Hei alle sammen!
Jeg har de siste årene holdt meg i grei form gjennom å gå turer og være aktiv sammen med barna. Kroppen har vært i ulage på grunn av stoffskifte i mange år, og dette har stort sett vært det jeg har orket. Jeg er så heldig at jeg ikke er overvektig, men jeg føler et sterkt behov for å trene hjertet og musklene mine for ikke å risikere å ende som en liten geleklump.
For et par år siden begynte jeg å jogge i håp om at det skulle ha positiv effekt på helbredet, men endte opp med store smerter i beina og stiv kropp i tillegg til at jeg følte meg mer sliten enn før jeg begynte.
Nå har jeg begynt å svømme. Har bare hatt tre økter på ca. en halv time (følger et opptreningsprogram beregnet på mosjonister). Jeg synes det er utrolig deilig å være i vannet, og synes også det er fantastisk å endelig bruke kroppen litt mer aktivt. Kroppen fungerer over all forventning i vannet, og jeg kunne uten problemer ha svømt lenger når jeg har gjort dagens øvelser.
MEN, når jeg kommer hjem blir jeg gradvis verre og verre i kroppen. Jeg stivner (ikke som i støl, bare stivner), får vondt i beina og jeg blir grusomt trøtt og utslitt. Jeg får influensafølelse i kroppen, og i går fikk jeg også sår hals. Jeg legger meg flere timer før vanlig leggetid, og sover gjerne 12 timer. Dagen etter har formen vært bedre igjen, men ikke som før trening.
Jeg har hatt problemer med å finn riktig levaxindose etter at jeg opererte bort hele skjoldbruskkjertelen for tre og et halvt år siden. Siste blodprøve i begynnelsen av desember viste en tsh på 5. Jeg økte da dosen, men har ikke testet etterpå (og kan dessverre ikke si at jeg merker noen særlig endring i formen). Jeg har i tillegg tomme jernlagre.
Spørsmålet blir da, er det bare å trene i vei og ta den straffen kroppen gir meg , eller er det å gamble med formen og risikere å bli helt utslitt igjen slik jeg var før jeg ble sykemeldt for 7 måneder siden? Jeg vil så gjerne trene, men jeg vil ikke gjøre noe som gjør at jeg ender på sofaen i flere måneder igjen slik jeg har opplevd før.
