(

Hadde dere andre det slik også når dere fikk beskjeden om sykdommen?


Hilsen Lise

Jeg kan ikke Grave`s, men vil likevel sende deg en kram1
Ifølge legen min vil de aller fleste få det greitt med korrekt medisinering, og det må jo være målet, iallefall til det motsatte er bevist.
Jeg er veldig sta; da jeg fikk konstantert lavt stoffskifte og antistoffer og etterhvert struma med knute + diabetes 1, sviktende syn etc., så bestemte jeg meg for at denne dritten ikke skulle få knekke meg.
Jeg leser meg opp på all kunnskapen her på forumet, google er også en flott oppfinnelse, jeg har forandret kosthold for å kontrollere diabetesen og har tatt imot masse fornuftige råd fra folk her på forumet. Nå knasker jeg paranøtter, tar selen, jern og magnesium + multivitaminer for å gjøre det jeg kan for meg selv. Jeg har mast meg til og få tatt en gentest etter at jeg ble gjort oppmerksom på at det kan kanskje være problemet mitt.
Jeg har snudd fokus på en måte. Jeg nyter alle gode dager, og enhver liten filleting jeg gjør, gir jeg meg selv skryt for. Dårlige dager og perioder velger jeg og bestemme meg for er "avslappingsdager" i stedet for å tenke på hvordan det hadde vært om jeg hadde vært frisk.

Det er tungt når man ikke vet hva som skjer fremover, men det viktigste akkurat nå er å se lyst på fremtiden. Du er "oppdaget", du får medisiner, og med mindre ting skjer fremover så skal du snart føle deg bedre. Se lyst på livet og ta vare på alt det som er positivt og godt rundt deg. Det gir deg styrke, og styrke er viktig når man skal stable helsa på bena igjen.
Lykke til!
kram1

Har du lest sidene til http://www.elaine-moore.com/MyArticl...4/Default.aspx eller lest om høyt stoffskifte på http://thyroid.about.com/

Min erfaring er at det hjelper å lese for å forstå mer, og handle deretter. Jeg vil si at det har reddet helsa mi.hjerte1

Takk BenteR :) Den varmet hjerte1

Det er vel mye slik at en synes at en har hatt nok opp igjennom åra, om en ikke skal få dette her også. I tillegg til ting en sliter med fra før.Det finnes absolutt verre sykdommer enn denne, men jeg kan ikke være glad for at jeg "kun" har fått Grave's heller.

Jeg prøver å tenke at,nå starta jo jeg med medisiner igår så blir jo ikke bedring akkurat enda, så må bare ta en dag av gangen. Men det er ikke lett å tenke positivt når en føler at det meste går imot. Jeg hadde akkurat tatt ett nytt skritt for å få bort svimmelheten jeg sliter med, for å få bedre livskvalitet. Så fikk jeg denne beskjeden og alt raste sammen igjen. Har hatt begrensninger i forhold til det å leke og være aktiv med sønnen min på 6 1/2 år men nå klarer jeg ingenting, annet enn å sitte å kose. Er så vondt.

Og forvirret blir jeg også, for her inne er det veldig mye skriv om hva som trigger antistoffer etc samt hvilke tilskudd en bør ta.
Så for 14 dgr siden begynte jeg med glutenfritt, tar tilskudd av Selen, D-vitamin m/E,Magnesium og C-vitamin. Har ikke drukket lettbrus eller spist noen form for lettprodukter på 1 mnd. Røyker, men ikke hele tida. Kan gå 3 dager mellom om jeg ikke føler for det men jeg synes det er godt iblant. Røyka 2 igår og hittills ingen idag.

Min lege på sykehuset igår når jeg framla alt dette sa, at det var ikke noe påvist at det hjalp i henhold til antistoffer til skjoldbruskkjertel. Kan hende med de som har spesiell intoleranse eller allergi, men da sier jo kroppen i fra uansett. Om jeg ikke hadde glutenallergi, så hadde det ingen hensikt sa han. Så om jeg var allergisk mot Egg, som jeg da er, så var det det som trigga mine antistoffer feks og da sa kroppen min ifra med kramper i magen. D-vitamin fikk jeg ikke lov til å ta mere når jeg ikke hadde mangel. Gjorde vondt verre. Og ikke fisk med tanke på jod. Lettbrus(aspartam) var bensin på bålet for alle betennelser sa han, om det så var i en tann. Så var ikke fan av det i utgangspunktet.Ellers bare alt med måte er det det hele dreier seg om,uansett om det gjelder sukker eller grønnsaker. Røyk rista han bare på hodet av for han mener det blir feil å si at det kan være årsak når det ikke er bevist. Det var svaret jeg fikk fra min spesialist på hormoner når jeg fram la det som hadde med kosthold og livstil å gjøre.

Ikke rart jeg blir forvirret. :roll: Men jeg skal fortsette med glutenfritt litt til for å se om det bedres raskere enn forventet.


Jeg må jo bare holde ut. Ha en finkveld og kram1 tilbake.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Har du lest sidene til http://www.elaine-moore.com/MyArticl...4/Default.aspx eller lest om høyt stoffskifte på http://thyroid.about.com/

Min erfaring er at det hjelper å lese for å forstå mer, og handle deretter. Jeg vil si at det har reddet helsa mi.hjerte1

---

Hei Vigdis :)


Var veldig bra å ha lest om sykdommen før jeg var på sykehuset igår hvertfall, ikke for det ,han var veldig opplysende og tok seg god tid. Men jeg forsto også mer hva han snakka om og kunne føye inn noen spørsmål underveis.
Leste litt om øyesymptomer nå. Har lest litt før også på de sidene og sett hva andre skriver på forumet, og mye er opplysende og bra men jeg tenker bare på worst case scenario når det gjelder meg sjøl. Hvertfall akkurat nå. Men de er vel ikke her de som det går bra for antar jeg så vet ikke hvor jeg skal søke for å høre de beroligende ordene "Det går bra til slutt" fra en som vet. Kjenner ingen med slik sykdom. Bare pappa som døde i des 2009, hadde lavt stoffskifte. Han hadde legeskrekk og gikk aldri til legen. Han kollapsa ved kjøkkenbordet en morgen i 1999 og lå i koma og respirator i 2 mnd pga, ubehandlet hypot. Han levde i 10 år etter det med sykdommen men døde av en psykose i forbindelse med sykdomen. Er det det som sitter i meg kanskje?

Hvem vet. Sinnet er uransakelig.

Ha en fin kveld Vigdis

Hei Lisevink11

Ikke for å gi deg mer å tenke på, men jeg synes du burde få sjekket øynene dine sånn for sikkerhets skyld. Det er greit å få gjort det så tidlig som mulig. Du har tidligere nevnt press bak øynene. Det er viktig med hensyn til øynene at stoffskiftet ikke svinger for mye og at det hvertfall ikke blir for lavt....

I mitt tilfelle fikk jeg henvisning fra fastlegen (....) til Øyeavdelingen på Ullevål sykehus. De samarbeider med Aker slik at man ved konsultasjon også får snakke med en endo.

Jeg har også Grave’s men ditt sykdomsforløp kan være helt annerledes enn mitt. Det er vanskelig å få en kronisk sykdom, en kan føle at livet er over, men det er da det er viktig å dra fram det som er positivt i livetgriner11...og det er jaggu meg hard jobbing...

Jeg regner med at de som ikke har nevneverdige plager heller ikke har behov for dette forumet. Ikke lett, men det gjelder å være tålmodig. Det kan ta tid å finne riktig dosering.

Lykke til

Klem, Josiekram1

Ille det du forteller om faren din kram1. Det kan nok ha satt noen smertefulle spor i deg når du får en sykdom i samme gruppe. Og faren din er nok ikke den eneste med en liknende historie.

Smart å høre på JosieS og få kontakt med en øyelege eller klinikk raskt. Viktig at du har gode fagfolk, både til å behandle deg, og til å gi deg trygghet. Du blir ikke bedre av å gå rundt med angsten langt oppe i halsen!

Vær også klar over at når du går til en lege på sykehuset, så hører han til en annen "skole" enn de legene som ber deg ev kutte ut gluten. Man kan ha reaksjoner på gluten uten at det slår ut på tester, det skal finnes endel forskning om dette. Det kan være lurt å ha flere tanker i hodet samtidig, for eksempel at ikke alle leger kan alt, og at de tilhører forskjellige retninger. Det finnes forskning som viser at selen hjelper til å danne T3 fra T4 og det finnes forskning som viser at selen hjelper antistoffene til å gå ned. Legene har ikke lest all forskning å eget området, det er for mye stoff. Men mange leser dessverre alt for lite

Lykke tilhjerte1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Ille det du forteller om faren din kram1. Det kan nok ha satt noen smertefulle spor i deg når du får en sykdom i samme gruppe. Og faren din er nok ikke den eneste med en liknende historie.

Smart å høre på JosieS og få kontakt med en øyelege eller klinikk raskt. Viktig at du har gode fagfolk, både til å behandle deg, og til å gi deg trygghet. Du blir ikke bedre av å gå rundt med angsten langt oppe i halsen!

Vær også klar over at når du går til en lege på sykehuset, så hører han til en annen "skole" enn de legene som ber deg ev kutte ut gluten. Man kan ha reaksjoner på gluten uten at det slår ut på tester, det skal finnes endel forskning om dette. Det kan være lurt å ha flere tanker i hodet samtidig, for eksempel at ikke alle leger kan alt, og at de tilhører forskjellige retninger. Det finnes forskning som viser at selen hjelper til å danne T3 fra T4 og det finnes forskning som viser at selen hjelper antistoffene til å gå ned. Legene har ikke lest all forskning å eget området, det er for mye stoff. Men mange leser dessverre alt for lite

Lykke tilhjerte1

---

Synes det er rart at ikke all denne forskningen når fram til både de som studerer og til de som allerede er spesialister. For alle leger vil vel at pasientene skal bli raskest mulig friske vil jeg tro. Men jeg skal fortsette å ta tilskudd unttatt D-vitamin. Legen sa det ikke var nødvendig å ta tak i det med øynene for øyeblikket. Vet ikke hva jeg skal gjøre jeg. Det føles slitent i det høyre øyet og det venstre er litt rødt. Tror jeg får ringe å høre jeg.

Takk for svar begge to og ha en god helg :)

Om du har råd, går det jo an å få time hos en privat øyelege. Kanskje kan det være verd det, for å få deg mindre urolig?

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Om du har råd, går det jo an å få time hos en privat øyelege. Kanskje kan det være verd det, for å få deg mindre urolig?

---

Kan undersøke det. En annen ting...Det er tredje dagen med Neo-Mercazole nå og jeg har så vondt i magen. Og små kvalm og går på do. Er det vanlig slik i starten?