Syndrom X - Når hormonene kommer i ubalanse…

Syndrom X - Når hormonene kommer i ubalanse…

Av: Dag Viljen Poleszynski 01/11/2005 Mat&Helse

Hormonene styrer våre liv, og balansen mellom forskjellige hormoner bestemmer i stor grad vår mentale og fysiske helse. Når et viktig hormon som insulin kommer i ubalanse, kan det gi en lang rekke ubehagelige symptomer...

Ingen pattedyr kan leve uten hormoner. De regulerer stoffskiftet, bygger muskler og vev, regulerer væskebalansen og holder oss i mental likevekt. Mange forbinder hormoner først og fremst med kvinner, hvilket ikke er så rart, tatt i betraktning at p-piller brukes av så mange unge jenter og voksne kvinner fra 14-årsalderen og helt til overgangsalderen. Da overtar hormonerstatningsterapi med syntetiske østrogener, og mange kvinner tar hormontilskudd livet ut.

I forrige århundre revolusjonerte bruken av hormoner medisinen da man oppdaget at kortison motvirker betennelser, at tyroksin kan kompensere for en underaktiv skjoldkjertel, at testosteron er nyttig ved impotens og at barn med forsinket vekst kan ha nytte av veksthormon.

Dopingdebatten har satt hormoner for menn på dagsordenen, og dette har trolig hemmet en medisinsk forsvarlig bruk av testosteron og veksthormon for menn og kvinner. Blant folk flest er det lite kjent at de viktigste faktorene som regulerer vår hormonelle balanse, er den maten vi spiser hver eneste dag – hvordan vi trener og sover – samt solas livgivende stråler.

Riktig mat gir balanse. Maten vi spiser, er den viktigste faktoren som regulerer hormonbalansen. Dette gjelder både for steroidhormoner, peptidhormoner og eikosanoider som dannes ved omdanning av lange, flerumettede fettsyrer.

Det finnes mer enn 100 forskjellige steroidhormoner, inkludert testosteron, østrogen, DHEA, progesteron og kortisol. Kroppen lager omkring to gram kolesterol hvert døgn, og syntesen foregår i nesten alle kroppens celler. Mesteparten av omdanningen til hormoner foregår imidlertid i leveren, binyrene og kjønnskjertlene (testiklene, eggstokkene). Kolesterolsyntesen er nøye regulert, slik at hvis vi får i oss lite kolesterol fra maten, må leveren og andre organer lage mer. Hos noen er evnen til å lage kolesterol lavere enn optimalt, og da er det nyttig å innta kolesterol via mat, enten fra egg eller andre animalske produkter. Normalt vil kroppen lage mindre kolesterol desto mer kolesterol som inntas via mat.

Produksjonen av peptidhormoner er avhengig av proteiner i kostholdet. Hvis vi over tid får i oss for lite protein, kan det bli mangel på aminosyrer som inngår i mange hormoner. Det gjelder f.eks. insulin, som består av hele 51 aminosyrer, og skjoldkjertelhormonet tyroksin som bare består av én (tyrosin).

Den enkleste gruppa hormoner kalles eikosanoider, som det finnes mange hundre av. Disse lages og utøver sine virkninger lokalt, og den biologiske halveringstiden er ofte bare brøkdelen av et sekund. Likevel har de kraftige virkninger som f.eks. å utvide og trekke sammen årene, fremme og dempe betennelser og å regulere blodtrykket. Balansen mellom eikosanoidene bestemmes av inntaket av flerumettede fettsyrer. Hvis vi f.eks. spiser for mye omega-6-fettsyrer som linolsyre, vil årene trekke seg sammen, mens et høyt inntak av omega-3-fettsyrer i form av DHA/EPA eller alfalinolensyre gjør at blodårene utvider seg. Dermed reduseres blodtrykket, og det kommer mer blod ut til musklene og andre vev.

Insulin. Hver gang vi spiser mat med lett absorberbare karbohydrater, får vi en stigning i blodsukkeret (glukose) som stimulerer bukspyttkjertelen til å skille ut insulin. Insulin har en rekke virkninger i kroppen. Dette hormonet ”åpner” leveren, musklene og fettcellene slik at de kan motta overskuddet av glukose i blodet. For mye blodglukose er skadelig fordi sukker kleber seg til proteiner i åreveggene og andre steder i kroppen. Dermed dannes tungt løselige forbindelser som kalles AGE. I blodet utløser AGE frie radikaler som skader de cellene som kler innsiden av blodårene. Sukkermolekylene danner kryssforbindelser mellom bindevev eller kollagenfibere i huden slik at de blir stivere, dvs. at huden eldes raskere.

Når bukspyttkjertelen skiller ut insulin faller blodsukkeret raskt, og dersom det skilles ut for mye insulin, vil man oppleve såkalt reaktiv hypoglykemi. Bukspyttkjertelen kompenserer for det fallende blodsukkeret ved å skille ut glukagon, et hormon som mobiliserer glukose fra leverens glykogenlager. Hvis insulinnivået er for høyt, hemmes denne mekanismen så sterkt at blodsukkeret forblir kronisk lavt. Insulin hemmer dessuten nedbrytningen av fett fra fettcellene, slik at man i stedet for å tære på kroppens fettlagre, føler trang til å spise.

Hvis man stadig spiser mat som øker blodsukkeret, blir cellene gradvis mindre følsomme for sukker, og det oppstår såkalt insulinresistens. Ved denne tilstanden er både insulinnivået og blodsukkeret kronisk for høyt, og etter hvert oppstår diabetes type 2 eller aldersdiabetes. Fortsetter man å spise på samme måte, blir bukspyttkjertelen etter hvert så overarbeidet at den mister evnen til å lage nok insulin. Det betyr at noen utvikler en insulinavhengig diabetes.

Syndrom X. Et kronisk forhøyet insulinnivå har mange negative virkninger ved at insulin hemmer en rekke enzymer, inkludert flere som er nødvendige for å danne ”gunstige” eikosanoider som demper blodtrykket og betennelser samt utvider blodårene. Dr.med. Wolfgang Lutz og biokjemikeren Christer Allen forklarer i boka Bedre uten brød at kroppen søker å opprettholde en balanse mellom anabolske (oppbyggende) og katabolske (nedbrytende) hormoner.

Dersom man har et kronisk forhøyet insulinnivå, oppstår en anabol overvekt som gjør at kroppen vil søke å gjenopprette balansen på to måter: For det første vil den danne mindre av andre anabole hormoner som testosteron og veksthormon, og for det andre vil den lage mer katabolske hormoner som tyroksin og kortisol. Hvor mye som vil produseres av hvert hormon, er i stor grad genetisk styrt, slik at ikke alle opplever det samme.

Mange menn opplever f.eks. en reduksjon i produksjonen av testosteron og veksthormon, mens kvinner heller øker østrogenproduksjonen. De fleste som spiser mye høyglykemisk mat, står i fare for å danne mer kortisol enn kroppen trenger. Dette fører til at det sendes ut mer sukker i blodbanen fordi kortisol stimulerer enzymer som bryter ned proteiner (muskler) og glykogen til sukker. Et kronisk forhøyet nivå av kortisol kan dermed både føre til fedme og tap av muskulatur.

Alternativt eller i tillegg til økningen i kortisol kan kroppen kompensere for overvekten av anabole hormoner ved at skjoldkjertelen øker produksjonen av tyroksin. Dermed øker stoffskiftet og hjertefrekvensen. Samtidig vil det høye insulinnivået hemme dannelsen av gunstige eikosanoider, og man utvikler det den amerikanske forskeren Gerald Reaven kalte for syndrom X eller metabolsk syndrom, og som nå kalles insulinresistenssyndrom. Dette er et knippe av symptomer som ofte opptrer samtidig og som inkluderer fedme, diabetes 2, høyt blodtrykk, impotens, forhøyede mengder fett i blodet, dårligere immunforsvar og økt risiko for hjerteinfarkt og arteriosklerose.

Insulin og karbohydrater. Insulin er nødvendig for reproduksjon hos kvinner. Jo mer karbohydratrik mat de spiser, dess mer østrogen dannes. Unge jenter som spiser mye karbohydrater, får ikke bare mer kviser, de blir også tidligere kjønnsmodne.
Hvis de holder seg tynne og bare lever på protein og fett, kan menstruasjonen utsettes i flere år og i verste fall utebli. Det beste er derfor å finne en gunstig balanse, dvs. at man ikke spiser for lite eller for mye lettopptakelige karbohydrater.

3 hovedtyper hormoner

Steroidhormoner. Disse er bygd opp av et kolesterolskjelett og produseres bl.a. i kjønnskjertlene.
Peptid- og proteinhormoner. Disse utgjør flertallet av kroppens hormoner, f.eks.: Insulin, glukagon, tyroksin og melatonin. De aktiveres av visse vitaminer og sporstoffer og mangel på disse kan føre til alvorlige forstyrrelser i stoffskiftet.
Eikosanoider. Aminosyre- og fettsyrehormoner dannes ved hjelp av enzymer til kjeder med 20 karbonatomer og kalles derfo eikosanoider (eikos = 20). Eikosanoidene fungerer lokalt i cellemembranene og regulerer blant annet betennelsesprosesser.

Jakten på ungdomskilden. Veksthormon regnes som det viktigste antialdrings-hormonet fordi det stimulerer fettforbrenningen og vedlike-holdet av muskler, hår og hud. Det er avgjørende å ha nok av dette og andre hormoner for å bevare ungdom og vitalitet.

Mengden av sirkulerende veksthormon i blodet har stor betydning for alle kroppens celler fordi de stimulerer reparasjonsprosessene og fornyelsen av en rekke proteiner og andre molekyler i hele kroppen. Dersom hypofysen skiller ut for lite veksthormon, blir huden gradvis tynnere og mer rynket, hårfestet trekker seg tilbake, og vi legger lettere på oss fett. Hormonet skilles ut fra hypofysen i kortvarige perioder, hvorav den største mengden kommer etter at vi er sovnet. Derfor er en god, dyp søvn viktig for å holde seg frisk og ungdommelig. Dernest har det vist seg at utskillelsen av veksthormoner kan stimuleres ved riktig utført trening. Målinger viser helt klart at det hjelper lite å ta en lett joggetur, mens intensiv trening i form av vektløfting eller intervalltrening kan mangedoble utskillelsen av veksthormoner.

Dersom man ønsker å få en betydelig økning i utskillelsen av veksthormon etter trening, enten man måler den i gjentatte pulser eller som gjennomsnitt i løpet av døgnet, kommer man ikke utenom at intensiteten må være høy. Effekten blir større jo hardere man tar i. Løping eller sykling i rolig tempo har nesten ingen virkning, mens vekttrening med høy intensitet kan firedoble utskillelsen av veksthormon. Hvis man trener for lenge, vil man imidlertid motvirke de gunstige virkningene av utskilte veksthormoner fordi kroppen vil bli utsatt for stress, noe som fører til utløsning av kortisol. Dermed har vinninga gått opp i spinninga.

Søvn og hormonbalansen. Kjertlene skiller ut hormoner i kortere eller lengre perioder gjennom hele døgnet, men om natten er det viktigste søvnhormonet melatonin. Søvnkvaliteten påvirkes også positivt av tyroksin, kortisol, progesteron og testosteron. Veksthormon skilles ut fra hypofysen ved stimulering av et utskillerhormon fra hypotalamus, som både aktiveres av trening og mens vi sover. Uten nok veksthormon sover man lenger, men ikke så dypt. Det samme gjelder tyroksin, kortisol og testosteron, dvs. at alle disse hormonene spiller sammen i å gi oss en dyp, god søvn.

Melatonin dannes i hjernen fra serotonin, som igjen lages av aminosyra tryptofan. Dette hormonet virker som en sterk antioksidant og stimulerer utskillelsen av veksthormon. Med alderen dannes mindre melatonin, noe som reduserer søvnkvaliteten. Derfor søker mange å øke opptaket av tryptofan i hjernen før man legger seg om kvelden, slik at den kan lage mer melatonin. Man kan øke opptaket av tryptofan over blod/hjernebarrieren ved å spise litt sukker eller karbohydrater ca. en halv time før man legger seg.

I hjernen omdannes tryptofan til signalstoffet serotonin, som virker beroligende. Om natten blir serotonin videre omdannet til melatonin, som gjør at vi sover inntil vi vekkes av dagslys. Lyset stimulerer et hormon som bryter ned melatonin, slik at vi føler oss våkne. De som tar tilskudd av melatonin mot tidsforskyvninger på reise eller for å sove bedre, bør være oppmerksom på at overdosering vil gjøre en søvndrukken også om morgenen.

Sol, vitamin D og testosteron. Mange er ikke klar over at vitamin D er mer enn et vitamin – det er også et viktig hormon som dannes med kolesterol som byggestein. Vitamin D har en rekke oppgaver ved siden av å regulere kalsiumstoffskiftet og bygge sterke bein, det kreves også for et effektivt immunforsvar og motvirker alt fra forkjølelser til kreft. Studier har vist at UV-stråler fra sola ikke bare gjør det mulig å danne vitamin D3 i huden, det øker også omdanningen av kolesterol til testosteron (jf. Mat&Helse 8/05). Et rikelig inntak av kolesterolrike matvarer som egg og kjøtt sparer kroppens celler for å danne kolesterol fra sukker og fett og fungerer derfor som en god livsforsikring for dem som har en lavere egenproduksjon av kolesterol enn optimalt.

Stopp aldringen! Uansett hvor optimalt man spiser og lever, er aldring ikke til å unngå. Selv om noen eldre skiller ut nok melatonin til å sove hele natten gjennom og mange gamle menn kan bli fedre, fungerer entropiloven nådeløst. Nesten alle blir til slutt fulle av rynker fordi de får slappere og mindre elastisk hud. Gamle mennesker blir krokete i ryggen, og de fleste av oss krymper nesten én centimeter i høyden hvert tiår etter fylte 50 år.

Interessen for antialdringsmedisin er særlig stor i USA etter at en gruppe leger og forskere tidlig på 1990-tallet dannet American Academy for Anti-Aging Medicine (A4M). Denne foreningen har nå ca. 14.500 medlemmer i 73 land og avholder hvert år konferanser med flere tusen deltakere som utveksler erfaringer om hvordan man kan holde seg ung og vital så lenge som mulig. På konferansene diskuteres alt fra kirurgiske inngrep til hormonerstatning. Sistnevnte begynner å bli velprøvd og er noe helt annet enn bruk av høye doser anabole steroider som en del idrettsutøvere har brukt gjennom de siste 50 årene for å øke sine prestasjoner.

Den belgiske indremedisineren Thierry Hertoghe legger vekt på et best mulig kosthold, tilstrekkelig søvn og fysisk trening for å holde seg ung. Ved siden av dette forsinkes aldringsprosessen med tilskudd av hormoner. De fleste av kroppens over 100 hormoner regulerer seg selv og kan stimuleres av enkelte nøkkelhormoner som man kan tilføre, dersom man selv ikke lager nok av dem.Hertoghe legger opp et individuelt tilpasset program som opprettholder et optimalt nivå av kroppens viktigste hormoner, dvs. tilsvarende det man hadde da man var 25-30 år gammel.

Selv om det finnes individuelle variasjoner og noen unntak, danner vi stadig mindre av de fleste hormonene med økende alder.

De 10 viktigste antialdringshormonene. Antialdringsmedisin er et stort og voksende felt som handler om alt fra ernæring til kosttilskudd, naturlige og syntetiske hormoner, trening og kirurgiske inngrep. Her hjemme er det en del fordommer mot bruk av hor-montilskudd, men det er uansett nyttig å vite hvordan mat, kosttilskudd og livsstil påvirker oss – og fremskynder eller motvirke aldringsprosessen.

Melatonin dannes i epifysen. Konsentrasjonen i blodet om natten faller raskt fra 10-årsalderen og er redusert til 1/3 ved fylte 20 år. Deretter synker konsentrasjonen inntil man ved fylte 80 år danner så lite melatonin at mange eldre sover lite om natten. Hormonet er en kraftig antioksidant som anses å regulere mange andre hormoner. Tilskudd av melatonin kan øke utskillelsen av veksthormon, og veksthormon påvirker andre kjertlers evne til å danne hormoner. Melatonin brukes i biologisk kreftmedisin, og flere studier har vist god effekt, noe som antas skyldes både egenskapene som antioksidant og som overordnet regulator av andre hormoner.
...
Veksthormon fraktes med blodet bl.a. til leveren, som danner IGF1 (insulin vekstfaktor 1). Sammen med veksthormon stimulerer IGF1 syntesen av proteiner i hele kroppen, inkludert vekst av muskelvev og sener samt hårvekst. Veksthormoner stimulerer effekten av tyroksin, testosteron og andre androgener, men demper utskillelsen av hormoner fra binyrene.

Målinger av blodkonsentrasjonen av veksthormon om natten viser at nivået halveres fra man er 30 til 40-50 år gammel og deretter faller jevnt inntil det når et nivå som er ca. 2/3 lavere enn dette når man er 80.

Bruk av veksthormoner for å motvirke aldringsprosessen skjøt fart etter at en amerikansk lege, Daniel Rudman, i 1990 publiserte en artikkel i New England Journal of Medicine om bruken av veksthormon på en gruppe menn i alderen 60-91 år. Etter seks måneders injeksjoner anslo forskerne at deltakere etter visse kriterier var forynget med 10-20 år: Noen fikk igjen mørkt hår, mange fikk yngre og tykkere hud med færre rynker, de ble sterkere og fikk mer energi i hverdagen. Senere har andre forsøk med injeksjon av veksthormon gitt varierende resultater, hvorav noen med store doser førte til betydelige bivirkninger (karpaltunnelsyndrom, insulinresistens). I antialdringsmedisin brukes moderate doser som sjelden eller aldri gir uønskede bivirkninger.

Veksthormon er kostbart og brukes i de fleste land bare ved noen få medisinske indikasjoner som forsinket lengdevekst hos barn og unge og etter alvorlig muskeltap pga. lang tids sengeleie. I USA er det tillatt å forskrive veksthormon til alle som mangler veksthormon, dvs. de fleste over 40 år.
...
Insulin er et anabolt hormon som kreves for å lagre sukker som glykogen i leveren og musklene. Det bidrar også til muskelsyntese. Et kosthold basert på lettopptakelige karbohydrater kan føre til et kronisk forhøyet insulinnivå, som stimulerer til vedvarende lagring av fett på kroppen. Insulinavhengige diabetikere kan ved for høy dosering få ”føling” pga. sterkt blodsukkerfall med påfølgende sterk sukkerhunger, fallende kroppstemperatur, følsomhet overfor kulde, skjelvinger og søvnløshet.
...
Testosteron dannes hos både kvinner og menn. Dette anabole hormonet er viktig for å bygge muskler og påvirker kroppens evne til å overkomme sykdom og gir seksuell appetitt. Hos menn når utskillelsen av testosteron en topp i alderen 21-30 år, for siden å falle til under det halve i alderen 61-70 år. Testosteronterapi har mange positive virkninger og må ikke forveksles med doping, hvor man bruker ufysiologisk høye doser. Ved påviste mangler brukes tabletter eller kapsler med syntetisk testosteron i doser på 25-160 mg/d, krem med naturlig testosteron (50-400 mg/d) påført huden eller injeksjoner på 250 mg hver 10.-20. dag. Testosteron kan i Norge og andre land ordineres av enhver lege ved konstatert behov.
...
DHEA er et steroidhormon som fungerer både som en forløper for andre hormoner (testosteron) og har viktige oppgaver som å motvirke kreft. Fritt DHEA måles gjerne bundet til svovel ved blodprøver, og undersøkelser viser at nivået hos menn når en topp i alderen 20-29 år, for deretter å falle jevnt. Ved fylte 45-49 år er konsentrasjonen halvert.Menn på over 70 har gjerne 80-90 prosent mindre DHEA. Kvinner har mindre DHEA enn menn i alle aldersgrupper inntil de er 70 år gamle, hvoretter nivået er omtrent likt for begge kjønn. På grunn av få registrerte bivirkninger selges DHEA i USA fritt over disk i helsekost eller på apotek og brukes i doser på 5-30 mg/d for kvinner og 25-50 mg/d for menn. I Norge regnes DHEA som dopingmiddel, men kan forskrives av lege etter behov.
...
Østrogen finnes i tre former: Østron, østradiol og østriol. Østrogener regnes som kvinnelige kjønnshormoner, men dannes også hos menn. Enkelte menn kan ha for mye østrogen fordi de spiser for mye høyglykemisk mat, som øker insulinnivået og dermed reduserer nivået av testosteron ved omdanning til østrogener. Østrogener skilles ut fra eggstokkene i hele kvinnens fruktbare periode og balanseres da av progesteron, som skilles ut i store mengder i siste halvdel av menstruasjonssyklusen.

Etter overgangsalderen faller østrogennivået til bare 10-12 prosent av det opprinnelige. De symptomene dette fører til for mange kvinner, maskulinisering, tørre slimhinner, slappere bryster, humørsvingninger og hetetokter, har gitt et grunnlag for østrogenterapi med syntetiske østrogener, eller hesteøstrogen (Premarin), som i USA. Biologisk orienterte leger anbefaler å bruke naturlig østrogen i moderate doser påført som krem fordi piller innebærer en risiko for å akkumulere for mye østrogen i leveren. Syntetiske hormoner og for store doser naturlig østrogen (inkludert planteøstrogener fra soya) kan gi bivirkninger som ømme bryster, opphovninger i magen og ellers i kroppen, angst, irritabilitet og sterke følelsesutbrudd, samt økt kreftrisiko. Østrogenpiller kan også stimulere produksjonen av for mange bindingsproteiner som kan inaktivere en rekke andre hormoner, ikke bare østrogen, og dermed utløse andre mangler.
...
Pregnenolon og progesteron er forløpere for en rekke hormoner. Pregnenolon er ”moderhormonet” til østrogener. Pregnenolon kan også omdannes til progesteron, som også kan danne testosteron og østron eller kan omdannes videre til kortisol. Etter omfattende erfaringer har den amerikanske legen John R. Lee kommet fram til at bruken av naturlig progesteron i krem er å foretrekke for mange kvinner framfor østrogenterapi.

I likhet med andre steroider fungerer pregnenolon også som en signalsubstans i hjernen, som ved siden av binyrene er det viktigste synteseområdet. Dyreforsøk har vist at DHEA kan bedre hukommelsen, men at pregnenolon er 100 ganger mer effektivt. Pregnenolon stimulerer hukommelsen, skjerper tankeevnen og gjør en mer fokusert. I høyere doser reduseres tretthet, og enkelte har opplevd at det påvirker opplevelsen av farger. Begge de nevnte hormonene selges fritt i USA, men er reseptpliktige i Norge.
...
Kortisol ble oppfattet som en mirakelmedisin da dette steroidhormonet første gang ble syntetisert og man fant ut at det kunne redusere betennelser. Syntetisk kortisol brukes mot en rekke former for leddbetennelser, men også for å dempe et overaktivt immunapparat. Nivået som skilles ut fra binyrebarken, reduseres gradvis med økende alder til et nivå som i 60-årsalderen ligger 20-30 prosent under nivået 30-40 år tidligere.

Kortisol motvirker stress ved at det raskt stimulerer appetitten, øker energitilgangen ved å bryte ned protein til glukose, fremmer fordøyelsen og demper allergier, feber, reaksjoner på giftstoffer og (i små doser) stimulerer immunapparatet. En optimal balanse mellom kortisol og mannlige androgener virker livsforlengende. Selv om kortisol er livsnødvendig, er et for høyt kortisolnivå skadelig fordi det øker blodsukkeret ved å bryte ned muskelvev og derved stimulerer insulinproduksjonen, slik at kroppen mister muskler og erstatter dem med fett.
...
Tyroksin og en rekke andre hormoner skilles ut i jevnt fallende mengder gjennom hele livet. Fra man er 10 år gammel, reduseres dannelsen av tyroksin til omkring 50 prosent ved fylte 90 år. Uten tyroksin hemmes energistoffskiftet i alle kroppens celler, inkludert i hjernen. Som vi omtalte i Mat&Helse 9/2005, lever trolig mange mennesker med uoppdaget tyroksinmangel, og de vil ha stor nytte av kostholdsendringer og/eller hormonsubstitusjon.
...
Andre viktige hormoner er ACTH (aldosteron) som stimulerer produksjonen av kortison, EPO (erytropoietin), som stimulerer dannelsen av røde blodceller, TSH som stimulerer utskillelsen av tyroksin og vasopressin. Sistnevnte er også reseptpliktig og har meget gunstige virkninger på hukommelsen. Vasopressin kan kjøpes som nesespray i USA. Her som i de fleste land er hormoner tilgjengelig fra apotek, men i USA selges også flere hormoner som melatonin, DHEA, progesteron og pregnenolon reseptfritt i helsekostforretninger.

Evig ungdom? Antialdringsmedisin er lite praktisert i Norge, men ved symptomer på mangler kan fastlegen ta blodprøver for å måle kroppens hormonstatus. Det er relativt enkelt å måle blodets konsentrasjon av testosteron, østrogener, veksthormon, fritt DHEA, steroidhormonbindingsprotein (SHBP), tyroksin, trijodtyronin og TSH. For progesteron, kortisol og DHEA kan målinger av konsentrasjon i spytt være sikrere. Spyttprøver kan bl.a. utføres i Oslo ved Arena Naturmedisinske Institutt, som sender prøvene til et laboratorium i USA for analyse.

Ved mangler kan norske leger lovlig skrive ut de fleste hormonene med unntak av veksthormon og EPO, som krever spesielle indikasjoner. Ved konstaterte mangler kan man få på resept både testosteron, østrogener, progesteron, DHEA, tyroksin og melatonin. Det finnes en rekke måter å innta stoffene på.

Testosteron og veksthormon kan gis som injeksjoner i musklene og under huden, testosteron og østrogen kan settes på som plaster, progesteron, testosteron og østrogen kan påføres som kremer og tyroksin og steroidhormoner kan gis som piller.

I USA er det utviklet en hel del produkter som fungerer som forløpere for hormoner eller som stimulerer bestemte kjertler til å skille ut mer av et gitt hormon. Et eksempel er at man kan stimulere utskillelsen av veksthormoner fra hypofysen ved på tom mage å innta enten aminosyrer som arginin, glutamin, lysin, tryptofan eller ornitin, melatonin og spesielle kombinasjoner av aminosyrer.

Hvordan måles hormon-status? Leger som har spesialisert seg på antialdringsmedisin, bruker en rekke forskjellige metoder for å finne mangler eller hormonelle ubalanser.

Et grundig intervju med nedtegning av en komplett sykehistorie.
En grundig fysisk undersøkelse hvor man leter etter tegn på mangler.
Prøver av blod, spytt og 24-timers urin for å vurdere hormonstatus.
Fysisk alder er et viktig holdepunkt for vurdering av symptomer som har tendens til å være avhengig av alder og ikke av spesifikke sykdommer.
Legens kliniske erfaring kan ofte være avgjørende for å få til et godt resultat.
Andre undersøkelser kan avdekke ikke-hormonelle årsaker til symptomer, slik som f.eks. ernæringsmangler, forgiftninger, skader eller ukjent sykdom.
Reaksjonene på behandlingen viser i hvilken grad terapien ”treffer”, og i hvilken grad den bør endres over tid.

Av: Dag Viljen Poleszynski 01/11/2005 Mat&Helse

Kilden
Google Cache/Bufret

http://online.dbpartner.no/vof/vof.jpg
Helsemagasinet Vitenskap & Fornuft
Abboner her.