Radioaktivt jod

Jeg har blitt behandlet for Graves med radioaktivt jod, er 30 år. Må si det er et mye bedre liv med stabilt stoffskifte. Selv om jeg nå må gå på levaxin har det fungert bra. Jeg orker full jobb og har overskudd til å gjøre noe på fritida, det hadde jeg slettes ikke de åra jeg var dårlig.

Jeg møtte opp på sykehuset. De scanna først skjoldbruskkjertelen ved at jeg ble ført inn i en maskin. Så fikk jeg et glass vann hvor det var et par dråper med det radioaktive stoffet oppi. Det smakte bare vann. Jeg ble sendt rett hjem med beskjed om at jeg ikke burde ha små barn liggende inn mot halsen på noen dager. Jeg måtte absolutt ikke bli gravid på et år. Har ikke hørt om at man blir isolert, men det kommer kanskje at på hvor stor dose radioaktivt jod man får. Dette er nå 2 - 3 år siden. Jeg har etterhvert fått et godt og stabilt stoffskifte og føler meg mye bedre.

Jeg var selvfølgelig skeptisk til å ødelegge et organ i kroppen med radiojod. Jeg har då også tenkt mye på det i ettertid, hvor lurt var det å påføre seg sykdommen lavt stoffskifte på livstid, og bli avhengig av levaxin? Jeg var bare så lei av å ikke fungere. Nå er det uansett for sent å angre.. Jeg har det i alle fall mye bedre nå, både fysisk og psykisk. Hvordan det blir videre i livet kan ingen vite.

Dere som ennå har valget, jeg skjønner godt at dere lurer og utsetter det, eller ikke gjør noe. Men det spørs vel også litt hvor dårlige dere er i utgangspunktet, om dere fungerer sånn noenlunde uten drastisk behandling. Hvis dere syns dere har tid til å se det an så er det nok fornuftig.