NY STUDIE - Vitamin D3 Helbreder Lav Testosteron!

En. Effekt av vitamin D-tilskudd på testosteronnivå hos menn, S. Pilz, Res Horm Metab 2011, 43 (3): 223-225

Abstrakt

Den mannlige skjede har blitt identifisert som et mål vev for vitamin D, og ​​tidligere data tyder på en sammenslutning av 25-hydroksyvitamin D [25 (OH) D] med testosteronnivå hos menn. Vi har derfor som mål å vurdere om vitamin D-tilskudd påvirker testosteronnivået hos menn. Sunn overvektige menn gjennomgår en vektreduksjon program som deltok i en randomisert kontrollert studie ble analysert for testosteron nivåer. Hele Studien inkluderte 200 ikke-diabetikere fag, hvorav 165 deltakere (54 menn) fullførte studien. Deltakerne fikk enten 83 mg (3 332 IE) vitamin D daglig i 1 år (n = 31) eller placebo (n = 23).

Initial 25 (OH) D konsentrasjoner var i mangel området (<50 nmol / l) og testosteron-verdier var ved den nedre enden av referanseområdet (9,09 til 55,28 nmol / l for menn i alderen 20-49 år) i begge gruppene.

Mean sirkulerende 25 (OH) D konsentrasjonen økte signifikant med 53,5 nmol / l i vitamin D-gruppen, men holdt seg nesten konstant i placebogruppen. Sammenlignet med baseline verdier, en betydelig økning i total testosteron nivåer (fra 10,7 ± 3,9 nmol / l til 13,4 ± 4,7 nmol / l, p <0,001), bioaktive testosteron (fra 5,21 ± 1,87 nmol / l til 6,25 ± 2,01 nmol / l ; p = 0,001), og gratis testosterone nivåer (fra 0,222 ± 0,080 nmol / l til 0,267 ± 0,087 nmol / l; p = 0,001) ble observert i vitamin D supplert grupNY STUDIE - Vitamin D3 Helbreder Lav Testosteron!pe. Derimot, var det ingen signifikant endring i noen testosteron tiltak i placebogruppen. Våre resultater tyder på at vitamin D-tilskudd kan øke testosteron nivåer. Ytterligere randomiserte kontrollerte studier er garantert å bekrefte denne hypotesen.

Innledning

Vitamin D-mangel er i dag ansett som et viktig folkehelseproblem blir assosiert med muskel-sykdommer, hjerte-og karsykdommer, kreft og smittsomme og autoimmune sykdommer [1]. The vitamin D reseptor (VDR), samt sentrale enzymer for vitamin D metabolismen, er mye uttrykt i menneskelig vev og celler [2]. I denne sammenheng, Blomberg Jensen et al. [3] observert betydelig uttrykk av VDR-og vitamin D metabolizing enzymer i den mannlige skjede inkludert Leydigcellene av testis. Disse dataene reiste spørsmål om vitamin D er i stand til å påvirke mannlige reproduktive hormonproduksjon. Eksistensen av en slik virkning er støttet av tidligere studier som tyder på at vitamin D-mangel kan bidra til redusert fruktbarhet og hypogonadisme [2] [3]. Disse resultatene er av særlig interesse fordi begge, vitamin D-mangel og hypogonadisme er assosiert med skjelettsykdommer (f.eks, osteoporose eller muskel svakhet) så vel som ekstra-skjelett lidelser (f.eks, kardiovaskulær sykdom eller overvekt) [1] [4] [5 ]. Nylig, noen av oss [6] har vist i 2 299 menn henvist til koronar angiografi som 25-hydroksyvitamin D [25 (OH) D] nivåene er signifikant assosiert med testosteron nivåer og at både hormoner avslører lignende sesongvariasjoner med en topp på slutten av sommeren. Om det finnes en årsakssammenheng mellom vitamin D og testosteron status er imidlertid foreløpig ikke kjent. Derfor ble en undergruppe analyse av en tidligere publisert prospektiv, randomisert vitamin D-tilskudd studie utført i overvekt fag [7]. Her presenterer vi resultater på serum testosteron konsentrasjoner i den mannlige deltakerne i denne studien.

Fag og metode

Studere fag var avledet fra en vektreduksjon program over 12 måneder, som inkluderte et daglig tilskudd av enten 83 mg (3 332 IE) vitamin D eller placebo som del av en dobbelt-blind randomisert kontrollert studie [7]. Detaljer om studiet design og store utfall av rettssaken har vært utgitt tidligere [7]. Av 200 ikke-diabetikere personer (62 menn) som ble inkludert i studien, fullførte 165 (54 menn) i rettssaken. Bare mannlige studere fag ble analysert for dette arbeidet. Antall dropouts (3 menn i placebogruppen og 5 menn i vitamin D-gruppen) var ikke signifikant forskjellig mellom gruppene (p = 0,745). Den opprinnelige studien ble registrert ved klinisk trials.gov som NCT004493012.

Deltakerne ble rekruttert fortløpende fra desember 2005 til oktober 2006 gjennom hele året. Fastende blodprøver ble trukket ved studiestart begynner og etter 1 år. Prøvene ble sentrifugert ved romtemperatur. Deretter ble serum alikvoter lagret ved -80 ° C til de analyser. For å unngå inter-assay variasjoner, ble prøvene for hver deltaker analysert innenfor samme analysen kjøres. Konsentrasjoner av 25 (OH) D ble fastsatt ved hjelp av en radioimmunoassay (DiaSorin, Stillwater, MN, USA) med en intra-assay CV på <7%. Ifølge Holick [1], er vitamin D-mangel defineres som en 25 (OH) D-nivå på under 50 nmol / l, mens et nivå på 52,5 til 72,5 nmol / l indikerer en slektning insuffisiens, og et nivå på 75 nmol / l eller større indikerer nok vitamin D. Det serum konsentrasjoner av 1,25-dihydroksyvitamin D [1, 25 (OH) 2D] ble målt ved en test kit levert av Immundiagnostik (Bensheim, Tyskland). Den serum nivåer av parathyreoideahormon (PTH), total testosteron (TT), og sex hormone binding globulin (SHBG) ble analysert ved hjelp av Immulite 2000-system (Siemens, München, Tyskland). Referanseområdet for total testosteron er 9,09 til 55,28 nmol / l for menn i alderen 20-49 år og 6,28 til 26,30 nmol / l for menn i alderen ≥ 50 år. Den SHBG referanseområdet for menn er 13-71 nmol / l. Innenfor kjøring og total variasjonskoeffisient for SHBG og testosteron er 2,5% og 5,2%, henholdsvis. Serum albumin ble målt ved hjelp av Architect autoanalyzer (Abbott, Wiesbaden, Tyskland). Bioaktive testosteron (BAT; referanseområde: 2,14 til 13,60 nmol / l) og fritt testosteron (fot; referanseområde: 0.090 til 0.580 nmol / l) ble beregnet etter Vermeulen et al. [8].

Baseline karakteristika stratifisert etter behandling (vitamin D vs placebo) presenteres som betyr ± SD for kontinuerlige variabler. Intra-gruppen sammenligninger (paret t-test) i stedet for inter-gruppen sammenligninger ble brukt på slutten av studien fordi det ikke sex-stratifisert randomisering ved baseline ble utført. Statistiske analyser ble utført av SPSS 16.0 (SPSS Inc, Chicago, USA) og en p-verdi under 0,05 ble ansett som statistisk signifikant.

Resultater

Baseline karakteristika av de 54 mannlige pasienter som fullførte studien er vist i [tabell 1]. Ved studiestart, mener 25 (OH) D konsentrasjoner var i mangel området i begge gruppene. Under oppfølging, var vekttap 5.9 ± 5.3 kg (p <0,001) i vitamin D-gruppen og 6,6 ± 5,7 kg i placebogruppen (p <0,001), og dermed lik i begge grupper. Sirkulerende 25 (OH) D har økt med 53,5 ± 65,3 nmol / l til 86,4 ± 68,8 nmol / l i vitamin D-gruppen (p <0,001), men økte bare signifikant i placebogruppen (økning med 5,8 ± 21,3 nmol / l til 35,5 ± 18,0 nmol / l; p = 0,215). PTH redusert i placebo og vitamin D-gruppen (nedgang på 0,94 ± 3,09, p = 0.035, og 0.60 ± 1.67, p = 0,040, henholdsvis), mens 1,25 (OH) 2D tenderte til å øke i begge grupper (økning med 20,4 ± 41,0; p = 0,027 og 21,7 ± 106,0, p = 0,100, henholdsvis). Ved studiestart, mener testosteron verdiene var ved den nedre enden av referanseområdet i begge gruppene. Ved å sammenligne baseline testosteron verdier med oppfølging verdier i placebogruppen ingen vesentlig endring i TT (11,8 ± 4,0 nmol / l versus 12,7 ± 5,45 nmol / l, p = 0,355), BAT (6.39 ± 2.22 nmol / l vs 6.59 ± 2.33 nmol / l, p = 0,626) eller FT (0,264 ± 0,087 nmol / l vs 0,278 ± 0,097 nmol / l, p = 0.532) ble funnet. I vitamin D-gruppen, derimot, var en betydelig økning i alle tiltak av testosteron status observert. TT økt fra 10,7 ± 3,9 nmol / l til 13,4 ± 4,7 nmol / l (p <0,001), BAT fra 5,21 ± 1,87 nmol / l til 6,25 ± 2,01 nmol / l (p = 0,001) og FT fra 0,222 ± 0,080 nmol / l til 0,267 ± 0,087 nmol / l (p = 0,001). I placebogruppen var det nonsignificant trender for sesongmessige forskjeller i 25 (OH) D og testosteron verdier. Sammenlignet med menn rekruttert i sommerhalvåret (medio april til midten av oktober, n = 12), rekruttert menn i vinterhalvåret (midten av oktober til midten av april, n = 11) hadde lavere verdier av 25 (OH) D (21,8 ± 9,8 nmol / l versus 37,4 ± 30,0 nmol / l; p = 0,113), TT (11,5 ± 4,33 nmol / l vs 13,29 ± 4,15 nmol / l; p = 0,336), BAT (6.04 ± 1.91 nmol / l vs 7,37 ± 2,58 nmol / l; p = 0,173), og FT (0,255 ± 0,078 nmol / l vs 0,301 ± 0,104 nmol / l; p = 0,250).


Diskusjon

I overvektige menn med mangelfulle vitamin D-status en betydelig økning i testosteron ble observert etter inntak av 83 mg vitamin D daglig i 1 år mens det var ingen signifikant endring i menn som fikk placebo. Dette arbeidet er, til det beste vi vet, den første studien, som spesifikt omhandler effekten av vitamin D-tilskudd på androgener hos menn. Resultatene av denne studien tyder på at vitamin D-tilskudd kan øke testosteronnivået hos menn. Våre data støtter flere eksperimentelle og kliniske funn: Først, VDR knockout mus lider av hypergonadotropic hypogonadisme [2]. For det andre, er vitamin D-status direkte forbundet med testosteronnivå hos menn [6]. Det tredje er den mannlige skjede et mål vev for vitamin D effekter [3]. Den nonsignificant trenden for sesongmessige forskjeller i både 25 (OH) D og testosteron i placebogruppen støtter vår hypotese om en vitamin D effekt på testosteron.

I vår studie deltakere, gjennomsnittlig baseline 25 (OH) D-verdier var i mangel området og mener testosteron verdiene var ved den nedre enden av referanseområdet. Tradisjonelt, er lav sol ultrafiolett B bestråling av huden en vesentlig årsak til vitamin D-mangel [1]. Begge, vitamin D [1] og testosteron [5] [9] show gunstige effekter på muskel-skjelettsystemet. Fra et evolusjonært synspunkt er det fornuftig at en aktiv livsstil (som fører til en tilfredsstillende huden syntese av vitamin D) også har gunstig effekt på muskelfunksjonen, bein helse, og den mannlige reproduktive system. Vi er klar over at ingen endelige konklusjoner kan trekkes fra vår undersøkelse om effekten av vitamin D-tilskudd på testosteron hos menn, men vi tror at vårt arbeid er av stor betydning fordi det gir en rimelig begrunnelse for fremtidige studier. I tillegg til den markerte økningen i 25 (OH) D nivåene i vitamin D-gruppen, var det også en liten (nonsignificant) økning i 25 (OH) D i placebogruppen under oppfølging. Vi antar at tilsvarende reduksjon i PTH og lignende trend for en økning i 1,25 (OH) 2D i begge studiegrupper skyldes en ikke-lineær forening av disse to calciotropic hormonene med økende sirkulerende 25 (OH) D-nivå [10] , med en tydelig effekt ved lave og nesten ingen effekt ved høye 25 (OH) D-nivå. Likevel gjør de samme endringene i disse hormonene ikke utelukke gruppe-spesifikke effekter på det reproduktive systemet, siden nonclassical målet vev for vitamin D i stor grad avhenge av sirkulerende 25 (OH) D-nivå [1], noe som skilte seg markert mellom vitamin D og placebo gruppe.

Vår studie har både styrker og begrensninger. Styrke er studiet design, bruk av en daglig dose vitamin D som var effektive for å øke 25 (OH) D verdier fra mangelen serien inn i tilstrekkelig utvalg, og det faktum at prøven batching ble utført for å unngå inter-assay variasjoner. En begrensning er at effekten av vitamin D-tilskudd på testosteron var ikke et pre studie utfall, og at vi ikke vurderer testosteron-relaterte funksjoner som libido, humør, eller muskel styrke. En annen begrensning er relativt lite antall mannlige deltagerne. I tillegg fremtidige studier må avklare hvorvidt vitamin D handlingene er formidlet av en hypofyse effekt eller en testicular en.

I konklusjonen, vår studie Resultatene tyder på at vitamin D-tilskudd kan øke testosteronnivået hos menn. Ytterligere randomiserte kontrollerte studier er nødvendig for å bekrefte denne hypotesen, og å vurdere om vitamin D drevet økning i testosteron nivåer bidra til vitamin D effekter på ulike helse utfall.

Referanser

1 Holick MF. N Engl J Med 2007; 357: 266-281

2 Bouillon R, Carmeliet G, Verlinden L, van Etten E, Verstuyf A, Luderer HF, Lieben L, Mathieu C, Demay M. Endocr Rev 2008; 29: 726-776

3 Blomberg Jensen M, Nielsen JE, Jorgensen A, Rajpert-De Meyts E, Kristensen DM, Jorgensen A, Skakkebaek NE, Juul A, Leffers H. Hum Reprod 2010; 25: 1303-1311

4 Haring R, Völzke H, Steveling A, Krebs A, Felix SB, Schöfl C, Dorr M, Nauck M, Wallaschofski H. Eur Heart J 2010; 31: 1494-1501

5 Allan CA, Strauss BJ, Burger HG, Forbes EA, McLachlan RI. J Clin Endocrinol Metab 2008; 93: 139-146

6 Wehr E, Pilz S, Boehm BO, März W, Obermayer-Pietsch B. Clin Endocrinol (OXF) 2010, 73: 243-248

7 Zittermann A, Frisch S, Berthold HK, Götting C, Kuhn J, Kleesiek K, Stehle P, Koerke H, Koerfer R. Am J Clin Nutr 2009; 89: 1321-1327

8 Vermeulen A, Verdnock L, Kaufman JM. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 3666-3672

9 Krasnoff JB, Basaria S, Pencina MJ, Jasuja GK, Vasan RS, Ulloor J, Zhang A, Coviello A, Kelly-Hayes M, D'Agostino RB, Wolf PA, Bhasin S, Murabito JM. J Clin Endocrinol Metab 2010; 95: 2790-2799

10 Zittermann A. Prog Biophys Mol Biol 2006; 92: 39-48

Grei og interesant artikkel. Men artikkelen mister kvalitet, når det er sammen blanding av norsk og engelsk, og oversettelsen ikke stemmer, som f.eks.:

Sitat:

---

...Den mannlige skjede...

---

Menn har da ikke skjede? Det må vel menes p e n i s?

Hei Helgemann!

Denne artiklen var opprinnelig på Engelsk. Har oversatt den til Norsk ved hjelp av (google free tranlation) og jeg rakk ikke å leser gjennom den, for jeg postet den. Det er ikke rart at den er av dårlig qvalitet
Men har er den Engelsk verjonen. Håper det hjelper.



NEW STUDY - Vitamin D3 Cures Low Testosterone!!!
Effect of Vitamin D Supplementation on Testosterone Levels in Men, S. Pilz, Horm Metab Res 2011; 43(3): 223-225

Abstract

The male reproductive tract has been identified as a target tissue for vitamin D, and previous data suggest an association of 25-hydroxyvitamin D [25(OH)D] with testosterone levels in men. We therefore aimed to evaluate whether vitamin D supplementation influences testosterone levels in men. Healthy overweight men undergoing a weight reduction program who participated in a randomized controlled trial were analyzed for testosterone levels. The entire study included 200 nondiabetic subjects, of whom 165 participants (54 men) completed the trial. Participants received either 83 μg (3 332 IU) vitamin D daily for 1 year (n=31) or placebo (n=23).

Initial 25(OH)D concentrations were in the deficiency range (<50 nmol/l) and testosterone values were at the lower end of the reference range (9.09-55.28 nmol/l for males aged 20-49 years) in both groups.

Mean circulating 25(OH)D concentrations increased significantly by 53.5 nmol/l in the vitamin D group, but remained almost constant in the placebo group. Compared to baseline values, a significant increase in total testosterone levels (from 10.7±3.9 nmol/l to 13.4±4.7 nmol/l; p<0.001), bioactive testosterone (from 5.21±1.87 nmol/l to 6.25±2.01 nmol/l; p=0.001), and free testosterone levels (from 0.222±0.080 nmol/l to 0.267±0.087 nmol/l; p=0.001) were observed in the vitamin D supplemented group. By contrast, there was no significant change in any testosterone measure in the placebo group. Our results suggest that vitamin D supplementation might increase testosterone levels. Further randomized controlled trials are warranted to confirm this hypothesis.

Introduction

Vitamin D deficiency is currently considered an important public health problem being associated with musculoskeletal diseases, cardiovascular disease, cancer, and infectious and autoimmune diseases [1]. The vitamin D receptor (VDR), as well as key enzymes for vitamin D metabolism, are widely expressed in human tissues and cells [2]. In this context, Blomberg Jensen et al. [3] observed significant expressions of the VDR and vitamin D metabolizing enzymes in the male reproductive tract including Leydig cells of the testis. These data raised the question whether vitamin D is able to influence male reproductive hormone production. The existence of such an effect is supported by previous studies suggesting that vitamin D deficiency may contribute to reduced fertility and hypogonadism [2][3]. These results are of particular interest because both, vitamin D deficiency and hypogonadism are associated with skeletal diseases (e. g., osteoporosis or muscle weakness) as well as extra-skeletal disorders (e. g., cardiovascular disease or obesity) [1][4][5]. Recently, some of us [6] have shown in 2 299 men referred for coronary angiography that 25-hydroxyvitamin D [25(OH)D] levels are significantly associated with testosterone levels and that both hormones reveal similar seasonal variations with a peak at the end of summer. Whether there exists a causal link between vitamin D and testosterone status is, however, currently not known. Therefore, a subgroup analysis of a previously published prospective, randomized vitamin D supplementation trial was performed in overweight subjects [7]. Here, we present results on serum testosterone concentrations in the male participants of this study.

Subjects and Methods

Study subjects were derived from a weight reduction program over 12 months, which included a daily supplementation of either 83 μg (3 332 IU) vitamin D or placebo as part of a double-blind randomized controlled trial [7]. Details on the study design and major outcomes of the trial have been published previously [7]. Out of 200 nondiabetic individuals (62 men) who were included in the study, 165 (54 men) completed the trial. Only male study subjects were analyzed for the present work. The number of dropouts (3 men in the placebo and 5 men in the vitamin D group) did not differ significantly between groups (p=0.745). The original study was registered at clinical trials.gov as NCT004493012.

Participants were continuously recruited from December 2005 to October 2006 throughout the year. Fasting blood samples were drawn at study begin and after 1 year. Specimens were centrifuged at room temperature. Thereafter, serum aliquots were stored at −80°C until analyses. To avoid inter-assay variations, the samples of each participant were analyzed within the same assay run. Concentrations of 25(OH)D were determined by means of a radioimmunoassay (DiaSorin, Stillwater, MN, USA) with an intra-assay CV of <7%. According to Holick [1], vitamin D deficiency is defined as a 25(OH)D level of less than 50 nmol/l, whereas a level of 52.5-72.5 nmol/l indicates a relative insufficiency, and a level of 75 nmol/l or greater indicates sufficient vitamin D. The serum concentrations of 1,25-dihydroxyvitamin D [1, 25(OH)2D] were measured by a test kit provided by Immundiagnostik (Bensheim, Germany). The serum levels of parathyroid hormone (PTH), total testosterone (TT), and sex hormone binding globulin (SHBG) were analyzed by using the Immulite 2000 system (Siemens, Munich, Germany). The reference range for total testosterone is 9.09-55.28 nmol/l for males aged 20-49 years and 6.28-26.30 nmol/l for males aged ≥50 years. The SHBG reference range for males is 13-71 nmol/l. The within-run and total coefficients of variation for SHBG and testosterone are 2.5% and 5.2%, respectively. Serum albumin was measured by using the Architect autoanalyzer (Abbott, Wiesbaden, Germany). Bioactive testosterone (BAT; reference range: 2.14-13.60 nmol/l) and free testosterone (fT; reference range: 0.090-0.580 nmol/l) were calculated according to Vermeulen et al. [8].

Baseline characteristics stratified by treatment group (vitamin D vs. placebo) are presented as means±SD for continuous variables. Intra-group comparisons (paired t-test) rather than inter-group comparisons were used at the end of the study because no sex-stratified randomization at baseline was performed. Statistical analyses were performed by SPSS 16.0 (SPSS Inc, Chicago, USA) and a p-value below 0.05 was considered statistically significant.

Results

Baseline characteristics of the 54 male patients who completed the trial are shown in [Table 1] . At study entry, mean 25(OH)D concentrations were in the deficiency range in both groups. During follow-up, weight loss was 5.9±5.3 kg (p<0.001) in the vitamin D group and 6.6±5.7 kg in the placebo group (p<0.001), and thus similar in both groups. Circulating 25(OH)D increased by 53.5±65.3 nmol/l to 86.4±68.8 nmol/l in the vitamin D group (p<0.001), but increased only nonsignificantly in the placebo group (increase by 5.8±21.3 nmol/l to 35.5±18.0 nmol/l; p=0.215). PTH decreased in the placebo and vitamin D group (decrease by 0.94±3.09; p=0.035, and 0.60±1.67; p=0.040, respectively), whereas 1,25(OH)2D tended to increase in both groups (increase by 20.4±41.0; p=0.027 and 21.7±106.0; p=0.100, respectively). At baseline, mean testosterone values were at the lower end of the reference range in both groups. By comparing baseline testosterone values with follow-up values in the placebo group no significant change in TT (11.8±4.0 nmol/l vs. 12.7±5.45 nmol/l, p=0.355), BAT (6.39±2.22 nmol/l vs. 6.59±2.33 nmol/l, p=0.626) or fT (0.264±0.087 nmol/l vs. 0.278±0.097 nmol/l, p=0.532) was found. In the vitamin D group, however, a significant increase in all measures of testosterone status was observed. TT increased from 10.7±3.9 nmol/l to 13.4±4.7 nmol/l (p<0.001), BAT from 5.21±1.87 nmol/l to 6.25±2.01 nmol/l (p=0.001) and fT from 0.222±0.080 nmol/l to 0.267±0.087 nmol/l (p=0.001). In the placebo group, there were nonsignificant trends for seasonal differences in 25(OH)D and testosterone values. Compared with men recruited in the summer half-year (mid April to mid October; n=12), men recruited in the winter half-year (mid October to mid April; n=11) had lower values of 25(OH)D (21.8±9.8 nmol/l vs. 37.4±30.0 nmol/l; p=0.113), TT (11.5±4.33 nmol/l vs. 13.29±4.15 nmol/l; p=0.336), BAT (6.04±1.91 nmol/l vs. 7.37±2.58 nmol/l; p=0.173), and fT (0.255±0.078 nmol/l vs. 0.301±0.104 nmol/l; p=0.250).




Discussion

In overweight men with deficient vitamin D status a significant increase in testosterone was observed after intake of 83 μg vitamin D daily for 1 year whereas there was no significant change in men receiving placebo. This work is, to the best of our knowledge, the first study, which specifically addresses the effect of vitamin D supplementation on androgens in men. The results of this study suggest that vitamin D supplementation might increase testosterone levels in men. Our data support several experimental and clinical findings: First, VDR knockout mice suffer from hypergonadotropic hypogonadism [2]. Second, vitamin D status is directly associated with testosterone levels in men [6]. Third, the male reproductive tract is a target tissue for vitamin D effects [3]. The nonsignificant trend for seasonal differences in both 25(OH)D and testosterone in the placebo group supports our hypothesis of a vitamin D effect on testosterone.


In our study participants, mean baseline 25(OH)D values were in the deficiency range and mean testosterone values were at the lower end of the reference range. Traditionally, low solar ultraviolet B irradiation of the skin is a major cause of vitamin D deficiency [1]. Both, vitamin D [1] and testosterone [5][9] show beneficial effects on the musculoskeletal system. From an evolutionary point of view it would make sense that an active lifestyle (leading to an adequate skin synthesis of vitamin D) also has beneficial effects on muscle function, bone health, and the male reproductive system. We are aware that no final conclusions can be drawn from our study regarding the effect of vitamin D supplementation on testosterone in men but we do believe that our work is of great importance because it provides a reasonable rationale for future studies. Besides the marked increase in 25(OH)D levels in the vitamin D group, there was also a slight (nonsignificant) increase in 25(OH)D in the placebo group during follow-up. We assume that the similar decrease in PTH and the similar trend for an increase in 1,25(OH)2D in both study groups is due to a nonlinear association of these 2 calciotropic hormones with increasing circulating 25(OH)D levels [10], with a pronounced effect at low and virtually no effect at high 25(OH)D levels. Nevertheless, the similar changes in these hormones do not exclude group-specific effects on the reproductive system, since nonclassical target tissues for vitamin D largely depend on circulating 25(OH)D levels [1], which differed markedly between the vitamin D and placebo group.

Our study has both strengths and limitations. Strengths are the study design, the use of a daily vitamin D dose that was effective to increase 25(OH)D values from the deficiency range into the adequate range, and the fact that sample batching was performed to avoid inter-assay variability. One limitation is the fact that the effect of vitamin D supplementation on testosterone was not a prespecified study outcome and that we did not assess testosterone-related functions such as libido, mood, or muscle strengths. Another limitation is the relatively small number of male study participants. In addition, future studies have to clarify whether the vitamin D actions are mediated by a pituitary effect or a testicular one.

In conclusion, our study results suggest that vitamin D supplementation might increase testosterone levels in men. Further randomized controlled trials are needed to confirm this hypothesis and to evaluate whether vitamin D driven increases in testosterone levels contribute to the vitamin D effects on various health outcomes.

References

1 Holick MF. N Engl J Med 2007; 357: 266-281

2 Bouillon R, Carmeliet G, Verlinden L, van Etten E, Verstuyf A, Luderer HF, Lieben L, Mathieu C, Demay M. Endocr Rev 2008; 29: 726-776

3 Blomberg Jensen M, Nielsen JE, Jorgensen A, Rajpert-De Meyts E, Kristensen DM, Jorgensen A, Skakkebaek NE, Juul A, Leffers H. Hum Reprod 2010; 25: 1303-1311

4 Haring R, Völzke H, Steveling A, Krebs A, Felix SB, Schöfl C, Dörr M, Nauck M, Wallaschofski H. Eur Heart J 2010; 31: 1494-1501

5 Allan CA, Strauss BJ, Burger HG, Forbes EA, McLachlan RI. J Clin Endocrinol Metab 2008; 93: 139-146

6 Wehr E, Pilz S, Boehm BO, März W, Obermayer-Pietsch B. Clin Endocrinol (Oxf) 2010; 73: 243-248

7 Zittermann A, Frisch S, Berthold HK, Götting C, Kuhn J, Kleesiek K, Stehle P, Koerke H, Koerfer R. Am J Clin Nutr 2009; 89: 1321-1327

8 Vermeulen A, Verdnock L, Kaufman JM. J Clin Endocrinol Metab 1999; 84: 3666-3672

9 Krasnoff JB, Basaria S, Pencina MJ, Jasuja GK, Vasan RS, Ulloor J, Zhang A, Coviello A, Kelly-Hayes M, D'Agostino RB, Wolf PA, Bhasin S, Murabito JM. J Clin Endocrinol Metab 2010; 95: 2790-2799

10 Zittermann A. Prog Biophys Mol Biol 2006; 92: 39-48