Hypothyreose og binyrebarkproblemer

Fant noe info ift. binyretretthet på nettet. Kom gjerne med kommentarer og erfaringer :) Jeg er ute etter alle synsinger; jo flere "stemmer", negative, positive, egenerfaringer osv. jo bedre kan man vurdere om dette er god informasjon eller ikke, eller hva som er riktig ift. egen kropp.

Hypotyreose og binyrebarkproblemer

Innhold:
Diagnostisering
Selvtest
Relevante prøver
Behandling

SYMPTOMER

Først noen sitater fra Mary Shomon's bok "Living Well with Hypothyroidism" (HarperResource, New York 2005 (2. utg.) - ISBN 0-06-074095-7 - paperback):

Binyresammenhengen (s. 240-43): En vanlig tilstand som ofte henger sammen med hypotyreose - og som til og med kan forhindre skikkelig behandling hvis den selv ikke behandles - er binyrebarkinsuffisiens, også kjent som binyretretthet ('adrenal exhaustion'/'adrenal fatigue'). (...)

Binyretretthet utvikles ofte etter perioder med intens eller langvarig fysisk eller emosjonelt stress, når overstimulering av kjertlene gjør dem ute av stand til å møte kroppens behov. (...) Vanlige symptomer er:

Overdreven utslitthet og utmattethet
Ikke forfriskende søvn (du får tilstrekkelig mange timers søvn, men våkner trøtt)
En følelse av ikke å bli restituert etter en hel natts søvn, eller søvnforstyrrelser
Føler seg overveldet av eller ute av stand til å takle stressituasjoner
Føler seg nedkjørt eller overveldet
Salt- eller søthunger
Føler seg mest energisk om kvelden
Lav stamina, bruker lang tid på å komme seg etter trening
Langsom restituering fra skader, sykdom eller stress
Vansker med konsentrasjon, 'brain fog'
Dårlig fordøyelse
Dårlig immunforsvar
Mat- eller miljøallergier
PMS eller vanskeligheter i forbindelse med overgangsalder
Vedvarende lavt blodtrykk
Ekstrem følsomhet for kulde
Manglende libido
Mørke ringer under øynene
Linjer med mørkt pigment i neglene
Skvetter lett (lettskremt)
Ingen motstandskraft ved konfrontasjoner

Interessant nok er et av de mest vanlige symptomene, i følge noen behandlere, manglende respons på behandling med tyroksinerstatning hos mennesker med hypotyreose.

På nettsiden sin - www.drrind.com - har dr. Bruce Rind, en ekspert på thyroidea-binyresammenhengen, et nyttig skjema som han kaller 'det metabolske skåringsskjemaet: symptommatrise' med mer informasjon om binyresymptomer. Dr. Rind opplever at hypotyreose og binyreproblemer er nært forbundne. Rind sier:

Sitat:
Jeg har funnet ut at en de kraftigste stressorene for binyrene er thyroideahormoner (spesifikt T3). Kroppen er laget slik at under normale forhold vil ikke ett organ ødelegge et annet. Stoffskifteenergien får lov til å stige kun til et nivå som ikke vil skade binyrene. Dermed er det slik at i en stressituasjon vil binyrenes toleranse vanligvis synke, og vi ser en tilhørende nedgang i T3. Omvendt, hvis slitne binyrer nettopp har begynt å motta støtte (f.eks. næringsstoffer som er gunstige for binyrenes helse, drastisk reduksjon av stress, eller til og med en veldig gledelig situasjon) ser vi en rask økning av T3. Jeg opplever at de fleste som har hatt Graves sykdom eller Hashimotos thyreoiditt har svekkede binyrer. Dermed er effekten av stoffskiftebehandlingen begrenset av binyrenes helse.
--------------------------------------------------------------------------------

Her er det som står om det samme temaet i Richard L. Shames og Karilee Halo Shames' bok "Thyroid Power - 10 Steps to Total Health" (HarperResource, New York, 2002 (2. utg.) - ISBN 0-06-008222-4 - paperback):

Thyroidea-/binyresammenhengen (s. 132)
Det finnes en viktig sammenheng mellom lavt stoffskifte og lav binyre(funksjon). Lav binyrefunksjon, også kalt binyrebarkinsuffisiens, kan faktisk gjøre en persons stoffskifteproblem mye verre enn det ellers ville vært.

Viktige grunner til å kjenne dine binyrenivåer (s. 133 -134)
Symptomer på binyrebarkinsuffisiens: Svakhet, manglende libido, allergier, mørke ringer under øynene, muskel- og leddsmerter, svimmelhet, lavt blodtrykk, lavt blodsukker, mat- og salthunger, dårlig søvn, tørr hud, cystiske bryster, linjer av mørkt pigment i neglene, vanskeligheter med å komme seg etter stressorer som forkjølelser eller jetlag, ingen motstandskraft ved konfrontasjoner, tendens til å skvette lett, senket immunfunksjon, angst, depresjon, og for tidlig aldring. Noen av disse symptomene ligner på symptomer på lavt stoffskifte.

Hvis mennesker med lavt stoffskifte med slike symptomer får bare tyroksin, reagerer de av og til negativt. De har kanskje samtidig skjult lav binyrefunksjon. Hvis de tar bare tyroksin, kan den resulterende økte metabolismen akselerere problemet med lav binyrefunksjon. Den korrekte tilnærmingen i dette tilfellet er å behandle pasienten med støtte for stoffskifte og binyrer samtidig.

Binyrebarkinsuffisiens er ubehagelig og ukomfortabelt, særlig når det blir avslørt ved tilskudd av tyroksin. For å vanskeliggjøre problemet, kan det tenkes at lege og pasient dermed feilaktig går ut fra at tyroksinerstatning har vært feil. En enorm mulighet for bedre helse har dermed gått en forbi.

Selv om det er ubehagelig kan dette dilemmaet bli et diagnostisk redskap. Legen kan gradvis øke mengden stoffskifte- og binyrehormoner sammen, slik at pasienten til slutt får optimale mengder av begge. En slik årvåken oppmerksomhet og varsom kalibrering er krevende både for behandler og pasient. Ikke desto mindre har vi sett pasient etter pasient bli dramatisk bedre med slik dedikasjon.

I tillegg er interaksjoner mellom hormonene dine noen ganger like viktig som den direkte virkningen av selve hormonet. Noen binyrehormoner hjelper til med konversjonen av T4 til T3, og hjelper kanskje til i den endelige effekten av T3 på vevene. Noen forskere tror til og med at stoffskiftehormonenes evne til å trenge inn i cellene våre påvirkes av binyrehormoner. Hvis binyrefunksjonen din ikke er høy nok, har du antakelig godt av å ta både binyre- og stoffskiftehormoner sammen.
--------------------------------------------------------------------------------

Her er et intervju Mary Shomon har gjort på www.thyroid-info.com med 'Drs. Shames' om dette temaet (på engelsk).
--------------------------------------------------------------------------------

Her har jeg klippet fra en artikkel online;

ADRENAL PROBLEMS (Replacement Cortisone Therapy) - BINYREPROBLEMER (erstatningsbehandling med cortison), av dr. Barry Durrant-Peatfield MB, BS, LRCP, MRCS (forfatter av boken "The Great Thyroid Scandal and How to Survive It").

(Anm., mai 2008: Artikkelen det er linket til over, er litt redigert i forhold til den teksten jeg oversatte i 2006. Jeg velger likevel å la den opprinnelige oversettelsen ligge, da den inneholder mer detaljert informasjon på enkelte punkter.)

Binyrene er plassert rett over nyrene og de fleste av oss har hørt at de er ansvarlige for "fight-or-flight"(røm-eller-slåss)-reaksjonen på stress. Kort sagt er dette en rask økning av glukokortikoidene, som setter kroppen i stand til å takle situasjonen. Det er de tilfellene hvor denne mekanismen ikke virker som den skal når vi opplever generelt stress, eller stress på grunn av sykdom, vi er opptatt av når vi bruker erstatningsbehandling med cortison. Vi kaller tilstanden lav binyrereserve, eller binyrebarkinsuffisiens.

Den mest alvorlige formen av dette syndromet kalles Addisons sykdom, etter den store Guys-legen Thomas Addison, som var den første som beskrev sykdommen i 1855. Den gangen skyldtes den vanligvis at tuberkulose ødela kjertlene. Pasientene hadde en sykelig hudfarge, med forferdelig svakhet, underernæring, kollaps og lav temperatur, og sykdommen hadde en dødelig utgang. Den sees ganske sjelden i klinisk praksis. Men vi er opptatt av den milde formen for insuffisiens, hvor pasienten kan være frisk til han/hun utsettes for stress og/eller sykdom. Da kan mange av symptomene opptre, med kraftløshet og kollaps; eller det kan være en grad av insuffisiens tilstede hele tiden, med varierende grad av svakhet, muskel- og leddsmerter, og generelt dårlig helse.

Så hva ser vi etter når det gjelder symptomer? Det er sjelden helt likefram fordi mangeltilstanden så ofte er del av en annen sykdom, og man derfor kan ha en del symptomer på begge deler. Vi er særlig opptatt av lavt stoffskifte, som, dersom det har vart lenge eller er av mer alvorlig grad, oftest er assosiert med binyrebarkinsuffisiens, i tillegg til det direkte resultat av belastningen på systemet som lavt stoffskifte vil medføre.

Pasienten vil klage over svakhet og episoder med kraftløshet, og vil ofte føle seg ganske uvel uten å kunne sette fingeren på grunnen. Episoder med svimmelhet, noen ganger kaldsvette, på grunn av at blodsukkeret har blitt unormalt lavt, er ikke uvanlig. Ofte beskrives en merkelig indre skjelving. Verking og smerter av reumatisk art er andre vanlige klagemål. Pasienten klager ofte over kulde, og er trolig kald å ta på. Personen føler seg ikke vel og ser kanskje syk ut, med mørke ringer under øynene og en generell blekhet. Der er gjerne fordøyelsesproblemer, med mye luft og oppblåsthet, og tarmforstyrrelser. Menssyklusen kan være forstyrret eller fraværende, og med lav libido. Depresjon og angst kan også være tilstede. Noen av symptomene pasienter med ME (myalgisk encephalitt) klager over, er veldig like, noe som leder til en velbegrunnet mistanke om at ME henger sammen med lav binyrereserve. Det er ganske sikkert hyppige tilfeller av mindre alvorlig sykdom, med en lang historie av småinfeksjoner, som også kan ha en uvanlig alvorlig effekt på pasienten.

Lavt stoffskifte har noen av de samme trekkene, og det kan være vanskelig å skille det ene fra det andre; faktisk skal det ikke være nødvendig fordi, som jeg påpekte over, siden de to ofte henger sammen må behandlingen også overlappe og legges opp til å bedre begge tilstander.

Komplikasjonene ved å behandle hypotyreote eller pasienter med underaktivt stoffskifte, er at deres medfølgende dårlige binyrereserve kan bli åpenbar plutselig, så snart stoffskiftet behandles. Tyroksinbehandlingen kan i verste fall føre til et binyreproblem; men det som vanligvis skjer er at tyroksinbehandlingen tilsynelatende ikke virker i det hele tatt, eller at pasienten kan få overdosesymptomer på ganske lavt nivå av medisinen. Når man mistenker lav binyrereserve er det derfor muligens farlig, og i hvert fall frarådelig, å behandle pasienten uten å behandle binyrene, på en måte som forklares nærmere nedenfor.

DIAGNOSTISERING

Jeg siterer videre fra Mary Shomons bok: Evaluating Adrenal Fatigue - Å bedømme binyretretthet (s. 244-245)

Konvensjonelle endokrinologer og tester kan ikke diagnostisere binyretretthet fordi de er innstilt på å kun diagnostisere ekstrem dysfunksjon i binyrene, for eksempel Addisons sykdom, en potensielt dødelig tilstand hvor binyrene kort sagt slutter å fungere.

Din holistiske eller eklektiske (flerfaglige) behandler, derimot, kan foreta en rekke tester for å evaluere binyrefunksjonen din, og diagnostisere binyretretthet eller andre subtile dysfunksjoner i binyrekjertlene. Disse testene kan være:

24-timers urinprøve, hvor man undersøker flere separate prøver i løpet av 24 timer
Spyttprøver av cortisolnivåene, vanligvis på flere tidspunkt i løpet av 24 timer
DHEA - siden DHEA er en forløper til nesten alle andre binyrehormoner, signaliserer ofte lavt DHEA binyretretthet
Pregnenolon, i likhet med DHEA, er en forløper til binyrehormoner. Blod- og spyttprøver av pregnenolon kan gi informasjon om lav binyrefunksjon.

Dr. Kate Lemmerman tester binyrefunksjon hos sine hypotyreote pasienter og finner ofte tegn på binyrestress, gjerne med lave DHEA-sulfatnivåer. Lemmerman sier:

Sitat:
Hvis pasienter fremdeles føler seg utmattet etter å ha nådd optimal stoffskiftefunksjon med riktig tyroksinerstatning, finner jeg ofte at DHEA-S-nivåene deres er lavere enn ideelle og trettheten deres kan bedres med tilskudd. Jeg bruker DHEA-S-nivåer framfor serum-DHEA fordi jeg har funnet ut at siden sulfatmolekylet er den aktive versjonen, blir det som å teste for fritt T3 framfor totalt T3.

Dr. Kent Holtorf diagnostiserer som regel binyrebarkinsuffisiens ved å bruke en kombinasjon av symptomer pluss blodsukker-, fritt cortisol-, og hemoglobin A1C-prøver. Holtorf sier:

Sitat:
Man må ha en høy grad av klinisk mistanke og ikke bare tenke 'normalt' og 'unormalt'. Disse normale nivåene er satt for sunne individer, ikke kronisk syke, så cortisolnivåene bør være høyere med denne sykdommen. Man kan ta 24-timers urin- og spyttprøver, men disse kan også gi falske positive og falske negative resultater. Noen leger som behandler disse sykdommene har rapportert at cortisol ikke er nyttig; det er stikk i strid med min erfaring. Jeg har opplevd at dette binyrehormonet er svært nyttig.
--------------------------------------------------------------------------------

Fra Shames' bok: How to Determine If You Are Low Adrenal - Hvordan finne ut om du har lav binyrefunksjon (s. 141-147)
Det hadde vært vidunderlig hvis man hadde en enkel, pålitelig metode for å bedømme en persons binyrefunksjon. Mange tester er tilgjengelige, men ingen av dem brukes i stor grad. En grunn er at de fleste medisinere anser at binyresystemet alltid fungerer glatt og uproblematisk, unntatt i to meget alvorlige og sjeldne omstendigheter. Den ene skyldes overproduksjon av cortisol og kalles Cushings syndrom. Underproduksjon av cortisol kalles Addisons sykdom. Når det er klart for en lege at du ikke har verken Cushings eller Addisons, blir temaet binyremetabolisme alt for ofte skjøvet til side.

(...) Normal binyremetabolisme er avgjørende for god helse, og det kan oppstå problemer selv om du ikke har noen av disse to sjeldne sykdommene. Sannheten kan meget vel være at det er et kontinuum mellom disse to ytterpunktene. Det kan oppstå problemer ved ulike punkter langs dette spekteret av binyredysfunksjon, i stedet for at sjeldne sykdommer oppstår kun ved ett av ytterpunktene. (Ref: A. Kasperlik-Zaluska, "High Prevalence of Thyroid Autoimmunity in Idiopathic Addison's Disease", Autoimmunity 18, no. 3 (1994): 213-216.)

Hvorfor rekvireres ikke binyreprøver oftere?
En annen grunn til at leger ikke er tilstrekkelig involvert i dette temaet, er at binyreprøver er enda mer utfordrende å tolke enn stoffskifteprøver. Biokjemien er ekstremt kompleks, og inntil nylig har ikke testteknologien vært særlig brukbar til annet enn å diagnostisere Cushings og Addisons. Nå er målingene mer sofistikerte. Dagens teknologi kan grovt deles i to leire: Konvensjonell medisinsk evaluering, og de mer nyutviklede alternative binyreprøvene.

Hva er standardalternativene?
Den konvensjonelle medisinske evaluering av binyrefunksjon inkluderer målinger av ACTH (adrenocorticotropisk hormon) fra hypofysen, samt cortisol (hydrokortison) fra selve binyrene. Begge disse er enkle blodprøver.

I tillegg vil leger noen ganger ta en 24-timers urinprøve av cortisol og relaterte (binyre)barkhormoner. (...) En ulempe med denne målingen er at den ikke viser variasjoner innen 24-timersperioden, fordi urin fra hele døgnet blandes sammen i en flaske. Binyrehormonnivåene er naturlig høye om morgenen, minker progressivt utover dagen, og når sitt laveste nivå om kvelden. Når det gjelder denne 24-timers urinprøven kan legen avgjøre om det totale nivået av hormoner er høyt eller lavt for hele døgnet, men vil ikke kunne vite når på dagen store variasjoner har skjedd. (...)

Mye av samme grunn er en blodprøve av cortisol meningsløs i seg selv. Du må vite når på dagen prøven ble tatt. Derfor blir blodprøven tatt på en standardisert tid på dagen, når det er et stort utvalg av normale verdier å sammenligne med. (...)

Denne testen kompliseres ytterligere fordi cortisolnivået i blodet avhenger av proteinmolekylene i de røde blodcellene som bærer det i blodomløpet. Mengden av denne proteinbæreren kan variere av mange grunner, noe som vil endre cortisolnivået som måles. Unormale østrogennivåer og leverproblemer kan også senke mengden av denne proteinbæreren, noe som vil endre prøveresultatene dine. I tillegg til alt dette, kan aktivitetsnivået ditt endre prøveresultatet. Dessuten skiller ikke de mest brukte blodprøvene mellom proteinbundet cortisol og den ubundete frie formen, som er mer biotilgjengelig. Den nye prøven for fritt cortisol er klart å foretrekke.

Stressnivå har også en betydelig innvirkning. Noen kan ha skyndtet seg for å komme til laboratoriet, eller kommet fra et stressende møte på jobben. Det vil gi et annerledes nivå enn en pasient som har sittet rolig på venterommet i en halv time før blodprøven. I tillegg har de konvensjonelle testene et normalområde som er veldig vidt, slik at kun de mest alvorlig unormale resultatene, langt utenfor referanseområdet, kvalifiserer til å være diagnostiske for unormal binyrefunksjon (høres det kjent ut?).

Av disse grunnene er det mange leger som ikke rekvirerer binyreprøver i det hele tatt. Hvis de gjør det, fokuserer de som regel ikke på cortisol, men på å evaluere adrenalinnivåer. (...) Siden adrenalin og relaterte stoffer er kjent som katekolaminer, kalles det å teste adrenalinnivåer også å teste for katekolaminer. En gang trodde man at en person som var svært stresset ville ha veldig høye nivåer av disse stoffene. Men testene er vanskelige å tolke. Belastede binyrer kan være i en fase som er adaptiv (høye nivåer) eller utslitt (lave nivåer).

Dessuten, akkurat som med cortisolprøvene har tidspunkt på dagen, pasientens aktivitetsnivå, og den nøyaktige timingen av prøvene gjennom en 24-timers periode, noen ganger vist seg å være utfordrende for både laboratoriet, pasienten og legen som skal tolke prøven. Til og med lavt blodsukker trigger utskillelse av katekolamin. De samme vanskelighetene med å måle 24-timers prøver av binyrebarkhormoner i urin gjelder for å måle 24-timers prøver av katekolaminer i urin.

Evaluering av primær binyrebarkinsuffisiens gjøres derfor best ved å gi personen et medikament som stimulerer utskillelsen av cortisol. Målet med denne typen "utfordringstest" er å evaluere binyrebarkreserve. Lenge før en sviktende binyrekjertel viser definitivt unormale nivåer, vil den gå gjennom en periode med lav reserve.

Måten man avgjør mengden av binyrebarkreserve er å måle kjertelens 'output' etter ACTH-stimulering. Binyren stimuleres til økt produksjon med et kvart milligram Cortrosyn (eller en annen syntetisk versjon av ACTH) gitt ved injeksjon. Utgangsnivået av cortisol i blodet måles rett i forkant av injeksjonen, og det økte resultatet måles etter en time. Vi tror at en økning under 10 mikrogram, eller et maksimalt resultat mindre enn 25 mikrogram, er en for lav respons, som indikerer en utilfredsstillende binyrebarkreserve. Det er imidlertid ikke full enighet blant ekspertene når det gjelder riktig tolkning av verken økning eller maksimalt nivå.

Denne kompliserte stimuleringstesten er langt mer kostbar og invasiv enn en alminnelig blodprøve. Dessuten forteller den oss kanskje ikke så mye om mild binyrebarkinsuffisiens, som kan påvirke din stoffskiftefunksjon.

Er de alternative mulighetene bedre?
Hvis konvensjonell medisin har problemer med å forstå binyresystemets fine nyanser, hva har de alternative behandlerne å tilby? De har valgt laboratorier som forsøker å bedømme binyrefunksjon litt annerledes. En del laboratorier vil bruke urinprøver som beskrevet over, men i stedet for å bruke 24-timers oppsamlet urin, bruker de fire separate prøver tatt klokken 08.00, 12.00, 16.00 og ved midnatt. Det å teste fire ulike prøver tatt i løpet av døgnet er et forsøk på å få en mer fullstendig binyreprofil enn det én prøve kan gi. Dette gir et mer detaljert bilde av pasientens daglige sykliske binyrefunksjon, og skiller bedre mellom alarmfasen og utmattelsesfasen.

I tillegg til et økt antall målinger pr. dag, måler den nye testen mer enn cortisolnivåer. Ofte testes også DHEA, en forløper til noen binyrehormoner. (...) Settet av måleresultater som blir resultatet, som noen laboratorier kaller Binyrestressindeks ('Adrenal Stress Index' eller ASI), kan så brukes til å igangsette og kontrollere behandling.

Spyttprøver er en annen type test som ennå ikke anses som en del av konvensjonell binyreutredning. Det forskes imidlertid på hvor effektivt måling av hormonnivåer i spytt er for å bedømme kjertlers helse og balanse. (Ref: M. Laudat et al., "Salivary Cortisol Measurement: A Practical Approach to Assess Pituitary-Adrenal Function", Journal of Clinical Endocrinology and Metabolism 66, no. 2 (1988): 343.) En av disse spyttprøvene ligner på ASI-urinprøven nevnt over. Man tester fire spyttprøver, tatt på fire spesifikke tider av døgnet (...). I likhet med urinprøvene som er nevnt, måler man mer enn cortisolnivåer. Noen spyttlaboratorier vil sjekke cortisol, DHEA og pregnenolon. Pregnenolon er i likhet med DHEA en kjemisk forløper for mange av de viktige binyrehormonene. Spyttprøver er et godt valg fordi det er lett å ta prøvene og fordi det er rimelig, men graden av pålitelighet er ennå ikke fullt ut evaluert. De er potensielt mye mer nøyaktig enn blodprøver, fordi spyttprøver bare måler den frie (biotilgjengelige) formen av hormonet.
--------------------------------------------------------------------------------

Videre fra artikkelen til dr. Durrant-Peatfield:

Hvis en høy grad av mistanke om binyrebarkinsuffisiens oppstår gjennom sykehistorien pasienten beskriver, hva er da tegnene legen ser etter for å stille diagnosen? Faktisk er det noen ganger vanskelig når problemet ikke er svært alvorlig; men det finnes noen pekepinner. Blodtrykket er vanligvis ganske lavt, ofte påfallende lavt. Forskjellen mellom liggende (eller sittende) og stående blodtrykk kan være veldig viktig. Normalt stiger det når pasienten står. Ved lav binyrebarkreserve øker det enten ikke i det hele tatt, eller synker ytterligere. Pupillrefleksen er langsom eller ustabil, eller til og med reversert, for skarpt lys. Reflekser kan være unormale, særlig akillesrefleksen i hælen. Hjertelyden er endret på en karakteristisk måte.

Det er tilfredsstillende å bekrefte det kliniske inntrykket med blodprøver; men disse er noen ganger til liten hjelp. Nivået av cortisol i blodet kan måles, men det varierer mye. Imidlertid er DHEA, som nevnt over, en ganske god indikator på binyrebarkfunksjon. Utskillelsen av binyrehormoner i urin er en utmerket indikator - men de praktiske problemene (det må være gjennom 24 timer) og utgiftene på virkelig gode laboratorieanalyser, gjør at denne testen ofte begrenses til pasienter innlagt på sykehus.

Det er etter vårt syn både praktisk og fornuftig å stille diagnosen på klinisk grunnlag, og fordi behandlingen som gies består av veldig lave - fysiologiske - doser, medfører det ingen risiko for pasienten uansett hvor lenge den er nødvendig. I et meget stort antall tilfeller retter binyrebarkinsuffisiensen seg av seg selv i løpet av to til tre måneder, slik at videre behandling er unødvendig.

Fra Shames' bok: "A Self-Assessment" - "En selvtest" (s. 149-150).

For å utforske hvorvidt det er en binyrekomponent i din lave stoffskiftefunksjon, still deg selv følgende spørsmål.

Har du:
Lavt stamina for stress, irritabilitet?
Overdrevne humørsvingninger etter å ha spist karbohydrater som pasta, brød og sukkervarer, eller markert lavt blodsukker eller hypoglykemi?
Kroniske infeksjoner (bakterier, virus, sopp eller gjær)?
Lavt blodtrykk, besvimelser eller kortvarig svimmelhet etter å ha reist deg?
Kronisk allergi/sensitivitet til vanlige ting i omgivelsene?
Artritt (leddgikt) eller andre kroniske inflammatoriske reaksjoner?
"Trøtt men giret"-følelse? Dårlig søvn?
Mest energi når andre girer ned og sover?
Søthunger, intoleranse for alkohol?
Spesielt dårlig motstandskraft mot luftveisinfeksjoner (får dem oftere og blir nedkjørt når du har dem)?
Tørr, usunn hud med for mye pigmentering?
Cystiske bryster (kronisk cystisk mastitt (brystbetennelse))?
Vansker med å komme deg etter jetlag?
Betydelig angst og depresjon?
En følelse av å eldes for tidlig?

Hvis du svarte ja på fire eller fler av disse spørsmålene, og hvis du har opplevd noen av problemene som er skissert i dette kapitlet, bør du kanskje vurdere å få testet binyrene for å bedømme tilstanden din nærmere.

Behandling RELEVANTE PRØVER
Jeg har bladd litt i håndboken til Laboratoriene i Helse Bergen, og funnet fram til de prøvene som er mest aktuelle i forhold til binyreproblematikk - i følge det som står over her. Denne håndboken har greie forklaringer på hva de ulike prøvene kan vise.

(ep=EDTA-plasma, s=serum.)
ep - ACTH
s - 21-Hydroksylaseantistoff
s - DHEA-sulfat
s - Kortisol
spytt - Kortisol
pasient - Synacthentest

Fra Mary Shomon: Behandlingsmetoder (s. 245-247)

Hvis du lider av binyretretthet, hva kan du gjøre? Her er noen få tips som kan hjelpe.

Fysiologisk erstatningsdose med hydrokortison. - Noen mennesker med binyretretthet eller ikkeresponsiv hypotyreose har funnet ut at lavdose hydrokortison i fysiologiske doser kan hjelpe immunsystemet deres og bedre mange symptomer på binyretretthet. I følge doktorene Richard og Karilee Shames:

Sitat:
Det vi snakker om er bruken av små mengder naturlig binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å hjelpe til med å bygge muskler. (Se under for mer fra boken deres.)

Du trenger en mer åpent innstilt, innsiktsfull lege for å motta slik behandling.

Binyrekjertler. - Tørket binyrekjertel kan være nyttig for noen mennesker for å støtte kjertelen, og for å erstatte noen manglende binyrehormoner. Hvis din behandler anbefaler slik behandling, så sørg for å få et kjent merke fra en kjent produsent, slik at du kan være trygg på kvalitet, styrke og sikkerhet.

Hormoner. - Pregnenolon og DHEA er hormoner som kan bidra til å bedre binyretretthet. Bruk av disse hormonene anbefales bare under veiledning fra din behandler.

Dr. Kate Lemmerman bruker DHEA på de av sine pasienter hvor testresultatene viser lave nivåer:

Sitat:
Målet mitt er tilskudd for å gjenopprette verdier midt i referanseområdet for en sunn 30-åring, noe som er omtrent 175-250mg/dl ved vårt laboratorium. Jeg starter vanligvis med 5-10 mg om morgenen for kvinner og 10-25 mg for menn, og tar nye tester etter 6-8 uker samtidig med nye prøver for stoffskifteverdier. Når DHEA-S-nivåene blir mer ideelle har jeg sett at noen pasienter kan redusere tyroksindosene sine. Jeg anbefaler IKKE at man bare tar DHEA uten å sjekke nivåene, siden for mye DHEA også kan gi problemer med for mye hårvekst, acne og uro. Og fordi DHEA ikke er regulert av FDA (Food and Drug Administration, det amerikanske legemiddeltilsynet) er det viktig å sjekke nivåene igjen, for jeg har sett pasienter som nesten ikke har fått økt sine nivåer med bestemte merker, mens de har fått for høye nivåer med andre merker.

Naturmedisin. - Det finnes mange ulike urtemedisiner som kan bidra til å støtte binyresystemet, for eksempel lakris og ginseng blant mye annet.

Unngå kunstige stimuli. - Selv om du kanskje har veldig lyst på dem, er stimulanter det samme som å gi en bil for mye bensin og 'drukne motoren'. De påfører binyrene ennå mer stress for å jobbe hardere og produsere mer energi, og ender opp med å utarme dem ytterligere. Ting å unngå er blant annet koffein, efedra, guarana, kolanøtt og reseptbelagte stimulanter.

Balanser blodsukkeret ditt med kostholdet. - For å redusere belastningen på binyresystemet, bør du vurdere en lavglykemisk diett (med lite sukker), bestående av tilstrekkelig protein og fett; lavglykemiske karbohydrater; inntatt i mindre og hyppigere måltider utover dagen. Sukker og enkle karbohydrater påfører binyrene belastning ved hurtig skiftende blodsukkernivåer. Ved å gå over til grønnsaker, frukt, proteiner og fiberrike karbohydrater blir blodsukkeret mer stabilt, noe som fører til mindre belastning på binyrekjertlene.
--------------------------------------------------------------------------------

Fra Shames' bok: Stoffskifte-/binyresammenhengen (...)

Det å korrigere lav binyrefunksjon er likt det å korrigere lavt stoffskifte. Du tar ganske enkelt en pille som inneholder noen av de hormonene du mangler. Hensikten med dette kapitlet er å forsikre om at å gjøre det, når det er hensiktsmessig, ikke bare er trygt og effektivt men kan endre livet ditt til det bedre.

Cortisol er i kategorien medisiner som kalles steroider, en gruppe kroppssubstanser bygget på strukturen til det vanlige kolesterolmolekylet. Både helsearbeidere og legfolk er svært opptatt av om det er trygt å ta steroider oralt (i tablettform). Vi vil gjerne ta opp dette temaet direkte ved å skille mellom høydose steroidterapi og lavdose binyretilskudd.

Det vi snakker om i denne boken er bruken av små mengder naturlig binyrehormon (hydrokortison) for å få lettere tilfeller av lav binyrefunksjon opp til hensiktsmessig normalt daglig funksjonsområde. Dette er i skarp kontrast til de høye dosene med kraftige syntetiske binyrehormoner som er vanlig å bruke for å behandle alvorlige helseproblemer, eller for å hjelpe til med å bygge muskler.

Den beste behandlingen av lav binyrefunksjon (s. 147-149)
Hvor fører alt dette oss? Heldigvis er det gode nyheter. Selv om binyretesting er ganske komplekst, kan binyrebehandling være ganske enkelt.

Forestill deg at du har et uforholdsmessig nivå av sinne, frykt, angst og stress. Sett at du har klart å få en lege til å teste deg skikkelig, og det viser seg at du har en mild binyrebarkinsuffisiens. En god ting å gjøre er å identifisere grunnene til stresset ditt og se hva som kan gjøres for å eliminere og/eller håndtere dem. En annen er å ta en liten daglig mengde med hydrokortison (merkenavn Cortef - eller Hydrocortone/Nycomed). Disse kommer i 5 milligram-tabletter, og mange som lider av lavt stoffskifte vil oppdage at tilstanden deres bedres ved ganske enkelt å ta én tablett daglig om morgenen sammen med frokost.

Andre mennesker med et litt verre binyreproblem vil kanskje finne større bedring ved å ta en pille til frokost og en til lunsj. Andre igjen trenger kanskje litt mer hormoner. For dem kan den beste måten å ta slike binyrehormoner være fire ganger daglig, en pille til frokost, lunsj, middag og en ved sengetid med litt kveldsmat.

Du trenger ikke øke til fire doser om dagen hvis en lavere dose bedrer binyrefunksjonen din tilstrekkelig. Bedring i din tilstand kan bekreftes med nye prøver etter at du har vært medisinert en måned eller to. Du trenger kanskje en ekstra dose eller to med binyrehormon midlertidig, i noen få dager, hvis plutselig uventet stress gjør deg utilbørlig sliten. Du trenger enda mer binyretilskudd hvis en luftveisinfeksjon senker energinivået ditt veldig.

Å legge til binyrehormoner i behandlingen din kan lett føre til at du trenger mindre tyroksin. Faktisk kan mange mennesker dermed redusere en høy dose tyroksin til en mer passelig dose.

I likhet med tyroksinbehandling har litteraturen på området overdrevet farene ved små tilskudd og oversett de enorme fordelene. Vi vil gjøre det klart at å ta disse meget moderate mengdene milde, naturlige binyrehormoner når det er nødvendig, ikke vil føre til et overskudd av binyrehormoner i kroppen. Du vil heller ikke oppleve bivirkningene som ofte tilskrives steroider (oppblåst ansikt, svekkede knokler og hud, høyt blodtrykk, vann i kroppen). Vi foreslår 5 milligram naturlig hydrokortison (Cortef/Hydrocortone/Nycomed) en til fire ganger pr. dag, i motsetning til 100-200 milligram pr. dag til behandling av alvorlig sykdom. Hvis du merker noen bivirkninger på tarmfunksjon, slutter du ganske enkelt å ta medisinen og forsøker noe annet.

De fleste som behandles for inflammatoriske tilstander i hud, lunger eller ledd får ikke naturlige hormoner. I stedet får de foreskrevet den langt mer potente, og bivirkningsprovoserende, syntetiske utgaven av hydrokortison, som heter prednison. Ikke under noen omstendigheter anbefaler vi at noen med mindre alvorlige tilfeller av lavt stoffskifte eller lav binyrefunksjon tar syntetiske kjemikalier som prednison for den typen hormonbalansering som vi diskuterer i denne boken.

Det finnes også en del kosttilskudd man kan kjøpe over disk som kan være støttende eller til og med helende for en mindre alvorlig grad av lav binyrebarkfunksjon. En diskusjon av hvilke naturprodukter som er mest nyttige kan du finne i neste kapittel, sammen med våre beste idéer når det gjelder andre ernæringsmessige og alternative terapier som kan optimalisere stoffskiftet ditt. Enn så lenge ønsker vi deg lykke til med din binyrebalanse. --------------------------------------------------------------------------------

Dr. Durrant-Peatfields artikkel:

Du vil få 10 mg hydrokortison, som er den naturlige typen, som skal tas i en dose som er passende for ditt behov. En halv tablett tre eller fire ganger om dagen er vanlig, og kan senere økes om nødvendig. Et problem med hydrokortison er at det tas opp veldig raskt i systemet, og det må derfor tilføres minst hver fjerde time. Dette skaper praktiske problemer for mange pasienter, og vi bruker oftere Deltacortril eller Prednisolon. 2,5 mg gis vanligvis i begynnelsen, økende til 5 mg etter noen få dager. En sjelden gang kan det være nødvendig med en dose på 7,5 mg.

De fleste pasienter merker bedring i løpet av få dager. Du vil bli bedt om å ringe legekontoret hvis du er i den minste tvil om hvordan du føler deg, eller hvordan det går med deg. En telefonrapport etter en uke er ganske viktig, og så ses vi etter ytterligere to eller tre uker for å bedømme situasjonen. Du vil trolig ha blitt bedt om å skrive en dagbok. Hvis du har et stoffskifteproblem vil tyroksinbehandlingen starte etter en uke, på en veldig lav dose som langsomt økes.

Det tar noen ganger flere uker før alle fordeler blir åpenbare, men noen forbedringer er synlige etter en uke eller så. Binyrebarkinsuffisiens relatert til lavt stoffskifte bedres av seg selv når stoffskiftenivåene bedres, og har vanligvis kommet seg tilstrekkelig etter to, tre eller fire måneder til at kortisonbehandlingen kan stoppes.

Ett spørsmål stilles ofte. Vil kortisonbehandling undertrykke binyrene mine? Svaret er at i fysiologiske doser skjer ikke dette i det hele tatt; og i alle tilfeller er binyreaktiviteten redusert likevel, noe som gjør valget enkelt. Undertrykking kan skje i de super-farmakologiske dosene, som ikke angår oss i denne sammenhengen. Til og med da er binyrene i stand til å komme seg igjen hvis den primære lidelsen er behandlet, og dosen reduseres gradvis.

Lav binyrereserve betyr at i en utfordrende situasjon vil problemet komme til syne. Når man går på tilskuddsbehandling håndteres derfor ytterligere sykdom og stress med en midlertidig økning av dosen. Influensa, kraftige forkjølelser, trekking av tenner, skader og lignende krever for eksempel at de 5 mg Deltacortril dobles i noen få dager. (Jeg har funnet ut at en 5 mg dose nesten fullstendig forebygger jetlag; og en influensa er over på en eller to dager.)

Vi har nå en anseelig mengde praktisk erfaring med behandling av binyresvakhetssyndromet, og er veldig klar over de store fordelene med dette.

Den bør imidlertid ikke ses isolert, og kan ofte være en del av håndteringen av andre mangeltilstander. Aldringsprosessen er et resultat av mangler i flere forskjellige aspekter av systemet, slik at full bedring ikke kan oppnås før både ernæringsmessige og hormonelle ubalanser er funnet og korrigert.

Wauw, sikke et arbejde du har gjort.
Jeg kaster mig sultent over det.ikkemig1

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av AneMarie

Wauw, sikke et arbejde du har gjort.
Jeg kaster mig sultent over det.ikkemig1

---

Klipp og lim :mrgreen:

Veldig nyttig lesning. Når jeg leser alt jeg kommer over om binyrer klarer jeg ikke finne noe jeg kan tolke mine prøvesvar ut fra. Må derfor be dere om hjelp. Ville dere med mine prøvesvar tatt noen binyrestøtte? Råd/erfaringer? Har akkurat startet med thyroid.

Cortisol i spyttprøver analysert på hormonlaboratoriet på Aker (referanseområde 3,5-27):
Kl 0720: 2,7
Kl 1200: 11,8
Kl 1600: 6,6
Kl 2340: 1,0
Serum cortisol: 328 nmol/l (170-540) (Tatt i 8 tiden om morgenen)


Sendte inn prøver på cortisol og acth i døgnurin på mandag, og har følgelig ikke fått svar derfra enda.

Takk for masse bra info samlet på ett sted! Jeg har bare lest Wilson og følger hans opplegg. Siden han er så negativ til cortisol tilskudd har jeg latt Cortef boksen stå på hylla. Men nå begynner jeg å bli grådig utålmodig av at kroppen ikke henger med så tenker å prøve meg litt forsiktig frem likevel. Fint å lese at noen også forvarer og anbefaler det.

Så da blir det første pille i morgen....

Vel, Berit. Du skal ikke glemme når du leser boka til Wilson at han også har noe å selge. Det kan hende det han sier er helt korrekt, at binyrestøtteprodukter er bedre og snillere med binyrene. Min tanke er at samtidig som jeg leser det han skriver, ser jeg også at han bedriver salg av produkter.

Men av og til står vi der da, og er riktig elendige. Og må ta et valg. Jeg tok det valget i oktober, at jeg begynte på hydrokortisontabletter. Og angrer ikke! Jeg var veldig dårlig da jeg begynte, og befinner meg på et helt annet sted nå. Les også det som Jefferies har skrevet fra Safe use of cortisol, som er oversatt på forummet. der får du en litt annen innfallsvinkel til hydrokortison. Det er et stoff kroppen lager. Akkurat som stoffskiftemedisinen vi tar uten å vurdere om dette er dumt eller ikke:D

Wilson er jo ganske ekstrem på sin måte. Jeg finner det helt umulig å spise kun etter hans anbefalinger, da får jeg ikke gjort annet enn å forberede måltider. Alle tipsene om søvn og hvile er også vanskelige å gjennomføre når man har jobb og to små barn. Jeg kommer til å fortsette med alle tilskuddene og å prøve og følge lavkarbo opplegget hans så godt det lar seg gjøre. Bra å høre at du ikke angrer, Ruth!

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Vel, Berit. Du skal ikke glemme når du leser boka til Wilson at han også har noe å selge. Det kan hende det han sier er helt korrekt, at binyrestøtteprodukter er bedre og snillere med binyrene. Min tanke er at samtidig som jeg leser det han skriver, ser jeg også at han bedriver salg av produkter.

Men av og til står vi der da, og er riktig elendige. Og må ta et valg. Jeg tok det valget i oktober, at jeg begynte på hydrokortisontabletter. Og angrer ikke! Jeg var veldig dårlig da jeg begynte, og befinner meg på et helt annet sted nå. der får du en littLes også det som Jefferies har skrevet fra Safe use of cortisol, som er oversatt på forummet. annen innfallsvinkel til hydrokortison. Det er et stoff kroppen lager. Akkurat som stoffskiftemedisinen vi tar uten å vurdere om dette er dumt eller ikke:D

---

Akkurat dette synes jeg er så flott sagt, Vigdisxx9 Det er så utrolig viktig å ha et kritisk blikk på det en leser og særlig på den som har skrevet det. Selvsagt er det fornuft i det Wilson sier, men hvem sier at man ikke kan gjøre begge deler:?:

Hadde vært spennende å høre mer om hvorfor du valgt HC og hva du prøvde ut først. Mulig du har skrevet det her før, men hvis du vil legge inn en link til meg? Alltid spennende å høre hva andre har tenkt i lignende situasjon. xx4

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Blondie

Selvsagt er det fornuft i det Wilson sier, men hvem sier at man ikke kan gjøre begge deler :?:

---

Ingen siger det, heller ikke Wilson. At han anbefaler binyreekstrakter er blot genanbefalingen af den oprindelige behandling for hypoadreni, som vi kender det fra konflikten "Thyroid versus Synthroid" (Levaxin). Med binyreekstrakter er der nærmest ikke noget at trappe ned ud af efter en vellykket støtteperiode, mens behandling med hydrocortison vil altid kræve en mellemlang eller lang nedtrapning. Jeg synes det er kun fair, at han oplyser sine læsere om forskellen, men samtidigt anbefaler han selv brugen af kombinationsbehandlingen: binyreekstrakter/hydrocortison i de vanskelige tilfælde. Man må hellere have sine facts på plads, mener jeg.

Om kombinationsbehandlingen skriver Wilson følgende: "Kortisol kombineret med binyreeelleekstrakter. Der er flere eksempler på brugen af kortisol sammen med binyrecelleekstrakter. Ved alvorlig hypoadreni giver denne kur ofte binyrerne mulighed for at hvile og blive genopbygget meget hurtigere end med disse behandlinger hver for sig. Efter 2-3 måneder på både kortisol og binyrecelleekstrakt mindskes den daglige dosis kortisol gradvist, mens doserne af et C-vitaminkompleks, binyrecelleekstrakterne og andre kosttilskud (som beskrevet i kapitel 15) sættes op. Dette giver binyrerne mulighed for at komme sig hurtigere og blive så stærke, at de kan fungere på egen hånd, når indtagelsen af kortisol ophører. For mennesker med alvorlig binyretræthed og i visse tilfælde selv ved Addisons sygdom kan dette være en meget tilfredsstillende kombinationsbehandling."

Men alt dette forudsætter, at man tager sin lidelse så alvorligt, at man konsekvent træner sig selv i at sove på de rette tidspunkter, spise den rette kost, udvikle en mentalt aflastende indstilling til sin behandling og frem for alt: man stiller ikke betingelser og sætter ikke tidsfrister for sin egen bedring. Det ligger 100% i sagens natur, at en tidsfrist er i sig selv en belastning og en hindring. Det må tage den tid det tager. At forcere kampen for sit binyrehelbred vil altid resultere i yderligere skade af de samme binyrer man ellers vil støtte. Den kamp vil man altid tabe. At erstatte kost- og selvdisciplin med en tablet er ikke en universel løsning fordi den dag man er heldig at have opnået binyrehelbred, uden at have indbygget kostregime permanent i sit levevis - vender bøtten og udviklingen mod nye binyreproblemer starter forfra igen. Det kan altså ikke nytte noget at foregøgle sig, at binyretræthed kan helbredes fuldstændig uden at man samtidigt vedligeholder denne helbredelse.

Man må ganske enkelt træffe et valg, om man hellere vil "spise som man plejer" eller bliver frisk. Lige som en diabetiker skal kvitte sukker for at blive bedre, skal en allergiker undgå "allergenet" i kosten for at forblive anfaldsfri. Der er mange alvorlig inkl. ellers dødbringende sygdomme, som alene kan holdes nede gennem kostjustering. Hvorfor skulle det være anderledes med binyrene og de betingelser som skal overholdes for at holde dem skadesløse.

Heller ikke personlige erfaringer er 100% sammenlignelige mellem mennesker med forskellig sygdomshistorie og baggrund, forskellig alder og forskellig længde på den primære sygdom (her hypothyreose) som har udløst binyretrætheden. Ruth's erfaringer bygger på en tilstand, der har udviklet sig fra længe før Berit1974 overhovedet var født og det ligger derfor i sagens natur, at Berit's chancer for (fuldstændig) recovery fra binyreinsufficiens er større end Ruth's, og dette gælder vel at mærke også metoderne. Jo dybere rodfæstet binyreinsufficiens, jo større kanoner skal man køre i stilling. Man kan derfor aldrig nogensinde sammenligne erfaringer mellem to eller flere mennesker i forhold 1:1, medmindre de alle deler samme forudsætninger for sammenligningen.

Personligt går jeg 100% ind for hydrocortison i behandlingen af binyreinsufficiens. Men jeg tror overhovedet ikke, at hydrocortison vil alene udvirke nogen som helst permanente mirakler, hvis man ikke samtidigt indfører binyrehelse-bringende kost og mental indstilling, og er besluttet på at gøre det livet ud. Der er altid plads til sporadiske afvigelser fra ethvert regime, men hyppige gentagelser af "undtagelserne" vil altid hævne sig, og enten erkender man det, eller vil man (i den sidste ende) fejle og selv om jeg ofte hører at "det er bedre end ingenting" eller "lidt har også ret" - kan en bil heller ikke køre på brændstof opblandet med vand. Det er enten eller. Det er barskt men ikke til at komme udenom, hvis det skal nytte.

Denne problemstilling bør ikke gøres til spørgsmål om holdninger. Holdninger er noget man kan diskutere mennesker imellem. Man kan ikke diskutere med sine binyrer. Den eneste givtig "kontakt" med sine binyrer opnår man, når man går på deres præmisser. Der er ingen anden udvej. Ignorerer man denne kendsgerning, vil man altid tabe stort idet binyrene bliver værre hvis man ikke sørger for at de kan trives (kost, mental indstilling m.v.). Man kan heller ikke forvente at fisk kan overleve uden vand, eller at katten kan overleve på vand alene. Hvorfor forventes så, at binyrene kan klare skærene når man bliver ved med at overbelaste dem? Det er nemlig det, det handler om: forskellen mellem overbelastning og aflastning. En kamp mellem mennesket og en hormonkirtel, vindes altid af hormonkirtel.

Her har jeg lyst til at spørge bredt og generelt: hvor mange af de mennesker der læser denne tråd har afskaffet sukker og sukkerholdige (eller "light-" læskedrikke = synt. sødestoffer provokerer bugspytskirtlen og sekundært overstimulerer binyrebarken) for deres børn? vedikke1