Om insulinresistens og thyreoideasykdom

Dette er hentet fra en artikkel av Lars Omdal, Balderklinikken, om insulinresistens. Trykket i Thyra (tidsskrift for Norsk thyreoideaforbund nr 4/10):

Er det økt risiko for insulinresistens blant thyreoideapasienter?
Det er komplekse sammenhenger mellom insulinresistens, metabolsk syndrom og overvekt på den ene siden, og thyreoideahormonfunksjon (stoffskifte) på den andre siden. Påvirkningene går begge veier. Ved insulinresistens ses høyere TSH og fritt T3, og det er trolig nedsatt følsomhet for thyreoidea-hormonene rundt i kroppen. Det er bl.a påvist nedsatt antall thyreoideahormon-reseptorer (mottagere) i fettvev ved overvekt og insulinresistens - det vil si at det kan være at thyreoideahormonene ikke virker like effektivt som de skal ved insulinresistens og at en del med insulinresistens vil kunne ha hypothyreose-lignende symptomer. Her er det mange fallgruver for legen som skal prøve å finne ut hva som er hva. En insulinresistent pasient kan ha lett forhøyet TSH som følge av sin insulinresistens, og ikke på grunn av nedsatt produksjon av T4 og T3 i skjoldbruskkjertelen. En slik pasient skal ikke ha behandling med thyreoideahormoner (Levaxin m.m.), men få behandlet sin insulinresistens. Da vil TSH og thyreoideahormonreseptorene normalisere seg. Men hvis en slik pasient også har klart forhøyete antistoffer mot thyreoidea (anti-TPO) kan det være at produksjonen av thyreoideahormoner er nedsatt - i tillegg til insulinresistensen - og da skal vanligvis pasienten ha behandling med thyreoideahormoner (avhengig av graden av TSH-økning og symptomprofil).

På den andre siden påvirker thyreoideahormonene blodsukkerregulering og forbrenning. Thyreoideahormonene T4 og T3 pusher på blodsukkeret, det er grunnen til at insulinavhengige diabetespasienter ofte må øke insulindosen sin når de starter med thyreoideahormoner eller øker dosen. Av samme grunn vil en se at ved høyt stoffskifte vil tendensen til insulinresistens generelt øke. Dette gjelder også såkalt subklinisk hyperthyreose - dvs når TSH er for lav (spesielt helt "sammenklemt" / ikke målbar TSH) og FT4 er normal.

Mange hypothyreosepasienter har såpass høy Levaxin-dose at de går med for lav TSH - ofte i år etter år - og dette er en ugunstig faktor som øker tendensen til å utvikle insulinresistens eller gjør en allerede etablert insulinresistens vanskeligere å behandle. Derfor bør en så langt som mulig unngå for lav TSH over tid hos de aller fleste hypothyreosepasienter. Etter min erfaring er dette også fullt mulig ved kombinasjonsbehandling med Liothyronin eller Armour / Thyroid Erfa.

En del thyreoidea-pasienter tror de lettere vil kunne gå ned i vekt ved å ligge litt for høyt i Levaxin-dose - dette er dessverre ikke riktig - paradoksalt nok vil overdosering av T4 og / eller T3 heller kunne føre til videre vektøkning ved å pushe kroppen ut i økende grad av insulinresistens.

Sammenhengen mellom hypothyreose og insulinresistens er mindre klar enn mellom hyperthyreose og insulinresistens. Det kan også være vanskelig å vite hva som er hva - som nevnt kan også insulinresistens føre til lett forhøyet TSH, på samme måte som en subklinisk hypothyreose.

Resten av artikkelen finnes i Thyra nr. 4/10, dette er del 2. Del 1 har vært trykket i et tidligere nummer.