Operert for kreft i Skjoldbrukskjertelen

Hei!
Mitt navn er Torill, og jeg ble operert for kreft i Skjoldbrukskjertelen siste gang i januar 2007, første gang i oktober 2006. Jeg føler meg nå frisk, men ble likevel forundret da jeg fant mye mer informasjon i dette forumet, enn hva jeg har fått på alle mine sykehusbesøk de siste årene. Utrolig lærerikt, og ikke minst godt å lese hvordan andre har taklet sykdommen. Gleder meg til å utveksle erfaringer med dere alle!

velkommen skal du være:O) og du har sikkert mye å bidra med selv som har gjennomgått 2 operasjoner....
så flott å høre at du føler deg bra i dag:O)
klem

Sitat:

Opprinnelig skrevet av tulla

Hei. jeg er en 35 år gammel to barns mor, som nylig har fått konstantert kreft i skjolbruskkjertelen. Jeg oppdaget en kul for ca 3 uker siden, og deretter har det meste gått radig. Jeg følte meg akutt veldig syk etter jeg fikk beskjed om å ta celleprøve, men det kan virke som dette kun er psykisk belastning da stoffskifteprøvene er ok utenom anti- tpo som ligger på 335. Jeg har fått beskjed om at jeg pr i dag ikke har stoffskifteproblemer, men at jeg uavhengig av kreften er genetisk disponert for å kunne utvikle dette. Det har vært som om at kroppen har vist at det er noe mer siden jeg ble så stresset av å vente....Nå går jeg også å venter... på time på radiumhospitalet. Jeg har det på en måte bedre nå etter jeg har fått denne diagnosen (utrolig nok) men er samtidig urolig da jeg bla. føler difuse men ubehaglig smerter i håndledd, korsrygg, nakke og ned mot kravebenet. Fungerer greit overfladisk, men inne i meg tenker jeg at det kan være noe mer etc. Gleder meg egentlig til operasjonen, for jeg vil så gjerne bare komme i gang- selv om jeg ikke vet hva jeg går til. Takk for at det da er mange nyttige opplysninger på denne nettsiden. :D

Hei!
Velkommen inn hit! Jeg har selv ikke vært medlem her lenge, og skulle virkelig ønske at jeg hadde funnet forumet for 1,5 år siden, da jeg fikk samme diagnose som deg!
Slik som du beskriver tilstanden din, minner det veldig mye om hvordan jeg hadde det rett etter at jeg fikk beskjeden. Jeg har også to små barn som deg.
Jeg vil råde deg til å skrive ned informasjonene du får, jeg angrer på at jeg ikke gjorde det, for alt var så nytt og uvirkelig, og dagen etter jeg hadde snakket med legene var alt glemt! Og ikke vær redd for å "mase" på legene for å få vite alt du vil. Ofte er det ikke så lett å vite hva jeg skulle spørre om heller!!
Jeg ønsker deg all lykke med behandlingen, og viss du kan se noe trøst i det, så er jeg i dag tilnærmet helt frisk!! Var på kontroll nå i januar og alt ser helt fint ut:)
Klem fra meg!!