Printable View
Jeg har nettopp fått påvist høyt stoffskifte av legen. Jeg har ingen symptomer på høyt stoffskifte, bortsett fra ett hovent øyelokk som jeg har gått med i nesten to måneder. Jeg går ikke på medisiner, men legen har sendt rekvisisjon til en spesialist til meg. Tsh er umålbar, fri t 4 har vært mellom 28 -32. Er ellers i fin form og ingen spesielle plager. Er det i orden å trene? Eller bør jeg være forsiktig med å belaste systemet? Noen som vet?
Jeg har aldri hatt høyt stoffskifte, og vet ikke hvilke treningsbegrensninger jeg måtte legge på meg.
Likevel har jeg tro på å lytte til sin egen kropp.
Trening er jo også så mangt - en bør aldri presse kroppen maksimalt når den har annet å slite med.
Jeg vil bare nå legge til at jeg har trent i tre uker, de to siste ukene hele fem ganger i uka, og føler meg helt utmerket. Har trent spinning, yoga og styrketrening. Så jeg tror det ikke er noe farlig å trene så lenge man føler seg frisk. Skal gi beskjed om jeg blir syk!
Hvis noen er interessert, så har jeg nå fått diagnosen Graves av en lege på Aker. Jeg går på 20 neo M daglig, fordelt på to ganger pr dag og skal gjøre det i tre uker før jeg reduserer til 15 mg. Har nå spist pillene i snart to uker og føler meg helt fin. Man trenger tydeligvis ikke være supersyk fordi om man har høyt stoffskifte! Jeg trener også flere ganger i uken, både styrke og kardio. Jeg anbefaler alle som føler at de har litt høy puls å trene, for man sover raskere om natten når man er litt utslitt etter trening. Legen hadde ingen kommentarer på at jeg trente.:p
Neida trening og hyper er ingen problem,
jeg har selv vært hyper og den eldste datteren min er det,
jeg har bestandig trent, turn,håndball,styrke,dans og aerobic,
datteren min trener spinning,styrke osv samt at når hun var i militæret var hun blandt de beste i fysiske utskeielser,
hun har det helt ålreit med trening og det hadde jeg også,
og som sant er,
det er ålreit å brenne opp litt energi så lenge ikke harahjerte og svimmelhet blir for plagsomt.
Og kan du klare og medisinere deg nedover så er det absolutt å anbefale,
jeg anbefaler ikke operasjon selv om mange leger er veldig glad i det,
m.m. det er kreft o.l som lager problemer og at de fysiske plagene ikke er for plagsomme,
jeg hadde noen plager i form av harahjerte,skjelvinger,måtte krumme nakken for å svelge lett, berg og dalbane humør,
men dette var ingenting mor hvordan jeg har det nå som jeg er blitt hypo så jeg angrer som en hund på at jeg lot meg operere,
men jeg visste ikke bedre,
og jeg fikk liten eller ingen info om sykdommen generelt så jeg trodde ærlig talt at en operasjon kurerte meg for evig og alltid.
De vanskeligste symptomene som min datter har(og jeg hadde) er at hun har utrolig liten stamina for negativt stress, positivt stress takler hun i mengder,
men så fort det blir negativt blir hun veldig ustabil,
hun lærer kroppen sin å kjenne bedre dag for dag og ser tegnene bedre og styrer unna ting som kan forårsake negativt stress,
akkurat den biten sliter man med når man er hypo også,
fordelen er at man holder seg slank og må sørge for å holde vekten oppe,
hun har kuttet ut gluten og soya osv og føler at hun har blitt mye bedre i løpet av kort tid,
det har også hjulpet utrolig på magesmerter,brått behov for å gå på do osv.
Hun har lært seg å leve med det og er mer stabil enn noen gang og har valgt å leve med det selvsagt også fordi hun har sett hvor tragisk jeg har blitt redusert.
Så fortsett å trene og nyt livet!
