Printable View
Ikveld skal jeg på et foredrag om skolemedisinens syn på Hypothyreose og behandling med Levaxin og Loityronin. Det er et foredrag i anledning Verdens Thyriodeadag, og foredraget er faktisk åpent for alle og ble annonsert med annonse i avisen. Er en av legene ved sykehuset her i byen som er foredragsholder, og jeg tror det blir interessant.
Er veldig fornøyd med at det er åpent for alle - ikke bare for de av oss som er syke.... xx2
Hei Atina! Jeg er spent på hvordan foredraget var, og lurte på om du ville skrive noe om det? :)
Hei Tanina.vink11Sitat:
Opprinnelig skrevet av Tanina
Du ville gjerne høre litt om foredraget jeg var på igår, og jeg syntes faktisk ikke det var så bra...
Foredraget handlet altså om "Skolemedisinens syn på stoffskiftesykdommer og medisinering med Levaxin og Liotyronin". Det var en lege (endokrinolog) fra Universitetssykehuset Nord-Norge som holdt foredraget, og personlig ble jeg faktisk litt skuffet. Lærte iallfall ikke så mye nytt, og til tross for fagfeltet hans så fikk jeg nesten inntrykk av at de som hadde møtt opp visste mer om sykdommens mange sider enn han...
Han forholdt seg stort sett til resultater av medisinske studier, og var ganske avvisende til personlige erfaringer som kunne vise noe annet. Han var på en måte litt i "forsvarsposisjon" tror jeg, og kanskje ikke helt vant til å foredra heller. Og når tilhørerne (de aller fleste med diagnose på lavt eller høyt stoffskifte, pluss noen pårørende) stilte praktiske spørsmål var det mye han svarte med "det hadde han aldri hørt om", "det trodde han ikke" eller kort og godt "det visste han ikke"....
Jeg trodde vel på forhånd at lokallaget til Norsk Thyreoideaforbund (som jo stod som arrangør) her hadde funnet frem til en lege som så på stoffskiftesykdom som noe annet enn "tall og statistikk", altså den type lege vi alle ønsker flere av i fremtiden, og det var nok derfor jeg ble litt skuffet. Personlig synes jeg nok det ble litt for mye statistikk og "tørrprat" som hvem som helst kunne slått opp og fått ut av et vanlig leksikon.
Beklager å gi inntrykk av å være såpass negativ, men ovenforstående er jo kun slikjeg ser det.... Kan jo være at de andre tilhørerne er uenige og syntes det var bra, og at det bare var jeg selv som kanskje hadde for høye forventninger?vedikke1
Takk skal du ha for rapporten! :)
Det var kanskje ikke å vente, at legestanden plutselig skulle ha gjort helomvending, uten at det var kommet signaler om det annetsteds. Men: Det var veldig bra at så mange med diagnose og pårørende stilte mange og saklige spørsmål, selv om de jo er personlige. Det betyr at de tross alt får beskjed om at dette ikke er riktig for alle. (Les: for ganske mange). :)
Så vidt jeg vet har det også kommet mange forskningsrapporter fra utlandet som også motsier de norske endokrinologenes hovedtese om TSH som eneste interessante blodprøvetall.
Tyreoideaforbundet stoler jeg ikke helt på når det gjelder å skulle ta til seg ny informasjon. Jeg ble sjokkert over den forrige lederens angrep på en bokomtale (Dr. Mark Starrs "Hypothyroism - Type 2") som de ikke hadde lest engang. (Anmeldelsen sto på trykk i Mat og helse for noen år siden). Det viste seg også at jeg oppdaget at anmeldelsen baserte seg på ganske andre konklusjoner enn det jeg fikk ut fra å lese boka).
Begrunnelsen til NTF var omtrent sånn: Dette hadde ikke den norske legestanden hørt om, og dermed ikke de. De var redde for at folk skulle komme rennende ned dørstokken på legekontorene med denne nye diagnosen, og kanskje ødelegge for alle dem som hadde fått diagnosen. Dette fikk jeg altså på mail etter å ha sendt henne en klage, og jeg orket ikke å svare på det, så dumt og egoistisk syntes jeg det var. Nå kan jeg jo tenke meg at disse pasientene er nettopp sånne som renner ned dørstokkene på legekontorene, siden de ikke får noen adekvat behandling... Men, dette var en digresjon.
Takk i hvert fall for at du rapporterte! :)
