Relis om Thyroid, armour Thyroid osv.

Relis er stolte av at dem er en uavhengig institusjon i Norge, og de har legemiddelomtaler som er ikke-produsentavhengige, noe som de sier er i Felleskatalogen, som jo er reklame fra produsenter.
De som ikke har betalt for plass i felleskatalogen, får heller ikke omtale, og det kan forvirre leger, at de tror at en medisin ikke er tilllatt her i Norge fordi den ikke står i Felleskatalogen.
Det hendte jo for eksempel når Alpharma som skulle være rimeligere, og levere kopipreparater, utga sin egen katalog, og pasienter fikk masse rare bemerkninger når de skulle fornye sine resepter hos legen, og denne ikke fant den i Felleskatalogen lenger. De trodde medisinen var blitt forbudt eller noe. Legene visste ikke helt hva Felleskatalogen er.
Etter et par år så kom Alparma i Felleskatalogen igjen, men det koster et tosifret tusen-stalls kroners beløp per år å stå der.
(det fisn t4-råstoff som er helt elendig og so pasientene får alskens ille symptomer av, den skjedde i danmakr og før det i ny-zealand. Før dette leverte Alpharma en aldeles forferdelig levothyroxin i england som alle fikk bivirkninger av. Må da være samme herkomst)
Googler du på alpharma så er de blitt borte unntatt for dyremedisin...og de er ikke i felleskatalogen. De har vel solgt humanpreparatene. http://www.nt.ntnu.no/sf/mnd_alpharma/alpharma.htm de startet som apotekernes laboratorim of r spesialpreparater. Mon tro vår Thyroid ble borte hos dem? at de tok med seg rettighetene, slik som ble kom frem i føljetongen om norsk Thyroid som jo alle norske stoffskiftepasienter tok før t4 kom? Det ble sagt at rettighetene fulte ettellerannet selskap, men at aotekeenes laboratorium hadde dem, elelr hvem hadde det? Kanskje det var Alpharma.....
(gammel tråd om lignede: https://www.stofskifteforum.dk/showt...7999#post67999 )
Uansett så fins det medisinhistorieforskere, jeg har hørt intervju med noen på sånnerlivet på p2.
(Magistrelt tilvirkede Thyroid-kapsler går det allikevel an å lage: https://www.stofskifteforum.dk/showthread.php?t=9386 )
i Sverige het Thyroid den gang Thyranon. https://www.stofskifteforum.dk/showt...6798#post76798 og bla litt ned. Vi hadde vel et merkenavn her også??
....
Tilbae til Relis:
www.relis.no
database
så kan man søke på Thyroid og Armour og slikt, det er en elendig søkemotor.

Her ett svar:
"
" Dato for henvendelse: 10.05.2007


DHEA og Armour Thyroid
Spørsmål
Pasient med fibromyalgi og utmattelsessyndrom. Det er opphopning av krefttilfeller i familien. Hun har en kjent hypotyreose og bruker levotyroksinnatrium (Levaxin) 100 mikrogram daglig. I tillegg tar hun liotyronin. TSH er supprimert. Hun ønsker nå å begynne med dehydroepiandrosteron (DHEA), et androgen fra binyrebarken. I tillegg har hun ønske om å begynne med et middel som heter Armour Thyroid. Spørsmålsstiller ønsker informasjon om begge preparater, særlig om bivirkninger.
Svar
DHEA
RELIS har tidligere skrevet flere utredninger om DHEA (1-3). DHEA er et steroidhormon som produseres i binyrebarken fra kolesterol. Dets fysiologiske rolle er ikke fullstendig klarlagt. Tilskudd av DHEA ser ut til å endre sirkulerende androgen/østrogen-ratio på en kjønnsspesifikk måte. Kvinner som tar DHEA utvikler signifikante økninger i androgennivåer, men ingen stor økning i østrogennivåer, mens det er motsatt for menn. Nivåene av DHEA er vist å være redusert for eksempel ved kronisk tretthetssyndrom (4), men serumkonsentrasjonsmålinger har vist stor variasjon mellom individer, og konsentrasjonen er generelt så lav at den vanskelig er målbar (1).

DHEA blir brukt ved en rekke indikasjoner, men effekten er ikke godt dokumentert for noen av dem. Doseringsanbefalinger varierer og i tillegg er biotilgjengelighetsdata for de ulike produktene begrensede (1-4). Det er ikke angitt doseringsanbefalinger for kronisk tretthetssyndrom i de to kildene vi har konferert (4-5).

Bivirkninger som følge av androgen virkning hos kvinner er akne, hirsutisme, hårtap, endringer i menstruasjonssyklus og forandret stemme (1). I tillegg er det rapportert tett nese, hodepine, tretthet, hjertearytmier (3), insulinresistens, hepatisk dysfunksjon, magesmerter og hypertensjon (4). Det er også rapportert flere tilfeller av mani. I tillegg er det uttrykt bekymring for at DHEA kan øke risikoen for kreft ved langtidsbehandling fordi noen studier har vist økt vekst av maligne celler. Noen foreløpige data tyder imidlertid på at DHEA kan beskytte mot kreft. I en omfattende database for naturmidler angis det at bivirkninger ved doser i størrelsesorden 50 mg daglig er generelt milde, men at doser på 200 mg daglig ofte forårsaker bivirkninger (4).

Armour Thyroid
Armour Thyroid inneholder henholdsvis 38 og 9 mikrogram per 60 gram produkt av stoffskiftehormonene levotyroksin og trijodtyronin. Preparatet finnes i flere styrker; 15, 30, 60, 90, 120, 180, 240 og 300 mg (6, 7). Tyroksin er prohormon til trijodtyronin. Virkningen inntrer raskere, men varer kortere for trijodtyronin enn tyroksin. Det er derfor vanligst å benytte levotyroksin, da denne gir minst svingninger i konsentrasjon og krever dosering bare en gang daglig. Det angis i en RELIS-utredning at det ikke er påvist noen fordeler med kombinasjonsbehandlingen sammenlignet med tyroksin monoterapi med tanke på livskvalitet, hypotyreosesymptomer, kognitiv funksjon, subjektivt velvære eller behandlingspreferanse (6). I en tidligere RELIS-utredning er det angitt at kombinasjonsbehandling bare bør forsøkes hos pasienter som ikke føler seg bra selv om de er optimalt dosert med levotyroksin (TSH mellom 0,5 og 1,5 mIE/l). Her angis det imidlertid at et flertall av pasienter i kliniske studier foretrekker kombinasjonsbehandling, til tross for at det ikke er funnet signifikante objektive forskjeller mellom de to behandlingene (7).

Bivirkninger av substitusjonsbehandling med stoffskiftehormoner er relatert til høy dose. Langvarig overdosering kan øke risikoen for osteoporose og arytmier. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme (8). Palpitasjoner, diaré, kvalme, oppkast, uro og insomni er andre symptomer på overdosering (9).

Verken DHEA eller Armour Thyroid er registrerte legemidler i Norge, men de kan skaffes via søknad om registreringsfritak. Ved søknad til enkeltpasient skal det i begrunnelsen gjøres rede for nødvendigheten av å benytte det legemidlet det søkes om, og det bør inngå en vurdering av hvorfor man ikke kan benytte et legemiddel med markedsføringstillatelse (10).

Oppsummering
DHEA er et steroidhormon hvis fysiologiske rolle ikke er helt klarlagt. Dokumentasjonen på effekt er mangelfull. Hos kvinner er bivirkninger relatert blant annet til legemidlets androgene effekter, og inkluderer akne, hirsutisme, endringer i menstruasjonssyklus og forandret stemme. Det har vært uttrykt bekymring for at bruk av DHEA kan føre til økt risiko for utvikling av kreft.

Thyroid Armour inneholder tyroksin og trijodtyronin. Det er ikke påvist fordeler ved bruk av dette kombinasjonspreparatet framfor bruk av tyroksin alene. Bivirkninger av tyroideahormoner er relatert til overdosering, og langvarig overdosering kan blant annet føre til økt risiko for osteoporose og arytmier.

"
som man ser refererer de bare forskning på syntetisk t4 og t3 i kombinasjon, og den forskningen de refererer til , underdoserte jo pasientene,men enda foretrakk de kombibehandling. Men det har ingenting med forskning på Thyroid å gjøre.

Det advares ikke mot å foreskrive det til pasienter heller, noe som er et viktig poeng her synes jeg.

Dette er første forekomst av Thyroid i Relis:

"
www.relis.no/database


RELIS database 1997; spm.nr. 625, RELIS Sør
RELIS Sør
Rikshospitalet
0027 Oslo
Tlf 23 07 53 80 Fax 23 07 53 90
E-post: relis@rikshospitalet.no Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser. Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.
Dato for henvendelse: 15.09.1997


Amerikansk preparat: Thyroid
Spørsmål
En amerikansk pasient, som skal arbeide i Norge noen år, har kommet til lege med en resept på et preparat som heter Thyroid, 1 grain. Verken legen eller apoteket har kjennskap til dette preparatet. Hva innholder det - og hva tilsvarer 1 grain?
Svar
Thyroid er fremstilt fra biologisk materiale (svinethyroidea) og inneholder en blanding av levothyroxin og liothyronin (1,2). Det foreligger standarder vedrørende kvantifisering og deklarasjon av innhold og biologisk aktivitet (2). I følge USP-standarden skal 65 mg thyroid inneholde 38 mikrogram levothyroxin og 9 mikrogram liothyronin. Mengden "1 grain" tilsvarer 60-65 mg thyroid.
Det er mulig at målte mengder ikke tilsvarer klinisk aktive mengder. En av kildene (2) oppgir at 65 mg thyroidea er klinisk ekvivalent med opptil 100 mikrogram levothyroxin natrium eller 25 mikrogram liothyronin natrium.
Tilsvarende blandingspreparater er ikke registrert i Norge.

Referanser:
1. Physicians' Desk Reference (PDR) (USA) 1995: 1025.
2. McEvoy GK, editor. American Hospital Formulary Service (AHFS) Drug Information 1997: 2483-5.


"
de 100 mikrogrammene nevnt her, kommer av at det fantes mange direkte sammeligninger mellom t4 og Thyroid, og Dr. Lowe har gravet dem opp, og en av dem nevner 100 µg t4. Men det kommer av at thyroxin kun kom i 100-µg-tabletter, og det kom først andre doser og delestrek helt nylig. Det var før TSH-prøven og pasientene ble fortalt at man ikke visste hvor mange tabletter de ville trenge om dagen, 1, 2 eller 3 var vanlig. For Thyroid , når man leser i Google books i gamle physicians desk reference, var vanlig dose 4 grain. De bare doserte opp til man ble overdosert, og så bakket man ned littegrann.
Det var ukedosis som man dosete etter, ved doseendringer så plusset man på eller ned en tablett i uken, i mangel av andre doser eller delestrek.
Da var sammeligningen med 100µg logisk siden det var eneste dosen som fantes.

enda en interessant artikkel på relis, det som er spesielt interessant her er at de forklarer den avtalen som Norge har om legemidler som er registrerte i EØS-og andre land, som USA og Kanada, og at det er en nortifiseringsordning, og at man ikke lenger søker spesielt registreringsfrirak.
Thyroid fra Kanada er registrert og tillatt og har alle papirene i orden hos Health Canada...

http://www.arnett.no/relisweb/Utredn...Relis=4&S=2510
"
www.relis.no/database


RELIS database 2007; spm.nr. 2510, RELIS Midt-Norge
RELIS Midt-Norge
Avd. for klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital
7006 Trondheim
Tlf 73 55 01 58 Fax 73 55 08 15
E-post: relis@legemidler.no Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser. Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.
Dato for henvendelse: 26.09.2007


Dokumentasjon om levotyroksin-preparat fra Peru.
Spørsmål
Pasient av peruviansk opprinnelse behandles med levotyroksin (Levaxin), men hevder selv dette har dårlig effekt og mye bivirkninger. Pasienten ønsker å bruke et levotyroksinpreparat fått tidligere i hjemlandet kalt Eutirox. Finnes det opplysninger om dette, og hvem er produsent dersom det skal søkes om spesielt godkjenningsfritak?
Svar
Levotyroksin med handelsnavn Eutirox eller Euthyrox markedsføres i en rekke land av produsenten Merck, blant annet en rekke Sør-amerikanske land som Argentina, Chile, Brasil, Guatemala, Ecuador, Paraguay, Colombia, Den Dominikanske republikk og Peru (1). Kontaktopplysninger for deres kontor i Peru er:
Merck Peruana S.A.
Av. Los Frutales 220
Casilla 4331
Lima 3, PE
Telefon: +51 01 437 5440
Telefaks: +51 01 437 2955

Produsenten Bracco i Italia markedsfører også levotyroksin under handelsnavnet Eutirox og de er representert av Initios i Sverige/Skandinavia (www.initios.com). Det ser ikke ut til at de har noen tyroksinpreparater markedsført i Skandinavia (1).

I Sverige markedsfører Merck levotyroksin under handlesnavnet Euthyrox (2), og dette omfattes av at ordningen spesielt godkjenningsfritak er gjort om til notifiseringsordning for alle legemidler med markedsføringstillatelse i EØS-området, USA eller land Norge har avtale med. Dette innebærer at apotek kan forhåndsekspedere disse legemidlene (3). Eutirox fra Peru må det eventuelt søkes om spesielt godkjenningsfritak for.

Referanser:
1. Klasco RK (Ed): Index Nominum (electronic version). Levothyroxine. Thomson MICROMEDEX, Greenwood Village, Colorado, USA. Available at: http://www.thomsonhc.com (26. september 2007).
2. FASS Läkemedel i Sverige. http://www.fass.se/ (Sist endret: 8. mars 2006).
3. Statens legemiddelverk. Godkjenningsfritak. http://www.legemiddelverket.no/templ...____17294.aspx (Publisert: 1. juni 2006).



"

Her en iteressant snutt fra relis om t3:
http://www.arnett.no/relisweb/Utredn...Relis=3&S=5374
"
www.relis.no/database


RELIS database 2009; spm.nr. 5374, RELIS Vest
RELIS Vest
Haukeland Sykehus
Postboks 1, 5021 Bergen
Tlf 55 97 53 60 Fax 55 29 07 18
E-post: relis@helse-bergen.no Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser. Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.
Dato for henvendelse: 12.01.2009


Thyreoideahormoner og depresjon
Spørsmål
Kvinne, 45. Somatisk frisk, men de siste 4-5 årene residiverende alvorlig depresjon. Bruker nå Venlafaxin (Efexor) 150 mg x 2, lamotrigin (Lamictal) 200 mg x 2, og alimemazin (Vallergan) 10-20 mg til natten. Bruker også valaciklovir (Valtrex) 500 mg x 1 pga. genital herpes med hyppige residiv. Fordi hun ikke har tilstrekkelig antidepressiv effekt av de medikamentene hun bruker anbefalte psykiater å legge til levotyroksin (Levaxin) som hun begynte med for et halvt år siden. Hun var eutyreot ved oppstart, med TSH 1,4 og fT4 12. Hun har så langt ikke hatt påfallende klinisk virkning av Levotyroksin, og har knapt respondert biokjemisk: hun begynte på 25 µg, økte så til 50, så til 75. En måned mellom hver doseøkning. TSH har gått litt ned, til 0,87, og fT4 har krøpet opp fra 12 til 15. Altså lite endring. Legen synes dette er litt underlig - siden hun har normal thyreoideafunksjon skulle i det minste TSH blitt litt supprimert. Legen er helt sikker på at hun tar medisinene.

Så har hun et annet problem: nattesvette. Hun har vært tidvis plaget av det før, og man har regnet det som en bivirkning av antidepressiva. Hun har hatt det både med venlafaksin og tidligere citalopram (Cipramil). Men i det siste er det blitt verre, hun våkner hver natt i femtida badet i svette, og må opp og skifte nattøy og ofte laken. Det er en stor plage, og går ut over søvnen, som i utgangspunktet er problematisk. Hun har verken kliniske eller biokjemiske tegn til menopause. Ingen mistanke om somatisk sykdom, ikke vekttap el.l. Legen har sjekket interaksjoner (på druid) for de medisinene hun bruker, men finner ingen relevante.
Legen har tre spørsmål:
1. Er det noen forklaring på at hun ikke har biokjemisk respons på Levotyroksin? Legen har ikke vært borti det problemet før, det pleier i hvert fall å vises på prøvene, om det ikke har klinisk effekt. Kan det være noe med måten hun metaboliserer medikamenter? Hun virker som hun metaboliserer raskt ellers - man måtte høyt opp i Lamotrigindose for å nå terapeutisk nivå.
2. Kan det tenkes at svettingen er en bivirkning av Levotyroksin, på tross av at hun ikke har andre tegn til at den virker? Det er kanskje mulig at svettetendensen som følger med venlafaksin blir forsterket av Levotyroksin?
3. Kan det være aktuelt å bytte til liothyronin? Legen har ikke så veldig gode erfaringer med det, har så langt ikke hatt pasienter som har bedre effekt av det enn av Levotyroksin, men hun har heller ikke prøvd det på så veldig mange. Henvendelse fra allmennpraksis.
Svar
Tyroksin (T4) metaboliseres av enzymet type I 5'-dejodase hovedsakelig i lever (ca. 70 %) og nyre til trijodtyronin (T3), biologisk aktiv hormon, og inaktivt revers-trijodtyronin (rT3) og dejoderes videre til inaktive metabolitter. Dejoderingen av tyroksin til T3 eller rT3 er metabolsk regulert og tilpasset kroppens behov. Alvorlige sykdommer kan, p.g.a. høye konsentrasjoner av kortisol og frie fettsyrer, redusere aktiviteten til 5'-dejodase (1). Hjernens biologisk aktive hormon trijodtyronin blir med lokal autoregulering konvertert fra tyroksin av hjernens type II 5'-dejodase. Ved mangel på eller hemming av dejodasen, f.eks. på grunn av forhøyet kortisolnivå ved depresjon, kan tyroksin i stedet konverteres til ikke biologisk aktivt rT3. Man har funnet økt nivå av rT3 i cerebrospinalvæsken hos unipolart deprimerte, og mangel på transtyretin (transportprotein for tyroksin) i cerebrospinalvæsken hos resistent deprimerte (2).

En artikkel i Tidsskriftet for Den Norske Lægeforening fra 2001 (2) har tatt for seg psykiatriske aspekter ved hypotyreose: En hypotese for forståelse av depresjon er at hypotyreose i sentralnervesystemet foreligger samtidig med en systemisk eutyreot tilstand. Det er vist at ca. 25 % av klinisk deprimerte pasienter ikke har nytte av trisykliske antidepressiver. Adjuvant substitusjon med trijodtyronin og tyroksin er forsøkt i noen studier. Trijodtyronin angis å gi best resultat: I en oversiktsartikkel oppgis bedring hos 25 - 90 % av pasientene når trijodtyronin ble gitt samtidig med et trisyklisk antidepressivum, men studiene er relativt små og ikke placebokontrollerte. Det kommer ikke frem fra artikkelen om at studiepopulasjonen var hypotyreote eller eutyreote. Det er ikke gjennomført kontrollerte studier av trijodtyronin brukt adjuvant ved manglende respons på selektiv serotoninreopptakshemmere (SSRI), men pasienthistorier med positive resultater er publisert.

I en liten klinisk studie (3) er effekten av tilleggsbehandling med T3 hos pasienter med SSRI-resistent depressiv tilstand undersøkt. 12 pasienter som ikke responderte på seks ukers behandling med SSRI og som hadde normale TSH-verdier fikk, i tillegg til SSRI, 25 µg/d T3 med en doseøkning til 50 µg/d innen en uke i minst tre uker. 42% (5) av pasientene viste signifikant (p < 0.003) bedring av sin depressive tilstand vurdert med Hamilton Depression score (HAMD) sammenlignet med sin baseline score. Studien er imidlertid en liten kort tids og ikke placebokontrollert observasjonsstudie og resultatet kan dermed ikke generaliseres til større populasjoner.

Potensering av effekt av trisykliske og serotonerge antidepressiva med thyreoideahormoner ved resistente depressive tilstander er diskutert i en review artikkel (4). Artikkelen understreker betydningen av vurdering av en evt subklinisk hypotyreose hos behandlingsresistente deprimerte pasienter. Det anbefales her å initiere T3-behandlingen med en rask og effektiv doseøkning, 25 til 50 µg per dag til maksimum dosering innen 2-3 dager (med mindre det utvikles uønskete bivirkninger som f.eks. svette, skjelving, takykardi og angst), 4-6 uker etter at behandling med riktige doser av trisykliske eller serotonerge antidepressiva, kontrollert med serumkonsentrasjonmålinger, ikke har gitt ønsket klinisk effekt. Behandlingen skal seponeres dersom ingen bedring oppnås etter 3 uker. Det er ikke presisert om anbefalingen gjelder resistente depressive tilstander hos pasienter med subklinisk hypotyreose eller euotyreote pasienter også.

En nylig publisert metaanalyse (5) har sett på effekt og generell tolerabilitet av samtidig initiering av behandling med SSRI og T3 (T3-SSRI) versus monoterapi med SSRI ved alvorlige depressive tilstander (Major Depressive Disorder MDD). Data er hentet fra fire dobbeltbilde randomiserte kliniske studier hvor 444 pasienter med MDD er involvert. Man fant ingen statistisk signifikant forskjell mht respons/tolerabilitet til behandlingen mellom disse to pasientgruppene. Gitt den heterogene naturen og etiologiske ulikheter of MDD, er det likevel mulig at samtidig behandlingsstart med T3-SSRI kan være effektiv hos en subgruppe av pasienter inkludert de med atypisk depresjon eller pasienter med en funksjonell polymorfisme av D-1 dejodase genet (som koder for enzymet 5'-dejodase). Ytterligere kliniske studier er dermed nødvendig for å avklare om hvilke pasientgrupper som kan få en reell nytte av behandling med T3-SSRI kombinasjonen.

Generelt er det ikke indisert å starte behandling med tyroksin og/eller trijodtyronin hos personer med normal thyreoideafunksjon. Behandling med tyroksin og/eller trijodtyronin har vært gitt til eutyreote pasienter med kronisk tretthet, overvekt, hyperkolesterolemi eller andre hypotyreosesymptomer - uten at det har vært dokumentert effekt av slik behandling (1).

Vurdering
1. Hos pasienter med biokjemisk hypotyreose eller de som har latent hypotyreose (normale tyroksin- og trijodtyroninverdier, T3 og T4, og lett forhøyet TSH-verdi) er et formål med substitusjonsbehandling med thyreoideahormoner at TSH-verdien reduseres ned til referanseområdet. Den aktuelle pasienten er euotyreot, med normale verdier av TSH og T4, og tilførsel av levotyroksin med den angitte dosen på 75 µg/d forventes ikke å kunne supprimere TSH i stor grad. Dette pga at homeostatiske mekanismer hos eutyreote er i stand til å regulere nivået av thyreoideahormoner og TSH som er tilpasset kroppens behov (Endokrinolog, Medisinsk avdeling, Haukeland Universitetssykehus; personlig meddelelse). Det opplyses at pasienten synes å metabolisere lamotrigin raskt. Dette kan imidlertid ikke forklare en evt rask metabolisme av levotyroksin da levotyroksin nedbrytes via en ulik metabolismevei.
2. For rask økning av levotyroksindosen initialt er vanlig årsak til overdoseringssymptomer blant annet palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet, svetting og nedsatt varmetoleranse. Nattesvette er imidlertid ikke omtalt som en isolert bivirkning ved behandling med levotyroksin (6). Dersom den aktuelle pasient ikke har andre symptomer som tyder på overdosering med levotyroksin er det lite sannsynlig at bivirkningen skyldes denne behandlingen alene. Svette inkludert nattesvette er en vanligere (>1/100, <1/10) bivirkning av venlafaksin (7). Det opplyses at pasienten har hatt økt svette både med tidligere SSRI og med venlafaksin og at dette har blitt forverret etter oppstart av levotyroksin. En kan dermed ikke utelukke muligheten for en additiv effekt mht svette ved bruk av levotyroksin og venlafaksin. Forsøksseponering av levotyroksin vil føre til forbedring av symptomet dersom dette er tilfellet.
3. Tyroksin (levotyroksin) blir via enzymet 5'-dejodase metabolisert til den biologisk aktive hormonen trijodtyronin. Ved mangel på eller hemming av dejodase, f.eks. på grunn av forhøyet kortisolnivå ved depresjon, kan tyroksin i stedet konverteres til ikke biologisk aktivt revers-trijodtyronin (rT3). Dette kan være en mulig forklaring for manglende effekt av tyroksin. Generelt er det imidlertid ikke indisert å starte behandling med tyroksin og/eller trijodtyronin hos personer med normal thyreoideafunksjon. Litteraturen gir ikke gode holdepunkter for at adjuvant substitusjon med trijodtyronin eller tyroksin hos behandlingsresistente deprimerte pasienter er effektiv. Studiene som er utført er relativt små og ikke placebokontrollerte og hvor hovedsakelig T3 (få studier med T4) er forsøkt med varierende resultat. Det er i tillegg foreslått å seponere behandlingen dersom ingen respons oppnås etter 3 uker. Aktuelle pasient har ikke fått effekt av levotyroksin ca 6 måneder etter oppstart av behandlingen. Vi vurderer dermed at behandling med levotyroksin i dette tilfellet ikke er hensiktsmessig og bør seponeres. På bakgrunn av at hemming av dejodase ved depresjon kan være en mulig forklaring på manglende effekt av tyroksin kan det evt. være aktuelt å forsøke med trijodtyronin dersom dette er ønskelig. Man kan da i mellomtiden, etter seponering av levotyroksin og før oppstart av trijodtyronin, følge opp pasienten mht nattesvette.

Referanser:
1. Haug E. Behandling av hypotyrose. Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122:935-7.
2. Bjerke S et al. Psykiatriske og kognitive aspekter ved hypotyreose. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121:935-7.
3. Abraham G et al. T3 augmentation of SSRI resistant depression. J Affect Disord. 2006 Apr;91(2-3):211-5. Epub 2006 Feb 17.
4. Sintzel F et al. Potentializing of tricyclics and serotoninergics by thyroid hormones in resistant depressive disorders. Encephale. 2004 May-Jun;30(3):267-75.
5. Papakostas GI et al. Simultaneous initiation (coinitiation) of pharmacotherapy with triiodothyronine and a selective serotonin reuptake inhibitor for major depressive disorder: a quantitative synthesis of double-blind studies. Int Clin Psychopharmacol. 2009 Jan;24(1):19-25.
6. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Levaxin. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 7.11.2005).
7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Efexor. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 22.12.2005).



"

Her har relis lest Royal college of physicians og BTA sin uttalelse om Thyroid og t3-behandling og er ikke uavhengige lenger:
http://www.arnett.no/relisweb/Utredn...Relis=1&S=3543

"

www.relis.no/database


RELIS database 2009; spm.nr. 3543, RELIS Øst
RELIS Øst
Ullevål universitetssykehus
0407 Oslo
Tlf 23016411 Fax 23016410
E-post: postmaster@relis.ulleval.no Utredningen er utarbeidet på grunnlag av tilgjengelig litteratur og ressurser. Den enkelte lege eller tannlege er selv ansvarlig for bruk av utredningens innhold i eventuell pasientbehandling.
Dato for henvendelse: 18.05.2009


Substitusjonsterapi (levotyroksin og liotyronin) ved hypotyreose
Spørsmål
Pasient med hypotyreose har litt økt THS, men normalt T3 (liotyronin) og T4 (tyroksin). Pasienten føler at hun ikke har god nok effekt og spør etter Armour. Lege spør om det er aktuelt hos de som ikke kommer til mål med levotyroksin og om det har spesielle bivirkninger og forsiktighetsregler.
Svar
Standard terapi for behandling av hypotyreose er syntetisk levotyroksin. Dosering én gang daglig fører til konstante serum T4 og T3 konsentrasjoner når steady state er oppnådd. T4 er et prohormon med liten egenaktivitet, og deiodineres i perifert vev til T3 (den aktive formen av tyroideahormonene). Deiodineringsprosessen står for ca. 80% av den daglige produksjonen av T3 hos normalbefolkningen, og det er vist at serum T3 konsentrasjonen er innenfor normalområdet hos hypotyroide pasienter som får adekvat T4 terapi (1).

Armour Thyroid
Armour Thyroid inneholder et tørket ekstrakt fra tyroideakjertler fra svin med både T4 og T3. Preparatet er ikke renfremstilt mht. tyroideahormoner og vil også inneholde andre forbindelser. Tørkede ekstrakter fra tyroideakjertler fra svin vil inneholde T4 og T3 i en ratio på omtrent 4:1, mens normal konsentrasjon hos humane tyroideakjertler er 14:1. Før i tiden var ekstrakter fra tyroideakjertler fra dyr eneste måte å behandle hypotyreose på, mens det fra 1950-tallet har vært mulig å syntetisere rene tyroideahormoner. Det har de seneste årene vært store problemer med stabiliteten til produktet Armour Thyroid, som har ført til tilbakekallelse av store mengder tabletter. Slike stabilitetsproblemer kan føre til fluktasjoner i tyroideahormonnivå i blod som er uforutsigbare og kan føre til bivirkninger hos pasienten. British Thyroid Association Executive Committee hadde en gjennomgang av Armour Thyroid i 2007 og konkluderte med at man, basert på tilgjengelig data fra studier med et stort antall pasienter, ikke kan anbefale bruk av kombinasjonsprodukter med T4 og T3 pga. mangel på dokumentasjon på effekt og at det er sett uønskede og skadelige effekter ved kombinasjonsbruk (2). Denne konklusjonen støttes også av utredningen om behandling av hypotyreose i UpToDate og ClinicalEvidence (1,3).

Bivirkninger og forsiktighetsregler
Problemet knyttet til inntak av T3 er at pasientene har store fluktasjoner i serum T3 i løpet av dagen. Dette skyldes at T3 absorberes rask fra tarmen og har relativt kort halveringstid i serum (ca. 1 dag). Serumkonsentrasjonen av T4 reduseres også hos pasienter som tar kombinasjon med T3 og levotyroksin. Dette betyr at man kun kan bruke TSH og pasientens symptomer for å bestemme doseringen. For høy substitusjon kan føre til subklinisk hypertyreose (normalt serum T4 og T3, og lavt serum THS), med hovedsakelig økt risiko for artrieflimmer som inntreffer 3 ganger oftere hos eldre pasienter med lavt serum TSH enn hos dem med normalt TSH nivå. Pasienter med subklinisk hypertyreose, særlig postmenopausale kvinner, kan også oppleve økt bentap (1).

Studier på effekt av inntak av både levotyroksin og liotyronin
Noen hypotyreoide pasienter opplever symptomer til tross for levotyroksin substitusjon og normal THS serumkonsentrasjon. En stor spørreundersøkelse hos pasienter med normalt TSH nivå som tok levotyroksin viste at 9-13% opplevde redusert psykisk velvære (livskvalitet) sammenlignet med normalbefolkningen. Denne observasjonen førte til at man spurte seg om hypotyreoide pasienter kunne ha nytte av substitusjon av både T3 og T4 sammenlignet med bare tilskudd av T4 (1). Dette har blitt evaluert i en metaanlyse som inkluderte 11 randomiserte studier (N=1216). Konklusjonen var at behandling med både T3 og T4 ikke er mer effektiv i å redusere smerter, fatigue, uro, depresjon, livskvalitet eller kognitiv funksjon enn behandling med T4 alene (2). I to studier foretrakk pasientene kombinasjonsterapi fremfor T4 monoterapi. I én av disse studiene fikk pasientene imidlertid for stor dose av tyroideahormoner, slik at de hadde en mild hypertyreose.

Mange av symptomene på hypotyreose er ikke spesifikke, og fører til at mange pasienter tror at deres T4 dose ikke er adekvat når de f.eks. føler seg slitne eller har en vektøkning. I en ikke-blindet studie foretrakk pasientene en dose som lå gjennomsnittlig 50 mcg/dag høyere enn dosen som førte til normal TSH serumkonsentrasjon. Det ser altså ut til at mange pasienter foretrekker å ha en mild hypertyreose. Det er derfor viktig at pasienten er klar over bivirkninger ved overforbruk av T4, som økt risiko for artieflimmer og bentap. Det vil være fornuftig med en målsetning for TSH-nivå i lavere halvdel av normalområdet dersom pasienten har mulige symptomer på hypotyreose (1).

En nylig publisert studie (N=552) reiser spørsmålet om en variasjon i deiodinasegener (DIO2) kan være en årsak til at noen pasienter kan oppleve dårligere effekt på livskvalitet (baseline psychological well-being) ved bruk av T4 alene, og økt respons på kombinasjonsterapi med T3 og T4. Dette er den største studien som har undersøkt kombinasjonsbruk av T3 og T4, og konkluderer med at pasienter som har en bestemt variasjon i DIO2 (SNP rs225014) kan oppleve økt respons ved kombinasjonsbruk. Resultatene var ikke statistisk signifikante (for lav styrke på studien), og forfatterne fremhever at resultaene må bekreftes i flere studier før man kan foreslå endringer i behandlingsstrategi (4,5).

Konklusjon
Per i dag er det ikke dokumentert at kombinasjonsbruk med liotyronin og levotyroksin er bedre enn behandling med levotyroksin alene. Forskning på om forskjeller i deiodinaseaktivitet har betydning må undersøkes videre. Dersom man velger kombinasjonsterapi bør man unngå kombinasjonspreparater (som f.eks. Armour Thyroid). Det finnes et liotyroninpreparat på det norske markedet. Det vil for øvrig være fornuftig med en målsetning for TSH-nivå i lavere halvdel av normalområdet dersom pasienten har mulige symptomer på hypotyreose.

Referanser:
1. British thyroid association executive committee. Armour thyroid (USP) and combined thyroxine/tri-iodothyronine as thyroid hormone replacement. A statement from the British thyroid association executive committee http://www.british-thyroid-associati...our_nov_07.pdf (november 2007)
2. Ross DS, Treatment of hypothyroidism. UpToDate. http://www.uptodate.com (5. juni 2008)
3. B. Nygaard. Hypothyreoidism (primary). Endocrine and metabolic disorders. ClinicalEvidence. http://clinicalevidence.bmj.com/cewe...05/0605_I2.jsp (11. desember 2007)
4. Kim BW, Bianco AC. Editorial: For some, L-thyroxine replacement might not be enough: a genetic rationale. J Clin Endocrinol Metab 2009;94(5):1521-3.
5. Panicker V, Saravanan P. et al. Common variation in the DIO2 gene predicts baseline psychological well-being and response to combination thyroxine plus triiodothyronine therapy in hypothyroid patients. J Clin Endocrinol Metabol 2009;94(5):1623-9.
"
Dawn Woods direkte kommentar på Royal college of physicians sin statement:
http://thyroid-disease.org.uk/index....=149&Itemid=88
Merk at alt dreier seg om syntetisk t4 og syntetisk t3, og ikke Thyroid.
Når skal de begynne å høre hva pasientene sier?? Det har vært en mengde pasienttuttalelser om Thyroid. Endokrinologene og psykiaterne troner jo som kjent på toppen av pengegaver og betalte oppdrag fra medisinindustrien. Det er plenty om dette på nettet. Det er også velidg mye på nettet om at en del pasienter ikke blir bedr før de kommer over på NT, naturlig thyroxin, Thyroid.
http://www.savenaturalthyroid.com/
http://www.stopthethyroidmadness.com/
http://dearthyroid.org/
http://www.tpa-uk.org.uk/
http://thyroid-disease.org.uk/
http://drlowe.com/
http://www.thyroiduk.org/

Det fins flere artikler om thyroxin osv. De oppfordrer alle som har bivirkninger eller manlgende virkning om å sende inn et bivirkningsskjema.

Dere har vel noen slike historier?

Jeg har iallfall slikt å melde om - og jeg har meldt det til Relis som mottok dette på en god måte.

relis gravde opp noen interessante ting om t3 (jeg kopierte og limte det inn heri en posting)
Sjekk denne postingen av Dr. Lowe om hjernen og t4 og t3, jeg har alltid lest at det slipper bare t4 inn i hjernen og at legene derfor ikke tror at t3 har noe å si for hjernen siden den må deiodinere sitt eget t3 fra t4. Vi hadde også en lengre diskusjon med en endokrinolog på thyroid.about.com forumet om dette og han hadde ikke noe svar heller på hvorfor vi merket effekt av liothyronin så fort.

http://www.thyroidscience.com/letter..._is_prealbumin

"When I say that the protein transports thyroid hormone across the blood-brain barrier, I mean that it transports both T4 and T3. This is important to understand. The reason is that many clinicians mistakenly think that transthyretin transports only T4 into the brain. Based on this mistaken belief, these clinicians also mistakenly believe that normal brain function depends on patients including T4 in their thyroid hormone therapy. This, however, is patently false. (Elsewhere, I extensively documented that transthyretin transports both T4 and T3 into the brain. I published one article in 2005 and the second in 2006.)
"

Og her er Lowes svar om Armour Thyroid:
http://www.thyroidscience.com/Critic...a.rebuttal.htm

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av nora

Det fins flere artikler om thyroxin osv. De oppfordrer alle som har bivirkninger eller manlgende virkning om å sende inn et bivirkningsskjema. Dere har vel noen slike historier?

---

Har du link direkte til det skjemaet, Nora? jeg vil veldig gjerne fortelle om bivirkninger. Og jeg er sikker på at flere enn meg vil det, når vi får tjangsen?

på http://www.legemiddelverket.no/ er det til høyre et ikon med link

Samt på den private siden www.legemiddelsiden.no
klikk på skjemaer
der er det registreringsfritaksskjemaer og bivirkningsskjema osv.

Der står det alle adressene til relis, for man skal sende det til den regionen som man tilhører.

dessuten har de lover, regler og annet interessant å slå opp i.

Fordelen med legemiddelsiden.no er at de lister også alle de midlene med registreringsfrita, og ikke bare de som har betalt et femsifret beløp til felleskatalogen. mange leger har aldri skjønt at de andre legemidlene også er tillatte pga våre gjensidige avtaler med EØS.

For ordens skyld , her er linken til felleskatalogen:
http://www.felleskatalogen.no/
her er link til skjemaet helt nede til høyre