Kaffe - immunforsvar, hormoner, binyrer

Jeg elsker kaffe men etter massiv påvirkning fra flere hold har jeg nå gått over til urtete og koffeinfri. Men hvorfor skal vi kutte ned på kaffe eller andre drikker med koffein?

Gjennom sin lange historie, har kaffe fått både hyllest og kjeft. Noen av verdens største komponister, tenkere, forskere og statsmenn har lovprist kaffe, mens andre kaller stoffet giftig og hjerneødeleggende. Kaffe har blitt rost av enkelte religioner og forbudt av andre.

Noen regjeringer har subsidiert kaffeavlinger, andre pålagt høye skatter og avgifter. Leger godkjenner heller kaffe sine helsefordeler enn å bekymre seg for kaffens bidrag til hjerte-og karsykdommer, diabetes, hormonelle ubalanser og kanskje til og med kreft.

Kaffe er mer populært enn noensinne, her i Norge får vi nå kjøpt kaffe i alle variasjoner på alle gatehjørner, noe som bidrar til motstridende status. I moderate mengder, utgjør kaffe minimal helserisiko for folk flest. I noen tilfeller, synes kaffe også å være beskyttende. Men mange drikker kaffe i store mengder, noe som i betydelig grad kan skade vår neuroendokrine immunsystem på lang sikt.

Nevro-Hva?
Nevrotransmittere (kjemikalier som tillater cellene i nervesystemet å kommunisere)
Det neuroendokrine immunsystemet består av prosesser og strukturer som danner vårt sentrale nervesystem, våre hormonelle systemer, og vårt immunsystem, som alle er forbundet i komplekse sammenhenger.

For eksempel, vet vi at når vi er stresset, blir vi lettere syke. Emosjonelle og mentale krav, spesielt om de blir langvarig, får stresshormoner til å øke, noe som har betydning for at vårt immunsystem ikke fungerer like godt.

Det kompliserte samspillet i vårt neuroendokrine immunsystem antyder at det ikke er et klart skille mellom kropp og sinn. Hva vi tenker og opplevelsen av det er vel så mye "oss" som hva kroppen gjør.

Koffein og hjernen
Koffein er et av kaffes primære bestanddeler og psykoaktive ingrediens. Det er en del av en gruppe stoffer kollektivt referert til som methylxanthiner. Disse alkaloider er kjent for sin evne til å øke kognitive evner, bedre energi, styrke trivsel, og øke opphisselse og årvåkenhet.

En rask oversikt: serotonin er involvert i humør og appetittregulering, gamma-aminobutyric syre (GABA) hemmer vanligvis neural aktivitet som fremmer avslapning og søvn, og acetylcholin er involvert i muskelsammentrekning.

Regelmessig koffeininntak har vist seg å øke reseptorene for serotonin (26-30% økning), GABA (65% økning), og acetylkolin (40-50%). Dette kan bidra til forhøyet stemningen og opplevd økning i energien vi føler etter en kaffe (som gjør espresso en praktisk drikk før man trener). Til tross for økende reseptorer, hemmer koffein også utgivelsen av GABA, som bidrar til vår følelse av årvåkenhet.

Regelmessig inntak av koffein øker også følsomheten for serotoninreseptorer. Med andre ord, reseptorer spesifikke for serotonin er mer mottagelig for serotonin som finnes i den synaptiske spalten - det er som å installere en større parabolantenne for å fange mer av et eksisterende signal. En studie viste en nedgang i serotonin utgivelse, men en økning i serotonin-reopptakshemmere, som fører til en generell økning i serotonin nivå. (Tenk på det som hjernens naturlige resirkulering.)

Koffein har også vist seg å øke serotoninnivået i det limbiske system, en relativt primitiv del av hjernen som er involvert i regulering av grunnleggende funksjoner som hormonelle sekreter, følelsesmessige reaksjoner, humørregulering og følelse av smerte/nytelse. Dette har en tilsvarende virkemåte som noen antidepressive medisiner.

Økningen i serotonin nivå, kombinert med økningen i serotonin reseptorer, føre til at karakteristiske abstinenssymptomene (for eksempel agitasjon og irritabilitet) når kaffeinntaket stoppes. Hjernen har begynt å forvente mer action i serotoninreseptorene, og når det rikelig tilskuddet av glade kjemikalier kuttes brått, blir den sur.

For eksempel hemmer kaffe absorpsjonen av jern, et nøkkelmineral involvert i syntesen av serotonin og dopamin. I tillegg trenger vi den aktive formen av vitamin B6, pyridoxal-5-fosfat, for å syntisere serotonin, dopamin og GABA. Kaffeforbruk kan redusere mengden sirkulerende B-vitaminer, som kan igjen kan påvirke nevrotransmittersyntesen.

Koffein og dine hormoner
Både forskere og legfolk kjenner effekten av koffein på hormoner relativt godt. Ett raskt googlesøk på internett, gir deg mange treff som hevder at koffein "sliter ut binyrene". Men ikke overraskende, er kanskje ikke dette helt nøyaktig. Selv om vi vet mange ting om effekten koffein har på menneskers stressfysiologi, er visse mekanismer for hvordan det skjer fortsatt relativt mystiske.

Koffein påvirker sterkt aktiviteten til hypothalamus-hypofyse-binyrebark (HPA) aksen: det koblede system av hypothalamus, hypofysen, og binyrene. Denne HPA aksen påvirker kroppens evne til å håndtere og takle stress, både ved hvile og under aktivitet.

Binyrene skille to viktige hormoner: adrenalin og kortisol. Adrenalin øker pustefrekvens, hjertefrekvens og blodtrykk, mens kortisol frigjør lagret glukose, som vi trenger i større mengder i tider med oppfattet eller reelt stress.

For våre tidlige forfedre var evnen til å raskt å øke adrenalinproduksjon å få tilgang til og bruke lagret energi en nyttig funksjon ved drap/jakt eller om de måtte løpe fra en bjørn. Dette har vi også behov for i dag i situasjoner som skaper frykt og vi må komme oss raskt unna. Men, mens dette er en utmerket akutt reaksjon på umiddelbart stress, er det en respons som blir skadelig når stress blir kronisk (slik som de kumulative kravene fra våre daglige moderne liv).

Studier på mennesker har vist at koffein øker kortisol og adrenalin i ro, og at nivået av kortisol etter inntak av koffein er lik den kroppen opplever under en akutt stressreaksjon. Ved å drikke kaffe, vil man med andre ord, skape stressbetingelser for kroppen. Mens forskere har noen ideer om hvordan koffein øker HPA hormoner er den eksakte mekanismen fremdeles uklar.
Folk har en tendens til å konsumere mer koffein i stressende perioder (som nesten hver student under eksamenssesongen kjenner til). De legger til stress på stress, og kan potensielt gjøre ting enda verre. Studier på rotter har vist at koffeinforbruk under kronisk stress økt kortison, blodtrykk, og andre negative hormonelle hendelser. Kronisk stressede rotter som tok koffein endte opp sykere, og døde før, enn rotter som opplevde kronisk stress uten koffeininntak.

Men igjen, regelmessig inntak av koffein fører til en grad av fysiologisk toleranse som indikerer at folk som drikker kaffe regelmessig kanskje ikke er så sterkt påvirket av økt blodtrykk, puls, økt urinering, økt adrenalinproduksjon.

Andre hormonelle effektene av koffein synes å være knyttet til metabolisme i leveren. For eksempel ”detoxifiserer” leveren koffein ved hjelp av enzymet CYP1A2-systemet, som også er ansvarlig for den første metaboliseringen av østrogen i fase 1 klarering i leveren. Dette er en grunn til at koffein sannsynligvis metaboliseres langsommere hos kvinner som tar p-piller eller postmenopausal østrogenbehandling.

Mens konklusiv forskning som viser effekten av regelmessig koffeininntak på sirkulerende nivåer av østrogen ikke er tilgjengelig ennå, har forskere antydet at regelmessig koffeininntak kan redusere risikoen for brystkreft ved oppregulering den CYP1A2 isoenzymet og dermed forbedre østrogen metabolismen.

Koffein og ditt immunsystem
Immunsystemet er et stort og komplekst system som kommuniserer mye med seg selv, og kobles til alle andre system i kroppen.

For enkelhets skyld, kan vi skille immunsystemet i to deler: Th1 side (T-celle mediert system) og Th2 side (B-celle mediert antistoffsystemet). Th1 side er vårt medfødte immunsystem - systemet som utvikles tidlig i livet - og er vår første forsvarslinje mot patogenere som virus og bakterier.

På den annen side er Th2-systemet ”ervervet”: når vi blir utsatt for patogener gjennom hele livet, produserer vi antistoffer mot dem. Antistoffer gjenkjenner fremmede inntrengere hvis de blir utsatt for dem gjentatte ganger, og vil lansere ett sterkere og raskere angrep hvis en andre invasjon finner sted. På grunn av dette systemet, vil noen oppleve en reaksjon på for eksempel Timotei bare etter andre eksponering.

De to sider av dette systemet fungerer som en dumphuske: når den ene siden er dominerende, er den andre siden undertrykt. Forskning tyder på at regelmessig eksponering for koffein dreier immunsystemet til en Th2 dominans. Dette kan bidra til behandling av Th1 dominerende autoimmune forhold, men i den gjennomsnittlige person, kan det lage en overivrig Th2 immunrespons. Et dominerende Th2-system predisponerer overfølsomhetsreaksjoner som astma og allergi. Hittil har det ikke vært noen sammenheng mellom regelmessig koffeinforbruk og økt forekomst av Th2 forbundne forhold, men basert på eksisterende kunnskap om koffein og immunsystemet, synes koblingen troverdige.

Noen symptomer ved autoimmune sykdommer bedrer seg med koffein forbruk, mens andre blir verre. Hvis noen med revmatoid artritt (en autoimmun tilstand som forårsaker leddsmerter og betennelse) sier de får betydelig mer leddsmerter når de drikker kaffe, kan hypotesen være at deres Th2-system er dominerende, og koffein fremmer ødeleggelse ved ytterligere å stimulere dette allerede overivrig Th2-system.

Ingen kjente studier viser statistisk signifikante sammenhenger mellom kaffe overforbruk og reaksjoner på det neuroendokrine immunsystemet. Vi vet ikke sikkert ennå hvordan alle puslespillbrikkene passer sammen.

Effekter på metabolismen
Regelmessig kaffeinntak øker insulinresistens, en situasjon der kroppen ikke kan effektivt levere glukose inn i cellene i kroppen. I denne situasjonen vil ikke insulin, som hjelper til å transportere glukose inn i cellene, kunne gjøre jobben sin godt nok fordi kroppens celler er mindre mottakelige. Dette skjer vanligvis ved en diett høy på raffinert sukker og stivelse. Dermed må kroppen gi stadig større mengder insulin for å gjøre jobben. Om du bor ved siden av ett trikkespor blir du mindre og mindre var for støyen hver gang trikken kjører forbi, på samme måte blir kroppen mindre og mindre sensitiv for insulins effekter, noe som betyr mer sirkulerende glukose, noe som igjen betyr at mer insulin blir frigitt ... og så videre.

Det er en ond sirkel. Og, dessverre, det er en syklus som i dag forekommer hos flere og flere personer. Kombiner den vanlig vestlige kosthold med høyt innhold av raffinerte karbohydrater med stress og høyt koffein inntak, og du har en potensiell oppskrift for metabolske katastrofe.

Insulin stimulerer utgivelsen av interleukin-6 (IL-6), som er en Th2 cytokin (ett cellesignaliserings- molekyl). Dersom IL-6 er kronisk forhøyet (i dette tilfellet, fra høye insulinnivåer), kan det føre til en Th2 dominans og potensielle overfølsomhetsreaksjoner fra en overivrig antistoffrespons. Dette kan føre til ervervet overfølsomhet for mat og kjemikalier.

Interleukin-6 stimulerer også utgivelsen av kortisol, som et glukokortikoidhormon, øker kroppens glukosenivå. Dette fører til en økt etterspørsel etter insulin, noe som er problematisk på grunn av insulinresistens som startet ballet i første omgang.

La oss oppsummere: en diett med høyt innhold av raffinert sukker og stivelse fører til mer sirkulerende glukose. Mer glukose betyr mer insulin for å kvitte seg med det, noe som betyr enda mer insulin dumpet inn i blodbanen (spesielt hvis folk fortsetter å spise denne høykarbohydrat dietten). Mer insulin betyr insulinresistens - muligens forverret av høyt koffein forbruk. Mer insulin betyr mer IL-6 og mer betennelse og overfølsomhet. Flere IL-6 betyr mer kortisol, noe som betyr mer glukose ... og her er vi tilbake ved begynnelsen av en veldig ekkel syklus som er svært vanskelig å snu.

Tenk dette når du går innom en Narvesenkiosk og kjøper deg en stor kaffe og en cookie på vei til eller fra jobb.

Effekter på hjernefunksjonen og humør
Forhøyet blodsukker og insulin stopper ikke bare med betennelser. De kan skape ubalanser i nevrotransmitterne serotonin, dopamin og GABA, som kan føre til subkliniske humørproblemer som mild depresjon, lav motivasjon, irritabilitet, og svekkede kognitive evner. Personer med kronisk høy glukose, insulin resistens, systemisk inflammasjon og stress har vanligvis "uklar hjerne", hukommelsestap, apati, og / eller en kort lunte.

Sammen med den potensielle jern og B-vitaminmangel skapt av kaffe, noe som, igjen, forårsaker nedsatt syntese av sentrale nevrotransmittere, kan dette resultere i at folk føler behov for kaffe for å holde seg selv fungerende. Har du noen gang følt at du desperat trengte kaffe for å våkne? Vil du fortelle folk at du er en grinebiter før du får din kaffe?" I så fall kan det oppstå slike situasjoner.

Koffein i moderate mengder er sannsynligvis ikke et problem for folk flest. Faktisk, kan det faktisk ha helsemessige fordeler. Problemene oppstår når vi drikker kaffe hele dagen lang og kombinere den med stillesittende livsstil, dårlig kosthold, og kronisk forhøyet stress.

Vi drikker mye mer koffein enn våre oldeforeldre gjorde. Ikke bare har vårt kaffeforbruk økt, men markedet er mettet med andre kilder til koffein. Det er mye mer raffinert sukker tilgjengelig for oss, og våre liv beveger seg i et mye raskere tempo! Det er den perfekte stormen: koffein, stress, sukker og stillesittende livsstil. Denne kombinasjonen og dets komplekse relasjoner med det neuroendokrine immunsystemet kan påvirke deg mer enn du innser.

Systemer i kroppen vår er tett sammenvevd. Stimulering av et område kan få vidtrekkende virkninger, særlig hvis stimuleringen er dramatisk og / eller langvarig. Store mengder koffein har sannsynlig en rekke negative effekter på kroppen som forskningen ennå ikke har klarlagt, men hvis vi legger de tilgjengelige studiene sammen, synes det reelt..

Legg merke til hvordan du føler når du drikker kaffe. Føler du deg bra for en kort periode, så skjelven og irritabel? Merker du mer smerte eller andre typer fysiske ubehag? Hvis du opplever noen av symptomene jeg har nevnt ovenfor, alt fra angst til betennelse, bør du vurdere å bringe i det minste noen koffeinfrie dager inn i livet ditt.

Noen kilder:
Spezzatino Magazine, Volume 8
http://www.naturalnews.com/012352.html
http://chetday.com/nocoffee.html
http://www.ehow.com/about_5122295_ef...al-glands.html
http://www.healingnaturallybybee.com...les/enema1.php

Kjempeflott om kaffe rexxy69 !

Jeg kjenner igjen det vekslende syn det offisielle Norge - har på drikken. Det er jo ikke akkurat heroin dette, men "leve nuet- drit i morgendagen" er jo et tema her også.
Og det burde nok reflekteres over av noen.
Håper ikke det gjelder meg - jeg må bare ha meg en kopp.....
Takk for fint innlegg.

Kjempebra skrevet. Informativt, uten å være for ekstremt, tom jeg følte at det kunne være en idè å kutte LITT ned;-)

Informativt rexxy69! Takk! Jeg drikker ikke koffeinholdige drikker lengre. Men tidligere måtte jeg ha mengder hele dagen for å holde det gående, dengang jeg ikke visste at kroppen min ikke konverterte T4 til T3, og jeg sannsynligvis også hadde lave kortisolverdier. Jeg måtte ha koffein, jevnt og trutt for å klare dagene mine! Flere ganger forsøkte jeg å kutte koffein, uten hell. Stormende og dundrende hodepine gjorde at koffeinen kom tilbake.

Jeg klarte tilslutt å kutte kaffen (og den sorte teen, den inneholder også koffein, glem ikke det!) da jeg for alvor forsto at jeg hadde binyreproblemer. Jeg brukte et desilitermål, og graderte meg ned, dag for dag i en ukes tid. Siste dagen, da jeg skulle innta sånn omtrent et fingerbøl, glemte jeg hele greia. Men forsatt er kaffelukt besnærende...

Sitat:

---

Opprinnelig skrevet av Vigdis

Men forsatt er kaffelukt besnærende...

---

Er det ikke lov med koffeinfri kaffe heller?:shock:

Takk for hyggelige tilbakemeldinger!

Blondie:

Sitat:

---

Er det ikke lov med koffeinfri kaffe heller?

---

Liker ikke helt "lov med" jeg.
Litt av det jeg forsøkte å få frem og som du skriver litt tidligere er at du likte det jeg skrev fordi det ikke ble så ekstremt. Det finnes iallefall ikke som jeg har funnet noe som er veldig konklusivt hverken for eller i mot. Det eneste som er konklusivt er at for mye av det gode (her koffein) ikke er bra men det er det ikke med noe som helst for den saks skyld.
Jeg drikker koffeinfri til hverdags og har byttet de fleste koppene med urtete, men sier ikke nei takk til en vanlig kopp når jeg en sjelden gang er ute. Blir litt som ikke å spise kake og sjokolade hver dag - hele dagen.

Forsøker man å få binyrene sine til å fungere igjen er det selvfølgelig en god ide å kutte helt i koffein slik Vigdis har gjort.

H:-)