På sporet av Hashimoto? Angst, depresjon og elveblest ligner brikker i puslespill

Ny på forumet her, og leser til øyet er stort og vått. Bokstavelig talt, for det er rørende å endelig føle man er på sporet av det man har gått rundt og vært plaget med i så mange år.

Jeg fikk nylig en forkjølelse i etterkant av Øyafestivalen, og med den et kraftig utbrudd av elveblest. Elveblesten har jeg hatt kronisk i flere år nå, uten å ha kunnet sette fingeren på hva som utløser den. Alkohol har for eksempel en pussig innvirkning; der det hjelper så lenge det er alkohol i kroppen, for så å komme tilbake når den er ute igjen. Gjerne med en viss midlertidig økning i utslettet. I dette tilfellet er det nok feberen i forbindelse med forkjølelsen som utløste elveblesten, samt generelt nedsatt immunforsvar. Men det forklarer ikke hele bildet.

Omtrent samtidig med at jeg fikk elveblest begynte jeg også å slite med angst, depresjon, trøtthet og generell mangel på tiltakslyst. Å få diagnostisert elveblesten var et kapittel for seg. Etter et besøk på Legevakten ble jeg satt på en sykt dyr soppkur, som selvfølgelig ikke hjalp noe ut over å få alskens problemer med fordøyelsen en ukes tid i etterkant. Fastlegen min mente jeg var allergisk og sendte meg for å få testet alle mulige og umulige årsaker til denne. Jeg fikk resept på antihistaminer mens testene ble analysert, som ... ikke hjalp det spøtt. Jeg ble derfor henvist til spesialist, som hadde diagnosen klar før jeg fikk satt meg. Han kunne dessverre ikke hjelpe ut over å be meg finne ut hva som forårsaket utslettet.

Men tilbake til det psykiske. Jeg ble uavhengig av elveblesten diagnostisert med angst og depresjon etter et ublidt oppgjør på arbeidsplassen min som endte med oppsigelse fra min side. En sjef med utpreget narsissisme og en ansatt med lav selvfølelse, sterke humørsvingninger og til tider total mangel på tiltakslyst måtte ende galt. Jeg gikk til psykolog og ble satt på antidepressiva. Etter et halvt års til i terapi følte jeg at det egentlig ikke var min egen psyke det var noe galt med, men noe bakenforliggende som trigget utbrudd. Jeg er fullt bevisst min egen angst og fortrolig med min depresjon, men totalt ute av stand til å påvirke dem. Jeg prøvde også hypnose, uten at det hjalp noe særlig heller.

Flere år har gått, og i perioder er jeg tilnærmet normal. Så kommer det noe som setter ned allmenntilstanden, det være seg stress på jobben, en skikkelig fyll, eller virus, som forkjølelse eller influensa. Da blir jeg depressiv og/eller får nytt utbrudd av elveblest. Nå sitter jeg her med skjelvende, nervøse knær, harehjerte, dunkende skjoldbruskkjertel og ser ut som jeg har vært og badet naken i et brenneslekratt. Og leser.

Jeg kom på sporet tidligere i dag på Wikipedia, der Hashimoto er nevnt som en mulig trigger for elveblesten. Da jeg leste om den sykdommen falt endelig alle brikker på plass for meg. Jeg satt igjen med en stor klump i halsen, bokstavlig talt, og etter mer lesning på Wikipedia, NHI, Stoffskifte.org og her bestilte jeg med legetime. Skal innom en vikar for fastlegen min, som er på ferie, og tenkte derfor at jeg skulle spørre her for gode råd å ta med til ham.

Tusen takk for et flott forum, og på forhånd takk for eventuell hjelp og tips.

Hei på deg og velkommen hit,
kjente situasjoner for mange her dette,
sørg for å få legen din til å sjekke t3-t4-tsh-anti-tpo-vit og min spesielt b12.
b12 er særdeles viktig mht psyke og trøtthet.

Du kan like gjerne være hyper, utifra mine erfaringer og min datters virker du mer hypo, men ingenting kan sies sikkert,
elveblest, åjada i min ungdom når jeg var mer aktiv i party liver så jeg ut som jeg var spedalsk dagen etter,
selv om jeg etter operasjon er blitt hypo er utslettet der når jeg er i dårlig form og min datter har samme tendens,
styr unna negativt stress det er det værste som finnes, let etter det rolige og avbalanserte,
positivt stress er greit,
min datter er hyper og er det problemer på jobben etc hvilket hun hadde før i våres ser hun spedalsk ut med røde hissige flammete utslett overalt,
hun byttet jobb i mai og siden har hun vært mye mer stabil og utslett har uteblitt,
Man er i utgangspunktet mye mer sensitiv i slike situasjoner så styr unna hudpleie med parfyme etc.
Vi tåler kun preparater fra seba-med eller lignende fra apoteket,
bruker også helst dusj olje osv osv.
Lykke til men sørg for å få tatt prøver og såør bare videre hvis du lurer.

Takk for svar! Skal ha med jukselapp, tror jeg.

Kom plutselig på at før fastlegen min konstaterte allergi, prøvde han å innbille meg at jeg hadde ringorm. :lol: Lenge siden nå, men den kuren unner jeg ingen.

Omtrent samtidig med at jeg fikk elveblest begynte jeg også å slite med angst, depresjon, trøtthet og generell mangel på tiltakslyst. Å få diagnostisert elveblesten var et kapittel for seg. Etter et besøk på Legevakten ble jeg satt på en sykt dyr soppkur, som selvfølgelig ikke hjalp noe ut over å få alskens problemer med fordøyelsen en ukes tid i etterkant. Fastlegen min mente jeg var allergisk og sendte meg for å få testet alle mulige og umulige årsaker til denne. Jeg fikk resept på antihistaminer mens testene ble analysert, som ... ikke hjalp det spøtt. Jeg ble derfor henvist til spesialist, som hadde diagnosen klar før jeg fikk satt meg. Han kunne dessverre ikke hjelpe ut over å be meg finne ut hva som forårsaket utslettet.
Men tilbake til det psykiske. Jeg ble uavhengig av elveblesten diagnostisert med angst og depresjon etter et ublidt oppgjør på arbeidsplassen min som endte med oppsigelse fra min side. En sjef med utpreget narsissisme og en ansatt med lav selvfølelse, sterke humørsvingninger og til tider total mangel på tiltakslyst måtte ende galt. Jeg gikk til psykolog og ble satt på antidepressiva. Etter et halvt års til i terapi følte jeg at det egentlig ikke var min egen psyke det var noe galt med, men noe bakenforliggende som trigget utbrudd. Jeg er fullt bevisst min egen angst og fortrolig med min depresjon, men totalt ute av stand til å påvirke dem. Jeg prøvde også hypnose, uten at det hjalp noe særlig heller.Du kan like gjerne være hyper, utifra mine erfaringer og min datters virker du mer hypo, men ingenting kan sies sikkert,
elveblest, åjada i min ungdom når jeg var mer aktiv i party liver så jeg ut som jeg var spedalsk dagen etter,selv om jeg etter operasjon er blitt hypo er utslettet der når jeg er i dårlig form og min datter har samme tendens,styr unna negativt stress det er det værste som finnes, let etter det rolige og avbalanserte.