Dårlig almenntilstand og lett forhøyede antistoffer

Hei!

For 5-6 år siden(etter graviditet) fikk jeg første gang påvist førhøyede antistoffer mot stoffskiftevevet. Da gikk det to år med merkelige syptomer og elendig form før verdiene stabiliserte seg (de varierte mye). Jeg merket først at kroppen var i ulage pga rytmeforstyrrelser i hjertet. Ble sendt til utredning for dette, men viste seg å være et friskt hjerte, og BARE stoffskiftet som tullet litt.

For en måneds tid siden begynte rytmeforstyrrelsene igjen... med påfølgende elendig almenntilstand. Jeg trodde at det var influensa. Hadde feber, trykk i hals og svelg, muskelsmerter og sus i hodet. Feberen gikk over etter et par dager,men de andre symptomene er fortsatt til stede. Hjerterytmen har stabilisert seg (etter 4 uker), men ser at pulsen varierer endel på pulsklokka (hvilepuls fra 55-90 slag pr.min). Har vært hjemme fra jobb et par dager, men får kommentarer på at jeg ikke ser helt "fresh" ut.


Etter et par uker med symptomer (og en gryende mistanke om at nå var det igang igjen) ba jeg om å få tatt blodprøver, uten konsultasjon (vil helst ikke gå til legen før jeg må). Da ville jeg best. legetime når svaret på prøvene kom. I går fikk jeg brev fra min lege:
TSH: 3,1
FT4:16,4
TPO AS:374

" Ved denne kontrollen er verdiene T4 og TSH tilfredstillende........."

Jeg har, som sagt, vært gjennom en betennelse før - og gruer for framtida hvis jeg skal gå på samme viset i muligens årevis. :? Det går ikke!

Er til vanlig en aktiv småbarnsmor som deltar i en del frivillig arbeid i tillegg til å følge opp barn og jobb. Har vært heldig i forhold til helsa, bortsett fra tullet med stoffskiftet, som nærmest har gjort meg til hypokonder (føler jeg - i møte med leger). Kan ikke tro at dette ikke er en sykdom! Ikke slik jeg føler meg. Men legen har konkludert med:

" .......som viser at du har lett forhøyede antistoffer mot stoffskiftevevet. Foreløpig betyr det intet, men kan muligens på sikt medføre endringer i hormonspeilet."

Mulig man må be om å bli henvist videre, eller skal man vente? Er det mulig at det er noe annet som feiler meg? Eller er jeg bare hypokonder?

Takknemlig for tilbakemelding! :)

Hei leebird.
Jeg har lest at man kan ha forbigående antistoffer i fødselssituasjonen.
At du har det må nok bero på noe annet, og det er vel mer sansynlig at dette er en varig sak.
Legene forstår ikke at man kan merke denne situasjonen.
Antistoffer "merker man jo ikke", og det er "passe antall stoffskiftehormoner" i blodet - likevel sier alle pasienter at de merker det.
Hvis bare halparten er korrekt, hva er det da man merker ?

TSH er forhøyet, noe som tyder på at kjertlen ikke produserer like mye som før. Klart du merker det.

Men, hva gjør man ?
Hva er best i slik situasjon ?
Jeg tror ikke at det er å sitte å vente mens TSH stiger til en eller annens leges triggerpunkt. At TSH er tilstede mener mange er nødvendig for at antistoffene skal stige.
Hvis det er korrekt, bør man behandles på det nivået du er.

Takk for svar, - setter pris på det (ser på andre tråder at du er flink til det) :)

Første gang det ble "trigget" var etter svangerskap nr. 2, - og da tok det 2 år før verdiene stabiliserte seg innenfor normalen, og før mange merkelige symptomer forsvant. I svangerskap nr. 3 fikk jeg påvist antistoffer på slutten (uten plager), men det stabiliserte seg fort. Nå, 2og et halvt år etter, er det på'n igjen (ingen graviditet nå).

Mamma og bestemor, skal det sises, har lavt stoffskifte, og jeg forstår det er svært ofte arvelig mor-datter. Men mamma hadde aldri plager før stoffskiftet "slo seg ut". Forstår at det samme skjer hos meg, sakte og sikkert, men på en helt annen måte.

Lurer bare på hvordan jeg skal snakke med legen min om dette. Han mener tydeligvis at jeg ikke trenger konsultasjon, etter at sekretæren hans sa at han ville ta kontakt - og det via brev....

Man må vel stå på selv, har jeg forstått. Får sette meg ned å studere biologi (som aldri har vært min sterke side).... :roll:

Takk igjen n'Finn!kram1

ja, du må stå på selv - med fare for hypokonderstemplet.
Tror alle her har hatt det.....

Så er dette en snikende sykdom, og det er jo slik at men kjenner ikke andre enn seg selv.
Det jeg mener er vel omtrent at din mor har stått på og jaga seg selv for å henge med i større grad enn andre. Hun var sikkert til legen og fikk vite at alt var bra ? Og hvis hun var der mer enn legen syntes om, kom kanske "syte" stemplet ?
Sorry for uttrykket - det er IKKE det jeg mener da.

:)

Mamma kjente hun var trett, tok en blodprøve og fikk medisin, så det gikk ganske fort... I tillegg til at hun hadde en lege som tok henne alvorlig.

Heldig hun var da.
Min mor var ikke så heldig, og absolutt ikke min far. Han fikk aldri noen diagnose.
Antar det har med hvordan det lave stoffskiftet oppstår.
De verste tilfellene er nok der TSH bare blir en fast verdi som ligger innenfor referanseområdet, og som medfører at fT4 ikke blir så høy som den skal, og heller ikke følger kroppens skiftende behov - som jo er vere for kvinner enn for menn.

Høres fint ut å ha en lege som kan dette.....