Diagnose lavt stoffskifte (med autoimmun betennelse) høsten 2002
Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte (med autoimmun betennelse) høsten 2002 og jeg ble da satt på Levaxin, som har fungert sånn passe. Jeg regner med at det hele startet i forbindelse med siste fødsel i 1993.
Sist sommer gikk jeg en litt hård spasertur og våknet neste morgen og var fullstendig utslitt. Jeg fikk etter hvert også vondt i kjertelen og i samråd med legen økte jeg Levaxindosen fra 100 mg til 125 mg. I midten av oktober begynte jeg å føle meg mye bedre og satte i gang med sykling på ergometersykling hver morgen. Dette gikk greit i fire dager, neste morgen var jeg igjen fullstendig utslitt. Kjertelen begynte å irritere meg igjen og jeg hovnet voldsomt opp i venstre ankel. (Etter siste fødsel har jeg vært veldig plaget med vann i kroppen, får Diural for dette, men det hjelper ikke noe særlig). Etter samråd med lege økte jeg dosen til 150 mg Levaxin, en dose jeg går på fortsatt. Det er imidlertid ikke til særlig hjelp.
Jeg er fortsatt veldig sliten, "kjenner" på kjertelen hver dag, smerter i ledd, spesielt anklene, kortidshukommelsen er ikke særlig bra og jeg har til tider problemer med å finne ord. Klassiske plager, med andre ord. Kroppen min blir som en svamp når jeg blir skikkelig dårlig og det virker som den suger til seg alt den kan av væske. Klær som er passe om morgenen, er veldig trang noen timer senere. Etter lunsj føler jeg ofte at magen sprenger kraftig på og jeg blir som oftest uvel. De fleste plagene har kommet og gått og jeg har vel godtatt at sånn er det bare, men etter å ha lest mange innlegg her på forumet har jeg skjønt at livet ikke skal leves med håndbrekket på.
Siste blodprøver viste en TSH på nesten null ifølge legen, T4=17,5 og T3=3,8. Legen vil nå redusere dosen i og med at TSH var så lav..
Ved legebesøk i desember tok jeg opp kombinasjonsbehandling med T3 evnt. Armour, men dette hadde hun ikke hørt om og ba meg sende henne dokumentasjon på dette. Det gjorde jeg og ved siste legebesøk tok jeg dette opp igjen, men da fikk jeg beskjed om at dette var ikke vitenskapelig bevist og dermed ble ikke det aktuelt.
Jeg skal nå til legen igjen på førstkommende tirsdag og jeg vil da prøve å grine meg til å prøve alternativ behandling. Jeg er klar over at jeg kan importere medisinen selv, men jeg ønsker primært å starte slik behandling i samråd med legen.
Er det noen der ute som har noen gode råd med hensyn til å redusere/øke dosen, kombinasjonsbehandling osv. osv.?
Svært takknemlig for svar.