Fikk diagnose på lavt stoffskifte i 2002

Fikk diagnose på lavt stoffskifte for ca 4år siden, og mine øyenbryn (som var normale) er blitt nesten borte i ytterkantene... Hørte tidlig at det var et symptom på lavt stoffskifte, og har vel bare godtatt at slik er det... ) Hvorfor vet jeg ikke :roll: Har også hatt perioder med ekstremt hår-avfall og tygget B-vit. og knasket helsekostprodukter så det holder. Jeg har Hashimotos, og opplever at håret heldigvis kommer igjen etter disse periodene!

Som "smugleser" av dette debattforumet over lang tid, vil jeg bare få si at her må det være mer ekspertise enn legestanden har i hele landet! Det har vært kjempenyttig for meg, og jeg ser at det her gjelder å STÅ PÅ krava - for denne sykdommen er ikke "bare en pille så er du frisk" - som jeg fikk høre en gang... :o

Noe av det første jeg merket da jeg fikk hypo var at jeg følte at pannen ble "tung og datt nedover" i fjeset, mimikken forsvant (er en blid jente til vanlig) og det ble vanskelig å smile. Rare greier - og det innvirker jo på humør og psyke! Nå har jeg tatt medisiner (levaxin) i fire år og er stort sett bra. I dårlige perioder kan det komme litt tilbake.

Jeg har slitt med hovne og røde øyne i over ett år. Vært hos både fastlege og øyenlege. Fikk beskjed om at det var allergi og lite tårevæske -og fikk medisiner. Er spesielt ille om morgenen, har kastet dunpute/ dyne, prøvd meg uten øyensminke osv. - men nei... ingenting er blitt bedre. Jeg er begynt å mistenke at mitt lave stoffskifte kan være en årsak. Var inne og sjekket Sjøgrens på nett - kan kanskje være noe sånt.. selvom det stort sett bare var øyeplagene som stemte. Skal til legen til uka - så får jeg høre der. Ville jo helst sluppet flere diagnoser, da...men men - that's life 8)

Jeg er nesten aldri syk jeg heller... Er ofte den eneste i familien som går fri av forkjølelser, magetrøbbel osv. MEN: Hvis jeg først blir syk, så kan det vare ganske leeeeenge. (Får kanskje en forkjølelse i året). Men man har jo disse "herlige", utmattende dagene som det er et ork å komme seg gjennom, da - og som er hypo-relatert ... Ville nok heller byttet disse mot en forkjølelse eller to...! :wink:

Jeg kan hive meg på den med frustrasjon og irritasjon, ja- både hjemme og på jobb. Man er rett og slett ikke den samme personen som før sykdommen.

Gemalen skal ikke gjøre mye galt før det smeller herfra. Prøver å jobbe med saken - men det er ikke lett. Tror for min del at jeg ofte føler meg såpass hemmet av hypoen og derfor ofte er sliten - og får veeeeldig kort lunte. Men det er vel ikke så mye å få gjort noe med? Eller hva :?:

Ja, her kan vi jo spekulere i det vide og brede, jenter.... Vi savner vel kunnskapen til n'Finn.. Men vi klarer oss jo selv - gjør vi ikke? Jeg for min del syntes det ble litt mye tall og medisinske termer med ham... (Nå må han vel komme på banen hvis han ikke har ferie vel? ) :D

Jeg er også ofte sår i halsen og "kremter" mye når jeg snakker. Har også vondt ved ørene og nedover kjeven - noe jeg har trodd kom av anspenthet...