Grusom ventetid. Høyt anti-TPO, TRAS og høyt stoffskifte.

Hei alle!

Er helt ny her på forumet. Fikk for 14 dgr siden beskjed av fastlegen etter en vanlig årssjekk, at jeg hadde for høyt stoffskifte. Verdiene som ble tatt var Ft4- 28, TSH 0,01 og Anti-TPO 1300+. Blodtrykk på 130/90. Alle andre prøver var helt perfekte sa de untatt stoffskifteverdiene.

Det var det jeg fikk lest opp over tlf. og beskjed om at de sendte henvisning til sykehuset om videre utredning. Fikk raskt svar fra Sykehuset i Kongsvinger om å komme å ta blodprøver 4/7 på morran og time på Medisinsk Poliklinikk 6/7. Starter jeg på behandling da den 6/7 etter undersøkelse og vurdering av blodprøver eller må jeg igjennom røntgen etc. før det skjer noe.Synes dette er lenge å gå og vente når en er helt gåen og symptomene forverrer seg og blir sterkere for hver dag som går. Er det vanlig at de ikke tar tak i det med en gang og at folk må være helt i kjellern før de får utredning/sjekk/start på behandling? Har jo merka at formen har vært laber helt siden jul, men de siste 3 mnd har det vært hjertebank, høy hvilepuls og kjent at jeg på en måte har vært nervøs og usikker. Men slikt kan jo komme av mye og var ikke i mine tanker at det kunne være noe slikt og dette går nok over. Nå den siste uka har også kjertelen vokst litt og er synlig hoven samt en stram/stiv følelse på halsen men ingen feber utover at en er "varmere" enn ellers.

Er delvis ufør fra før etter å ha krasja med bil for mange år siden og fikk en nakkesleng. Fått kroniske stive muskler i nakken etter det, for musklene gikk igjennom ett traume. Går derfor svimmel i utgangspunktet og ble vel ikke akkurat bedre av at kroppen går på høygir. Blodet pumpes vel rundt fortere som derav kan gjøre svimmelheten verre eller? Er en pokkers kamp å være rastløs og gira men kroppen orker ikke. Sliten, influensasmerteaktig følelse og svimmel sukk...:( Fatter ikke hvordan jeg skal holde ut fram til da.

Har spurt på sykehuset om snarere time men det lot seg ikke gjøre. Da måtte jeg ringe legevakta om det ble så ille at jeg trengte øyeblikkelig hjelp. Ikke noe kunne gjøres før. Synes også det er dårlig med info om sykdommen av legen. Bare gir en beskjed om hva som feiler deg og sier en skal vente på time i posten. Så må en sitte der og vri hodet og finne ut alt sjøl. Ingen beroligende samtale der nei.

Måtte bare ha ut litt frustrasjon. Kanskje noen er i samme situasjon eller har vært der og kan dele litt med meg og kommentere litt av det jeg har skrevet. Hadde satt pris på det:) På forhånd takk og god helg til dere :)

Mvh Lise

Hei
Er i samme situasjon, bortset fra at jeg har lavt stoffskifte.
Fikk det bekreftet 25/5 og har vært sykemeldt siden..legen skulle sende henvisning til spesialist og med beskjed at det haster.
Har fremdeles ikke hørt noe...
Ikke begynt noen behandling....
Venter, og er "snill" pike og maser ikke... Orker ikke...... Men skal prøve å få fatt i legen på mandag for dette er ikke bra..
Ingne trøst til deg.... Mere er hjertesukk fra meg som er litt i samme situasjon:/
Håper du får hjelp snart
Tussemaja

Hei,
vart henvist til Konsvinger sykehus av en lege(ikke fastlegen) som mente på at mine symptomer var nok lavt stoffskifte uten at se prøver. Fikk beskjed av spesialisten at dem ikke kunde gjøre nåe uten at det var faslegen som skulle ordne opp idet.
Gikk til fastlegen og krevde Levaxin på prøve i 3 månader. Han var ikke enig uten skulle ta prøver først som han senare sier "er fine". Legen sur og sinte skrev ut Levaxin bare før og bli ferdig med meg. Tok prøver og som jeg fikk svar på 2 uker senare som han sa var "fine". Jeg fikk respons på Levaxin på en gang og fikk livet tilbake! Etter i vart fall 11 år med slit hos flere leger uten resultat.
Trist at man må vare aggresiv før at overbevise legen.
Stå på!

Hei igjen og takk for respons! :)

Legen min sa til meg, at han som fastlege kun medisinerer lavt stoffskifte, mens de med høyt sendte han direkte videre til spesialist. Hvorfor praktiseres dette annerledes hos deg tro Tussemajja? Er dårlig at du ikke har fått brev om time engang synes jeg :? Så ikke det granna rart at du går og føler på det. Hadde absolutt ringt på mandag var jeg deg. God bedring til deg :p

I ettermiddag ringte jeg legevakta, for hvilepuls på 120 dag etter dag tærer på en skrott, men fy søren som jeg måtte jobbe for å overbevise vedkommende om at det er en uholdbar tilstand å gå i under ventetida. Klikker jo! Så fikk resept på Inderal Retard(Betablokker) så en får ned puls og hjertebank en tanke. Noen som har erfaring med det? Var endel bivirkninger der også så jeg...:(

Så bra carpe diem at du endelig fikk gjennomslag for medisinering. :) Er du fra Kongsvinger kanskje? Men at det skulle ta 11 år er jo ille! :( Har sett av historiene her inne at det er ymse kunnskap fra legene om denne sykdommen. Noe jeg sikkert kommer til å få erfare etterhvert.

Vi snakkes sikkert en annen dag. Ha det bra så lenge vink11

Hilsen Lise

Hei Lise,
Jeg bor på Skarnes men er opprinligen fra Sverige,derav den dålige norsken,hihi.
Har vart dålig sen -00 men har alltid hatt nåe annet og skylle på som graviditet,amming,småbarnsmor og jobbing og mor til 5! Nå nær barne er store(minste er 7) så har jeg skjønt at det må vare nåe annet. Men leger skjønner ju ingenting når du kommer med symptomerne. Har bare vart sykmeldt 2 uker isamband med dette. Jobber vidare og nekter gi opp men det har vart veldig vanskelig sist vinter. Man min syntes jeg overdrev når jeg gikk med dunkåpe på meg inne og Uggs på beina men det var en kamp og komme igenom vintern.
Satt mange dager på badrumsgulvet og hylgrina av kulde når barne var på skolen. Yngste man sier at jeg bare ligger i senga hela tiden og det er fryktelig trist og høre.
Nå har jeg gått på levaxin i ca 1 mån(50mmg) og er mye mer stabil psykiskt. Er ikke helt på topp men det er en enorm førbedring. Uke som var klippte jeg plen før jeg gikk på kveldsskift uten og kolapse av utmatning.
Det går sakte framover takk vare min stahet og ikke fastlegens intresse og se meg frisk og rask.
Vi snakkes...
Annievink11

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av carpe diem

Hei Lise,
Jeg bor på Skarnes men er opprinligen fra Sverige,derav den dålige norsken,hihi.
Har vart dålig sen -00 men har alltid hatt nåe annet og skylle på som graviditet,amming,småbarnsmor og jobbing og mor til 5! Nå nær barne er store(minste er 7) så har jeg skjønt at det må vare nåe annet. Men leger skjønner ju ingenting når du kommer med symptomerne. Har bare vart sykmeldt 2 uker isamband med dette. Jobber vidare og nekter gi opp men det har vart veldig vanskelig sist vinter. Man min syntes jeg overdrev når jeg gikk med dunkåpe på meg inne og Uggs på beina men det var en kamp og komme igenom vintern.
Satt mange dager på badrumsgulvet og hylgrina av kulde når barne var på skolen. Yngste man sier at jeg bare ligger i senga hela tiden og det er fryktelig trist og høre.
Nå har jeg gått på levaxin i ca 1 mån(50mmg) og er mye mer stabil psykiskt. Er ikke helt på topp men det er en enorm førbedring. Uke som var klippte jeg plen før jeg gikk på kveldsskift uten og kolapse av utmatning.
Det går sakte framover takk vare min stahet og ikke fastlegens intresse og se meg frisk og rask.
Vi snakkes...
Annievink11

---

Hei igjen!

Så du bor på Skarnes ja. Jeg bor på Kongsvinger :) Og din norsk er perfekt! :D Ikke sant, det er jo slik det er. Samme for meg, trodde det var stressymptomer jeg hadde. Var/er jo så populært med
stress. Og for høyt er det temmelig likt.

Da har du jammen meg stått på med bare 2 ukers sykemelding på såpass mange år med slit. Ikke minst det å ta seg av hus og 5 barn. Er det den dosen du da skal gå på framover eller justeres det hele tida? Hvor ofte går du og tar blodprøver? Har ikke rede på dette med doseringer i forhold til hvilke verdier enda jeg. Har 1 sønn på snart 7 og synes det kan være krevende til tider med alt som skal skje. Ikke er det lett for barn å forstå og sette seg inn i dette heller. Og det er ikke å forvente, for har inntrykk av at dette er en kompleks sykdom. Men er jo sårt når det kommer kommentarer som går i retning av at en ikke helt oppfyller forventninger. Min sønn spør stadig når jeg orker å gjøre forskjellige aktiviteter med han igjen. En vil jo så gjerne men...ting henger ikke helt i hop om dagen. Heldigvis har jeg en samboer som støtter opp, og hjelper til i hus og heim :) Må si jeg ser fram til å få sjekket ting og få årsak/diagnose samt behandling så en kan komme sånn nogenlunde tilbake til verden igjen. Tok 1 kapsel Inderal Retard(betablokker) idag men syns ikke at det hjalp så veldig. Skjelver ikke så mye innvendig lenger kanskje, men har da fortsatt perioder med den høye pulsen. Må kanskje gi det ett par dager. Også kan du gjerne få litt varme av meg om det trengs, jeg har plenty. ;) Måtte formen din fortsette å krype oppover og ha en fortsatt fin Lørdagskveld.

Hilsen Lise

Heisann
Prioriteringen som gjøres på sykehusene er rent medisinsk. Det betyr enkelt sagt at ut i fra diagnosen din regnes dødelighet og komplikasjoner og ut i fra dødelighet og komplikasjoner er prioriteringen slik at høyt stoffskifte er mer fare for komplikasjoner enn lavt stoffskifte. Kreft i skjoldbruskkjertelen prioriteres foran høyt stoffskifte osv.

Her er et eksempell: Min far fikk påvist stadium 4 (siste stadium) med tykktarmskreft. Han måtte vente i to og en halv uke på operasjon og døde 3 måneder etter. Anbefalingene er max 2 ukers ventetid for en med hans diagnose. Men klarer de ikke ta han inn etter 2 uker, så kan de jo ikke like godt hive ut de andre pasientene.

Jeg skriver ikke dette for å forsvare helsevesnet, men for å forklare hvorfor det er som det er det er virkelig ikke prioriteringene det er noe feil med, men systemet. Det er for lite penger og for lite fokus fra politikere på hva som bør gjøres med dette. Alle prater om hvor høy syksmeldingsprosent det er i Norge, men ingen sier noe om hvorfor. Jeg kan enkelt svare: Ventelister. Det tar mer enn nok tid å bli behandlet og å komme seg igjen etter sykdom, og når du i tillegg plusser på ventetid for alt mulig så er det et under at folk ikke er sykemeldt enda lengre.

Ikke vær snille jenter:mrgreen:. Ring å mas. Vær høflig og ydmyk, fortell om fortvilelsen, men ring ofte. Si at dere kan komme når som helst, hvis en time skulle bli avbestillt. Det er mitt råd.

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Heisann
Prioriteringen som gjøres på sykehusene er rent medisinsk. Det betyr enkelt sagt at ut i fra diagnosen din regnes dødelighet og komplikasjoner og ut i fra dødelighet og komplikasjoner er prioriteringen slik at høyt stoffskifte er mer fare for komplikasjoner enn lavt stoffskifte. Kreft i skjoldbruskkjertelen prioriteres foran høyt stoffskifte osv.

Her er et eksempell: Min far fikk påvist stadium 4 (siste stadium) med tykktarmskreft. Han måtte vente i to og en halv uke på operasjon og døde 3 måneder etter. Anbefalingene er max 2 ukers ventetid for en med hans diagnose. Men klarer de ikke ta han inn etter 2 uker, så kan de jo ikke like godt hive ut de andre pasientene.

Jeg skriver ikke dette for å forsvare helsevesnet, men for å forklare hvorfor det er som det er det er virkelig ikke prioriteringene det er noe feil med, men systemet. Det er for lite penger og for lite fokus fra politikere på hva som bør gjøres med dette. Alle prater om hvor høy syksmeldingsprosent det er i Norge, men ingen sier noe om hvorfor. Jeg kan enkelt svare: Ventelister. Det tar mer enn nok tid å bli behandlet og å komme seg igjen etter sykdom, og når du i tillegg plusser på ventetid for alt mulig så er det et under at folk ikke er sykemeldt enda lengre.

Ikke vær snille jenter:mrgreen:. Ring å mas. Vær høflig og ydmyk, fortell om fortvilelsen, men ring ofte. Si at dere kan komme når som helst, hvis en time skulle bli avbestillt. Det er mitt råd.

---

Hei igjen! Så leit å høre om din far Blondie. Og atter ett eksempel på konsejvensen av ett helsenorge som kuttes inn til margen. Ja, det prioriteres på merkelig vis med folks helse. Det kuttes ned på avdelinger og ansatte. Arbeidspresset blir høyere og lønna går ned. Samt at de ikke skal overstige en viss kostnad på behandlinger hvert år.

De klager over arbeidsløshet og lange sykemeldinger, samt at flere og flere går over på trygdeløsninger for å ha mat i kjøleskapet. Det prates om den nye folkesjukdommen, nakke og ryggplager, bekymringene går folk oppover ørene etter ikke å strekke til. Slitne, tiltaksløse og fulle i smerter av ukjent årsak. De blir satt i bås som arbeidsskye og late og tyner staten for penger. I ett av verdens rikeste land kunne dette vært unngått med de riktige prioriteringer. Faste rutiner på prøver av hormonelle verdier og bedre kunnskap om emnet, ville ha fått mange mennesker på rett kjøl tidlig og dermed ut i arbeid, og ikke minst så hadde de fått livskvalitet. De har jo rutiner på kreftprøver, og det innkalles hvertfall spesielt til de som har eller har hatt kreftformer i familien. Hvorfor blir ikke det gjort ovenfor det hormonelle også, når de ser hvor drastisk økning det er av det? Ta ting tidlig før det setter mennesker helt ut av spill.

For min del så synes jeg at jeg har det helt rævva om dagen. Leser noen bare har vært litt ekstra aktive og høy puls når de er hyper mens jeg føler at jeg har influensa, nervevrakfølelse, revmatiske plager, null enregi istedet for hyper og masse energi. Ikke går jeg ned. står bom stille og ikke har jeg ulvehunger. Masse sammensurium av plager. Blir så en tenker at uff...skal jeg orke å gå og dusje a tru..? Sukk... Blir vel ikke akkurat bedre av å sitte å tråle symptomer hele tiden heller vil jeg tro, men blir lett til det når en prøver å lese seg opp om sykdommen. Huff, dette ble mye klaging, men sånn er det nå da :cry:

Hilsen Lise

Ikke lett å slite med masse symptomer man ikke en gang kan forklare for seg selv.
Jeg er i motsatt ende av deg, har for lavt stoffskifte, men sliter også med symptomer fra både høyt og lavt.
Legen min skjønner ikke så mye, fordi "sroffskiftet er en ukomplisert tilstand så lenge man husker å ta medisinen sin".
Tror dessverre ikke min lege er et unntak; mange leger har skremmende liten kunnskap om noe så "enkelt" som hormoner.

Mitt beste råd er å lese deg opp, be om utskrift på alle prøver som blir tatt og ikke godta at legen sier alt er fint. Hvordan kan alt være fint, når kroppen sier noe annet?
Tiden nærmer seg 4.juli, så da nærmer det seg oppstart av medisiner for deg.
Lykke til!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av BenteR

Ikke lett å slite med masse symptomer man ikke en gang kan forklare for seg selv.
Jeg er i motsatt ende av deg, har for lavt stoffskifte, men sliter også med symptomer fra både høyt og lavt.
Legen min skjønner ikke så mye, fordi "sroffskiftet er en ukomplisert tilstand så lenge man husker å ta medisinen sin".
Tror dessverre ikke min lege er et unntak; mange leger har skremmende liten kunnskap om noe så "enkelt" som hormoner.

Mitt beste råd er å lese deg opp, be om utskrift på alle prøver som blir tatt og ikke godta at legen sier alt er fint. Hvordan kan alt være fint, når kroppen sier noe annet?
Tiden nærmer seg 4.juli, så da nærmer det seg oppstart av medisiner for deg.
Lykke til!

---

Hei BenteR. Takk for respons :) Nei, ikke lett i det hele tatt. Mildt sagt frustrerende :sad: Er det ikke vanlig å ha muskelsmerter og være generelt dritsliten når en har høyt? Er det lave symptomer?Jeg skal ta nye blodprøver 4/7 og time hos spesialist 6/7. Vil det si at jeg starter på medisin den 6/7 da altså? Er det d som er vanlig? Det er ikke nye undersøkelser av kjertel etc(svakt hoven)? Er det alltid slik at en starter på tabletter først, uansett verdier. Nå er jo jeg 42 år så skal ikke ha flere barn,tenkte på jodbehandling. Det kan vel skje at en faktisk blir frisk og er vel dumt med slike tiltak om det ikke er nødvendig. Har så mye jeg lurer på vet du...håper du kan opplyse meg litt. Blir mye grubling om dagen:roll:

I Februar 2009 hadde jeg Ft4 på 12 og TSH var på 2.10 Nå 2 juni 2011 var verdiene Ft4 28 TSH 0,01 ANti-TPO var 1300+. Hadde jeg lavt da i 2009? For de sa de var fine.

På forhånd takk.

Hilsen Lise