Hashimotos - immunforsvaret angriper skjoldkjertel

Hashimotos sykdom er en tilstand der immunforsvaret angriper skjoldbruskkjertelen. Dette angrepet resulterer til slutt i en lavere mengde skjoldkjertelhormon i kroppen.

Skjoldkjertelhormon påvirker:
• Beinhelse
• Mage/tarmfunksjon
• Lever og Galleblærefunksjon
• Veksthormon Produksjon
• Metabolisme
• Insulin og glukose
• Kolesterol
• Østrogen
• Magesyreproduksjon
• Kroppstemperatur
• Produksjon av røde blodlegemer
• Hjernefunksjonen

Noen symptomer på Hashimotos sykdom (Hypotyroid nivå):

Merk: Et kjennetegn på autoimmunitet er når symptomene kommer og går.
• Du bør mistenke Hashimoto om du er på Levaxin "bare ikke fungerer”
• Utmattelse
• Vektøkning (selv på et lavt kaloriinntak)
• Forstoppelse / Diaré
• Ofte syk med småinfeksjoner
• Følsomhet for kulde
• Treg sårheling og restitusjon
• Angst
• Dårlig blodsirkulasjon
• Andre fordøyelsesproblemer

Andre forhold som kan gjøre symptomene fra Hashimotos sykdom verre
• Gluten-intoleranse (opp mot 95% av pasientene)
• Jod i kost og tilskudd (øker oksidativt stress på skjoldkjertelen)
• Hypoglykemi / insulinresistens / diabetes
• Mage/tarmproblemer (for eksempel mangler ved næringsopptak)
• Miljøbelastninger–kunstige tilsetningsstoffer, kjemikalier,sprøytemidler
• Halogener som fluor, klor og bromin
• Soya

Immunattakk
Ved Hashimotos sykdom, er det ditt eget immunsystem som angriper skjoldbruskkjertelen. Det paradoksale er at i et normalt fungerende immunsystem, skal kroppen på en måte angripe seg selv.

Det høres forvirrende ut men heng med selv om det her begynner å bli relativt komplisert. Hver celle er ikke skapt like. I et godt fungerende immunforsvar, vil kroppen angripe celler som ikke fungerer. Det blir et problem når immunceller starter å granske våre celler og av ulike årsaker angriper de som fungerer som de skal.

Siden du leser dette kan det være skjoldbruskkjertelen din som er utsatt for angrepet(Hashimotos). Hos andre, kan det være ledd (Revmatoid artritt), bindevev (Lupus), eller problemer med mage/tarm (cøliaki). Alle disse diagnosene betegnes som autoimmune og peker tilbake til immunforsvarets feilfunksjoner. Imidlertid er svært lite blir gjort i den tradisjonelle medisinske modellen, spesielt når det gjelder Hashimotos.

Ubalanse i immunsystemet
TH1/TH2 og TH17 systemene
Immunsystemet er som en militæroperasjon. På den ene siden sitter generell "Th1" fra hæren. Hans jobb er umiddelbart å sende inn lymfocytt T-celle tropper når fienden, eller oppfattet fiende, er oppdaget. På den andre siden sitter generell "Th2" fra marinen. Hans jobb er å sende inn lymfocytt B-cellestyrker for å angripe og identifisere fiender som har klart å slippe igjennom hærstyrkenes offensiv og forhindre videre inntrenging. For best resultat, er det avgjørende for både hæren og marinen at de arbeider sammen.

I Hashimoto's sykdom, har Th1/Th2 systemene blitt dysfunksjonelle. Enten er Th1 systemet overkjørt av Th2 eller vise-versa, men vanligvis ser man en dominans i Th1 systemet. (På en del fora med pasienter som behandles under Dr.K`s protokoll http://thyroidbook.com/ ser det derimot ut som ganske mange har Th2 dominans)
Dette resultaterer uansett dominans i et unormalt angrep på kroppens vev, i dette tilfellet skjoldbruskkjertelen. Det er mange årsaker som gjør at immunforsvaret kan gå bananas inkludert genetikk, miljø, diett og livsstil.

TH17 systemet foregår det forskning på og det ser ut til at dette spiller en viktig rolle i å forårsake skade på normalt vev når immunforsvaret overreagerer.

Hvordan alle disse systemene fungerer kan det testes for med en enkel blodprøve, men det blir sjelden gjort om det ikke er snakk om alvorlige kreftdiagnoser og for eksempel HIV. Testing av Th1, Th2, og TH17-systemer vil gi et klart bilde om hvordan immunforsvaret fungerer, og avdekke informasjon som ikke vil bli oppdaget ved andre prøver og tester.

Det virker å være en enighet blant funksjonellmedisinere om at Hashimotos sykdom er mer av en immunforsvarsdefekt enn et skjoldkjertelproblem, men tradisjonell medisin fortsetter å fokusere direkte på skjoldkjertel. Dette etterlater mange med en livslang behandling på hormonet tyroksin som for eksempel Levaxin. Siden immunsystemet fortsetter å angripe skjoldbruskkjertelen, vil mange av pasientene fortsatt ha hyposymptomer på tross av normale laboratorieprøver.

For å lykkes i behandling av Hashimotos må immunsystemet analyseres og balanseres.
Cytokiner er hvordan våre immunceller kommuniserer med hverandre. De får instruksjoner om hvordan og hva de skal svare. Th1 celler har sitt sett med cytokiner og Th2 celler har sitt eget. Ved å se på nivå av cytokiner, kan man se hvilket system som er dominerende.

T-hjelperceller (TH-celler) bistår andre hvite blodlegemer i immunologiske prosesser, herunder modningen av B-celler i plasmaceller og aktivering av cytotoksiske T-celler og makrofager, blant andre funksjoner. Disse cellene er også kjent som CD4 + T-celler fordi de uttrykker CD4 protein på overflaten. Når de blir aktivert deler de seg raskt og skiller ut små proteiner som kalles cytokiner som regulerer eller bistår i det aktive immunforsvaret. Disse cellene kan differensiere til ett av flere subtyper, inkludert Th1, Th2, TH3, TH17, eller TFH, som skiller ut forskjellige cytokiner ift. type immunrespons. Den mekanismen om hvordan T-celler er rettet mot en bestemt subtype er fremdeles dårlig forstått.

Cytotoksiske T-celler (TC-celler, eller CTLs) ødelegger levelige infiserte celler og kreftceller, og er også involvert i transplantasjosavvisning. Disse cellene er også kjent som CD8 + T celler fordi de uttrykker CD8 glykoprotein på vann og luft. Disse cellene kjenner igjen sine mål ved å binde seg til antigen assosiert med MHC klasse I, som er tilstede på overflaten av nesten hver eneste celle i kroppen.

Regulære T-celler, tidligere kjent som suppressor T-celler, er avgjørende for vedlikehold av immunologiske toleranse. Deres viktigste rolle er å stenge T-cellemediert immunitet mot slutten av en immunreaksjon. Det er beskrevet to hovedklasser av CD4 + T celler.

Forholdet mellom CD4/CD8 Vårt Immunsystem har celler som hjelper i første fase angrep (CD4 T-hjelper celler) og andre celler som undertrykker eller avslutter angrep (CD8 T-regulære celler) slik at immunforsvaret ikke kommer ut av kontroll. Ved å teste forholdet mellom CD4/CD8 kan man se om immunsystemet prøver å angripe noe fremmed (som bakterier, virus eller ufordøyde proteiner i mat som gluten eller kasein), eller om det kan være andre årsaker som for eksempel feilernæring eller absorberingsproblemer.
Hos friske individer, varierer forholdet mellom 1,6 og 2,2. Om kroppen kjemper med en immunrespons, mot et virus eller en transplantasjon, er forholdet nesten alltid redusert på grunn av en nedgang i antall sirkulerende t-hjelperinduserte celler og en økning i t-regulære celler (suppressor celler.)
HLA-DQ assosierte gener (eller Cøliaki-disponerte HLA-DQ gener)

De siste årene har det vært en stor oppdagelse. Forskere har funnet at mange mennesker som utvikler autoimmune sykdommer som for eksempel Hashimotos har en genetisk tendens til å bli følsomme for gluten (gliadin + glutenin = gluten), funnet i et protein i matvarer som hvete og rug. HLA-DQ assosierte gener kan nå testes for å fastslå om en pasient har til å timelig eller permanent fjerne gluten inneholder produkter fra sitt kosthold. Negativ HLA DQ2/DQ8 test utelukker cøliaki med så stor grad av sikkerhet at pasienten i en del tilfeller kan spares for videre utredning.

Ernæring
Riktige og nøyaktig ernæringsmessige endringer er nøkkelen til bedre livskvalitet for mange pasienter. Mange spiser mat og tar kosttilskudd som stimulerer deres immunsystem og potensielt kan gjøre komplikasjoner av Hashimotos værre. Når riktig informasjon er kjent, kan ernæring og kosttilskudd gi en mektig innflytelse i balansen av immunforsvaret.
Alle former for raffinert sukker gjør for eksempel immunforsvaret dårligere og reduserer de hvite blodlegemenes evne til å destruere uvennlige bakterier, sopp og virus.
Les også Anisas tråd: Th1/th2 - avbalansering igjennom kost og levevis

fortsettelse kommer...............
H:-)