Fordøyelsessystemets udiskutabel mangel på glamour

Udiskutabel mangel på glamour...........

Dette er skrevet som en artikkel med helt annet formål enn dette forum. Om noen skulle ha interesse av det legger jeg det ut.

Jeg har av egen erfaring gjennom mine anstrengelser for å gjøre noe med mine hyposymptomer og høye antistoffer gått inn i mye litteratur for å forstå ulike sammenhenger og har i den forbindelse gjort mange tiltak for å bedre min egen mage,- og tarmfunksjon da jeg i min tid som godtroende pasient har brukt antibiotika mer eller mindre sammenhengende i 25 år inntil for to år siden av andre årsaker enn stoffskiftet. Mistenker nå at det hele henger sammen selv om det synes langt fra hverandre rent kroppslig/fysisk.

Dette omhandler samme tema som Anisas innlegg Bryd den onde syklus men med en litt annen innfallsvinkel og med forsøk på å unngå de fleste medisinske termer for å gjøre det forståelig (i utgangspunktet for meg selv da jeg må ha knagger å henge kompliserte ting på ellers fyker det raskt ut igjen i det store intet).

Tarmen er den nedre delen av fordøyelsessystemet der mat fra magen går inn i tarmen for videre fordøyelse og absorpsjon. Fordøyelsessystemets udiskutable mangel på glamour, er kanskje grunn nok til at folk flest aldri tillegger fordøyelsessystemets en tanke og aner viktigheten av alle prosessene i magens betydning for generell og god helse.

Tenk som en analogi atmosfæren rundt jorden og dens rolle i å beskytte vårt miljø. Den er en parallell til funksjon av tarmen og dens rolle i å beskytte vår generelle helse. Jordens atmosfære gir en beskyttende barriere for å støtte og opprettholde en rik variasjon av livet på jorda. Men det er viktig å merke seg at balanse er nøkkelen! Atmosfæren består av en kritisk balanse av forskjellige gasser som gjør det mulig å gi jorden en viktige filterlignende beskyttelse for å støtte og opprettholde livet til sine 30 millioner forskjellige arter av innbyggere.

I prinsippet gir tarmen en veldig likt beskyttende barriere. Tarmveggen er belagt med hundrevis av forskjellige arter av mikroorganismer, både gode og dårlige bakterier, antallet løper opp i milliardklassen. Dette rike, beskyttende belegg av mikroorganismer opptrer sammen med den fysiske barrieren som tilbys av cellene som omgir tarmkanalen og andre faktorer for å gi kroppen disse filterlignende beskyttelsene. Skadelige stoffer som usunne bakterier, giftstoffer, kjemikalier, og avfallsprodukter filtrert ut og elimineres. Samtidig vil de kritiske faktorene som trengs for å opptrettholde liv og god helse, som for eksempel næringsstoffer og vann, blir absorbert og satt i omløp og gjort tilgjengelig for milliarder av celler i kroppen som trenger dem.

Akkurat som atmosfæren selektivt filtrerer ut store mengder ultrafiolett stråling for å beskytte livet på jorda, er den selektive barrierefunksjon i tarmen like beskyttende. I frisk tilstand vil sukker, fett og proteiner absorberes gjennom tarmveggen og sirkulere i hele kroppen. De er nødvendig for en myriade av essensielle reaksjoner. Samtidig vil skadelige stoffer fra dårlige bakterier, ufullstendig fordøyd mat, giftstoffer eller kjemikalier i stor grad bli forhindret fra å bli absorbert og transportert i hele kroppen.

Dessverre har mennesker utviklet dårlige vaner som fremmer ubalanse i både atmosfæren og tarmkanalen. For eksempel har forurensning som klorfluorkarboner (KFK) punktert hull i ozonlaget. Dette ozonhullet har utvidet seg hvert år siden målingene av ozonnivåer siden målingene startet i 1985. Forskere tror at fortsatt uttynning av ozonlaget vil føre til at større mengder ultrafiolett stråling vil nå jorden, noe som resulterer i økt kreftrisiko, så vel som andre helseproblemer.

I en bemerkelsesverdig parallell, har andre dårlige vaner i vårt samfunn generelt bidratt til en ubalanse i tarmsystemets beskyttende indre atmosfære hos en alarmerende høy prosent av befolkningen. Disse dårlige vaner omfatter utbredt forbruk av en diett med høyt inntak av (galt) fett og raffinert sukker, raske karbohydrater, lite næringsrik og bearbeidet mat. Denne typen diett kan potensielt forstyrre den interne tarmbalansen mot overvekst av dårlige bakterier og spredning av gjær,- eller sopporganismer. Det er også forbundet med mindre hyppige avføringer og en rekke former for kronisk interne dysfunksjoner og ett utall kroniske og autoimmune sykdommer. Andre dårlige vaner inkluderer for høyt forbruk av alkohol og bruk av syrenøytraliserende midler og ikke-steroide anti-inflammatoriske smertestillende midler. Disse kan bidra til et sammenbrudd eller forringelse i den fysiske barrieren i tarmveggen, omtrent som KFK lager hull i ozonlaget.

Denne tilstanden av internt sammenbrudd i tarmkanalen betegnes som "leaky gut syndrom", og dette er en kraftig bidragsyter og årsak til store helseproblemer. En høystresset livsstil kombinert med dårlig kosthold med mangler av inntak av viktige næringsstoffer bidrar til at tarmen som forsvarsverk ikke heles og kan gjøre jobben sin skikkelig. En annen uvane er overdreven bruk av bredspektret antibiotika. Nesten alle antibiotika som tas oralt fører til endringer i balansen av bakterier i tarmen. Så lite som en kur med antibiotika kan svekke det rike, beskyttende belegg av mikroorganismer og opprøre balansen mellom sunne og dårlige bakterier og ha store helsemessige konsekvenser.

Mage/tarmbakterier og stoffskiftet

Ensom? Vel det er du ikke, fordi du har trillioner av små venner med deg hele tiden. Jada, de små, men de er alltid med deg, uansett hvor du går. Faktisk er de så gode venner at du har fler av dem enn celler i kroppen din! Du har hundrevis av trillioner av mikroorganismer i kroppen, mens du bare har omtrentlig ti trillioner celler. De fleste av disse mikroorgansmenes faddere er bakterier.

Men hvor lever disse bakteriene? De fleste lever i tarmen mens om lag 10% av dem lever på huden din. Den ytre bakterielle miljøet på huden hindrer vekst av andre mikroorganismer slik som de som produserer gjær- og soppinfeksjoner. Det indre bakteriell miljø - kalt «tarmflora" - har en lignende funksjon, men gjør også mange andre ting. Alt i alt har tarmfloraen en metabolsk effekt som spiller sammen med og påvirker alle andre organer i kroppen. Det har av flere i den siste tiden blitt døpt det "glemte organ".

Tarmflora har tre viktige funksjoner: beskyttende, strukturelle, og metabolske.

Beskyttende funksjon
Din tarmbakterier beskytter deg mot "dårlige" bakterier, virus, sopp og andre patogener ved å ikke la disse patogener får fotfeste. De fortrenger andre mikroorganismer og holde deg frisk

Strukturelle funksjon
Strukturelle funksjoner av tarmbakterier inkluderer bla. å lage og vedlikeholde barrieren i tarmveggen (vi har lett for å tenke på tarmen som innsiden av tarmen – men tarmen er også yttersiden av tarmen som grenser ut i bukhulen som hylsen av papp på en toalettrull), induksjon av immunoglobulin A og utvikling og vedlikehold av immunsystemet.

En annen strukturell beskyttende funksjon av bakteriene er å gjøre avstanden mellom cellene i tarmen enda mindre. Jo nærmere cellene i tarmen er hverandre jo færre uønskede ting slipper gjennom veggene av din mage-tarmkanal. (Husk på begge sider – som hylsen i en toalettrull) Om denne ikke er solid, men litt gjennomtrengelig, kan næringsstoffene slippe gjennom og ting du ikke vil ha i blodet kan slippe ut. Dette er hvordan du ender opp med leaky gut. Relativt løsere mellomrom mellom mage/tarmkanalens celler tillates større matrester forbi og ut i blodet. Leaky gut har vært innblandet i et bredt spekter av sykdommer, inkludert allergier, astma, eksem, cøliaki, Crohns sykdom, irritabel tarm sykdommer (IBD), andre autoimmune sykdommer som kronisk tretthetssyndrom eller revmatoid artritt.

Induksjon av immunoglobulin A (IgA) og immunsystemet utvikling av mage/tarmbakterier er nær relatert. IgA er et protein (spesielt et antistoff) som binder seg til fremmede stoff eller dårlige ting som antigener (fremmede proteiner), mat, bakterier og virus slik at disse "dårlige" ting ikke tas opp i tarm- cellene. Det kule er at IgA er relativt non-inflammatoriske sammenlignet med andre immunglobuliner G og M (IgG og IgM.)

Metabolsk funksjon
Mage/tarmflora hjelper også til med fordøyelsen, absorpsjon av næringsstoffer og metabolisme (omsettningen) av det du spiser. Dette er blant annet å bidra med nedbryting av ikke-fordøyelig mat (eller deler av matvarer), nedbrytning av kreftfremkallende stoffer, ”lager” vitaminer (biotin og folat) og absorberer ioner (magnesium, kalsium og jern). Den mest kjente funksjon av mage/tarmbakterier er nedbrytning av ikke-fordøyelig eller delvis fordøyelige matvarer, slik som bønner, ved prosessen med gjæring som fører til sosialt pinlige situasjoner, spesielt hvis du ikke har en hund i nærheten (du kan skylde på)

Dette er her det blir litt mer interessant – akkurat i denne forbindelse om du sliter med vekten. Bakteriene du har kan også påvirke stoffskiftet. Hvis du tilfeldigvis har bakterier i tarmen som kan fordøye mer polysakkarider (karbohydrater/sukker), så vil det øke polysakkarid stoffskiftet slik at du kan absorbere tidligere ufordøyelige polysakkarider, noe som potensielt gir økt kroppsvekt.

Interessen for hvilke mikroorganismer som lever i tarmen og hvilken betydning denne flora har for utvikling av sykdom og generell helse skal Barry Marshall, som oppdaget at årsaken til magesår og gastritt var en bakterie (Helicobacter pylori) i 1984 ha. Han smittet seg selv med bakterier - ved å drikke et beger av H. pylori - og ga seg selv gastritt for å kunne påvise at bakterien forårsaket sykdommen. Selv da var det ti år før antibiotika som fungerer mot H. pylori ble standardbehandling for magesår og gastritt.

Det ser ut til at oppmerksomhet rettet mot helse i mage/tarmen får mer oppmerksomhet og at helsen til mage,- tarmsystemet ditt har stor betydning for generell helse. Forhåpentligvis i fremtiden vil vi være i stand til å finne ut hvilke bakterier som er ansvarlig for hvilke metabolitter og fastsette spesifikke bakterier og også se mer spesifikk effekt av disse bakteriene på stoffskiftet. I 1984 virket det usannsynlig at bakterier skulle til for å forårsake magesårsår. I dag kan det virke ”fare out” at bakterier kan forandre stoffskiftet.

Inntil man vet mer og kan fortelle eksakt hva du skal gjøre for holde mage/tarmbakteriene fornøyd ved å bruke probiotika som bifidobacteria og NCFM stamme av Lactobacillus acidophilus også være fordelaktig spesielt under og etter runder med antibiotika og anti-inflammatoriske legemidler. Og hvis du er stressetvil det ikke skade å sikre deg og holde lagrene av "gode" bakterier fulle - det er en grunn til at magesår blusser opp når folk blir stresset.

Unngå overdreven alkoholbruk, raffinert sukker, all ferdigmat og mat stekt i vegetabilske oljer. Unngå bruk av syrenøytraliserende midler og bredspekter antibiotika når det er mulig. La 85% av kostholdet ditt bestå av ubehandlet, næringsrik mat og fiber. Drikk helst rent vann som ikke er renset med klor eller fluor. Suppler dietten din med vitaminer og mineraler (helst etter å ha få målt eventuelle mangler så du tilsetter de riktige tingene) da maten som produseres i dag inneholder mindre næringsstoffer enn før man tok i bruk kunstgjødsel og gikk bort fra vekselbruk i matproduksjon.

Kilder:

O’Hara AM, Shanahan F. The gut flora as a forgotten organ. EMBO Rep. 2006 Jul;7(7):688-93. Review.
Guarner F. Enteric flora in health and disease. Digestion. 2006;73 Suppl 1:5-12. Epub 2006 Feb 8. Review.
Liu Z, Li N, Neu J. Tight junctions, leaky intestines, and pediatric diseases. Acta Paediatr. 2005 Apr;94(4):386-93. Review
Turnbaugh PJ, Ley RE, Mahowald MA, Magrini V, Mardis ER, Gordon JI. An obesity-associated gut microbiome with increased capacity for energy harvest. Nature. 2006 Dec 21;444(7122):1027-31
Akaza H, et al. Comparisons of percent equol producers between prostate cancer patients and controls: case-controlled studies of isoflavones in Japanese, Korean and American residents. Jpn J Clin Oncol. 2004 Feb;34(2):86-9.
Marshall BJ, Warren JR. Unidentified curved bacilli in the stomach of patients with gastritis and peptic ulceration. Lancet. 1984 Jun 16;1(8390):1311-5.