Knytter ensomhet til brystkreft

Knytter ensomhet til brystkreft

Tenkte den kunne være av interesse da den også tar med litt om kortisol.

comp2... Det som er aller mest interessant er hva den enkelte stresses mest av..
For mennesker er det også blitt gjort forskning rundt ensomhet, og det viser seg at særlig menn kommer uheldig ut (men også kvinner). Det er påvist mye større dødlighetsfare særlig hos menn, som er ensomme.. Og dette er pga. de karakteristika som finnes rundt menn, sosial nettverksbygging og prioriteringer. Altså; menn bygger sosialt nettverk og prioriterer på en litt annerledes måte enn kvinner.. Og særlig når mennene mister kvinnene i deres liv, og/eller blir arbeidsledige, er det fare for opplevd ensomhet hos menn..

Langvarig sykdom er en av de største risikofaktorene ift. at ens sosiale nettverk blir kraftig redusert.. Mye pga manglende gjensidighet i relasjonene.. Her er jo vi stoffskiftesyke en utsatt gruppe, det er vanskelig å være sosial og trå til for andre, hvis en nesten ikke orker å hjelpe seg selv..

Det er påvist en signifikant mindre dødlighetsprosent og bedre psykisk helse blandt mennesker med et sundt, bærekraftig nettverk.. Så konklusjonen er vel at det er viktig å prioritere og opprettholde de gode relasjonene som en har; der fins det støtte og trygghet hvis en klarer å holde de ved like.. xx4

Nå vil jeg ikke si at min mor eller hennes søster, min tante, var ensomme, når de fikk brystkreft. De var fult oppegående, jobb, venner og familie. Så denne forskningen stemmer ikke helt.

Men jeg skal være enig, at ensomhet tærer voldsomt på meg. Men jeg har gitt opp å være sosial, fordi jeg ikke klarer å yte/gi det som kreves i en sosial setting. Jeg er jo litt sosial da, jobber litt, og er på besøk hos mor. Det er alt jeg klarer. Jeg merker jo godt, når jeg får besøk, da blomstrer jeg liksom opp, ellers så blir jeg daff og giddesløs.