Jeg har siden du kom Jeanette, gjemt på en sak.Sitat:
Opprinnelig skrevet av Jeanette78
For jeg har jo vært på fest sammen med forfatteren av diktet du refererer og hans fetter (Jens Bjørneboe) !
Og det var jo svært begivenhetsrikt !
Det startet med at en kammerat fra jobben ville besøke en gammel venn av seg som hadde gjemt seg for myndighetene i en hytte ute i bærumsskogen.
Svarte Bjørn, var navnet. (om det nå var det)
Vi ankom stedet om kvelden - festen hadde da pågått i et antall uker, og deltakerene bar typiske preg derav......
Døren ble åpnet og en deltaker pressenterte seg fremfusende som "Andre' Bjerke" - hvorpå min dame replisserte : "Soffia Loren".
Tilgi henne, det var ikke så lett å gjennkjenne der og da.....
Men så var det sånn at det var Andre' Bjerke da - og fetteren, antroposofiens Norske foregangsmann og Steinerskolens rektor, Jens Bjørnebo, var ikke snakkbar på det tidspunkt.
Man forsøkte iherdig senere samme aften, og i de påfølgende.
Det eneste som kom ut av det var, ettersom jeg husker,(hrrm) at vedkommede nasjonale ikon, mistet sin brennende sigarett i sofaen, satte seg på den, og reiste seg med en befippet mine noe senere, da det liksom "tok fyr".
Å dømme etter sofaens (og buksenes) utseende hadde dette skjedd noen ganger........
Dette var da Kjell Arnold Vik hadde de første spede diskusjonsprogrammer på svart/hvit TV. De handlet om Erik von Deniken og underlige egyptologer med underlige påstander.
Jeg syns jo de kom meget godt fra diskusjonene !
(skeptisk til dette som jeg var)
Og Andre's diktning er det såvisst ingenting å si på.......
Du Skal Være Tro
Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender.
Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte.
Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme.
Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt...
Når var du tro?
Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?
Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?
Var du tro når du ikke bedrog
den du ikke elsket?
Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?
Nei
Men når det som rørte ved deg
gav tone.
Når din egen puls
gav rytme til handling.
Når du var ett med det
som sitret i deg
da var du tro!
Andrè Bjerke
Beklager, dette ble en slags panegyrisk digresjon.
Håper moderatoren bærer over men meg.......
