Levaxin Pakningsvedlegg
Indikasjoner: Alle former for hypotyreose hos barn og voksne.
Dosering: Individuell dosering. Behandlingen styres etter thyreoideastimulerende hormon (TSH)-verdier, som bør ligge innenfor normalområdet ved substitusjonsbehandling. Voksne: Initialdosen bør være lav 25-50 μg pr. døgn, særlig ved alvorlig myksødem, hjerte-karsykdommer og høy alder. Gradvis økning hver 4.-6. uke inntil vedlikeholdsdose. For rask økning av dosen initialt er vanlig årsak til overdoseringssymptomer. Vanlig vedlikeholdsdose er 100-150 μg pr. døgn, men varierer fra 50-300 μg pr. døgn. Barn: Diagnose og behandling av hypotyreose må finne sted snarest mulig etter fødselen for å hindre psykisk utviklingshemming. Substitusjonsbehovet for tyroksin er størst hos spedbarn. Behovet synker etter som barnet vokser. Dosering pr. kg kroppsvekt avtar med alderen. Individuell dosering. Barn: 1-6 år: 25-50 μg pr. døgn. Barn: >6 år: Vanligvis 100-200 μg pr. døgn. Hele døgndosen kan gis i én dose.
Kontraindikasjoner: Overfølsomhet for levotyroksin eller noen av hjelpestoffene. Ubehandlet insuffisiens av binyrer og hypofyseforlapp.
Forsiktighetsregler: Særlig forsiktighet må vises ved behandling av pasienter med hjerte-karsykdommer, innbefattet angina, hjertefeil, myokardinfarkt og hypertensjon. Lave initiale doser. Behandling med tyroksin må startes forsiktig hos eldre og hos pasienter som lenge har vært hypotyreoide. Ved ubehandlet adrenal insuffisiens må det gis adekvat kortikosteroidbehandling for å unngå adrenal krise. Forsiktighet utvises ved diabetes.
Interaksjoner: Nedsetter virkningen av digitalis. Kan gi økt effekt av perorale antikoagulantia. Levotyroksin kan redusere effekten av legemidler som senker blodsukkernivået. Ved samtidig inntak av kalsium og levotyroksin reduserer kalsiumkarbonat absorpsjonen av T4, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Jern og levotyroksin danner uløslige komplekser in vitro, og bør tas med minst 2 timers mellomrom. Salisylater, dikumarol, furosemid i høye doser (250 mg), klofibrat, fenytoin og andre substanser kan fortrenge levotyroksinnatrium fra plasmaproteinene. Dette resulterer i en forhøyet T4-fraksjon. Polystyrensulfonat kan redusere absorpsjonen av tyroksin, og de bør derfor gis med 4 timers intervall. (I: H03A thyreoideapreparater)
Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Ingen kjent risiko ved bruk under graviditet. Overgang i morsmelk: Går over, men risiko for å påvirke barnet er usannsynlig ved terapeutisk dose.
Bivirkninger: Bivirkninger er relatert til høy dose. Langvarig overdosering kan øke risikoen for osteoporose og arytmier. Ved overdosering kan tyreotoksiske symptomer, prekordiale smerter og smerter i ekstremitetene forekomme.
Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Palpitasjoner, takykardi, hjertearytmier, avmagring, angina pectoris, tremor, hodepine, diaré, nervøsitet, søvnløshet, svetting og nedsatt varmetoleranse. Se Giftinformasjonens anbefalinger H03A A01 og H03A A.
Egenskaper: Klassifisering: Syntetisk fremstilt levotyroksin (T4) som har identisk effekt som det naturlig forekommende hormon som utskilles av skjoldkjertelen. Virkningsmekanisme: Thyreoideahormonene øker oksygenforbruket og basalstoffskiftet i de fleste vev. Nødvendig for normal vekst, utvikling og funksjon i en rekke organer. Det antas at T4 hovedsakelig virker som et prohormon og at biologiske effekter vesentlig utøves av trijodtyronin (T3). Absorpsjon: Variabel, men tilstrekkelig. Faste øker absorpsjonen. Den absolutte biotilgjengelighet er opptil ca. 80%, men det er funnet store variasjoner. Proteinbinding: Høy, vesentlig til tyroksinbindende globulin (TBG), men også til prealbumin og albumin. Mindre enn 0,05% av total tyroksin i plasma er ubundet. Halveringstid: Tyroksin elimineres langsomt fra kroppen med en halveringstid på 6-7 dager ved eutyreoid tilstand, forlenget halveringstid ved hypotyreose og redusert ved hypertyreose. Terapeutisk serumkonsentrasjon: 70-150 nmol/liter. Metabolisme: Vesentlig i lever og nyre til T3 og inaktivt rT3 og dejoderes videre til inaktive metabolitter. Konjungeres i lever. Enterohepatisk sirkulasjon. Utskillelse: Via nyrer og 20-40% via fæces.
Sist endret: 20.05.2008
Jeg fikk ikke linka til siden, så her er hele pakningsvedlegget til Levaxin.
Det må vel karakteriseres som katastrofal lesning ?
Det jeg fant særlig graverende var :
1. Dosen skal reguleres etter TSH.
2. Bivirkning er kun relatert til høy dose. (det er med andre ord best å ligge for lavt i dose for DA er det ikke fare for bivirkninger.....)
3. Man forsøker å inbille leseren at syntetisk thyroxin har identisk virkning som sitt endogene, og unnlater samtidig å forklare at de kun er ett av kjertelens produkter som blir erstattet ved bruk av Levaxin.
4. Bra at man forklarer at det er kalsiumkarbonat som hindrer opptaket av Levaxin, men man kunne god skrevet at melkens kalsium ikke er bundet til karbonat, og at melk derfor ikke hindrer opptak av Levaxin.
5. Så påstår man til sist at metabolittene som de kaller det - er inakltive - til tross for at nyere forskning klart viser at disse har aktive roller. Jeg husker iallfall at T2 ingår i enzymet som lager T3 og jeg vet hvor jeg skal finne mer opplysning som knuser denne påstanden.
6. Så følges ikke klare behandlingsråd opp heller selv om det står i ganske klar tekst her at binyresystemet trenger en ske\jekk og kansje også støtte under oppkjøringa av dosen.
Noe som ALDRI blir fulgt !
