Mødre og døtre, og stoffskifte

Hei!

Etter å ha lest her på forumet lenge, har jeg bestemt meg for at det er på tide å skrive en presentasjon - det var en liten terskel å komme over ...

Jeg er 49, og har hatt diagnosen Hashimotos thyreoiditt siden 2008, da det ble påvist antistoffer. I tillegg har jeg hatt vitiligo siden jeg var 15, så det er noe med immunforsvaret som krangler.

Jeg oppsøkte lege i 2008 fordi jeg var veldig sliten og trist. Hadde da søkt et års permisjon for å studere, fordi jeg trodde det var jobben som var for slitsom ... men det var jo jeg som var syk. Blodprøvene viste antistoffer, og ellers ikke noe utenfor referanseområdet. Jeg fikk likevel komme i gang med å prøve Levaxin, og har fortsatt med det siden ... Det tar lang tid å komme fram til rett dosering, dagsformen svinger og ting blir litt uforutsigbare. Siste blodprøver viste TSH på 0,07 og FT4 på 17, som jeg skrev i en annen tråd her ... ser ut til at jeg må ned mot null med TSH og over referanseverdien på FT4 før jeg føler meg sånn noenlunde opplagt.

Bortsett fra å være inn i margen sliten, har jeg egentlig ikke hatt så mange av de klassiske symptomene på lavt stoffskifte, ingen voldsom vektøkning, fryser ikke - men har følelse av at det er aktivitet i kjertelen (når ødeleggelsen foregår) har hevelser i ankler og fingrer, har plagdes med plantar fascitt (smerter under hælene) i noen år, og i perioder en generell følelse av å være "alene hjemme i hodet".

Jeg har to tanter med hypothyreose, og en mor som har alle symptomer men aldri har fått påvist noe. Det er nok sånn at man har en genetisk disposisjon for dette, og at det kan slå ut ved ulike påkjenninger. For meg slo det ut etter en slitsom flytteprosess, samtidig med alvorlig sykdom i nær familie.

Jeg har selv (snart voksne) barn, som sannsynligvis kan ha arvet den samme disposisjonen, så jeg prøver å lese meg opp om Hashimoto og immunforsvar, og hva som kan gjøres for å forebygge at immunforsvaret går av hengslene, slik mitt har gjort. Ser i hvert fall ut til at D-vitaminene spiller en viktig rolle, så nå er jeg etter avkommet for å få dem til å ta tilskudd!

Jeg har ellers alltid trodd at det var meg som var usosial av natur, men nå har jeg begynt å skjønne at det kan henge sammen med det lave stoffskiftet. Jeg trives godt i mitt eget selskap, og synes det fort blir slitsomt med mye mennesker og ståk - best med samtaler med en, eller få, om gangen! Å sitte i et rom hvor det foregår flere samtaler i kryss og tvers over bordet, kan være en påkjenning. Dette har jeg egentlig skjemtes litt over, for det "riktige" er jo liksom å ha mange venner og mye sosial omgang ... men nå har jeg vel fått noe av forklaringen på hvorfor jeg er som jeg er.

Har lyst til å takke alle som har skrevet kloke innlegg her på forumet! Jeg kjenner andre med hypothyreose, men det er sjelden tema når vi treffes, så jeg har lært mye av å lese innleggene her. Det er fint å ha en slik møteplass! Å snakke om diagnosen med andre kjente er sjelden noen suksess ....

Velkommen hit Bettie.
Vi har jo "truffet hverandre"

Se å få din mor til lege Bettie.
Jeg hadde en far som var i samme situasjon......

Og jeg driver også med de D-vitaminformaningene......

Velkommen Bettie
Jeg har også hashimotos, men hos meg kommer det fra fars siden. Selv har jeg to søte små (som kanskje ikke er så små som jeg skulle ønske lengre) og jeg unner dem ikke å arve dette fra meg. Men sånt rår man ikke med så jeg prøver ikke å bekymre meg. Hyggelig at du ville skrive her iallefall.

Jeg har nok prøvd å få henne til legen skjønner du - men det er ikke alltid at mødre er særlig villige til å høre på døtrene sine, selv om de kommer med gode råd! Selv om du blir både 50 og 60, og mer, er du fortsatt "ungen" ...

Hehe, låter jo kjent den derre Bettie :)