Nyinnflyttet, lavt stoffskifte?

Hei!
Jeg er nyregistrert men har lest litt i trådene her tidligere.
Jeg har slitt med stadig dårligere form i et par år nå. Mye trøtt og sliten, dårlig hukommelse, tørr og "deigete" hud, tørt hår, problemer med magen, vanskelig for å konsentrere meg. Det er det jeg husker, for etter en stund med de samme problemene blir de jo en "normaltilstand" for meg :wink:

For noen uker siden var jeg hos legen, mest pga problemer med magen og det at jeg var sliten. I en bisetning nevnte jeg at jeg hadde problemer med halsen. Den kjennes hoven og problemer med å svelge, uten at den er sår slik jeg vanligvis har ved forkjølelse.
Legen undersøkte da halsen og bemerket at jeg hadde forstørret skjoldbrukskjertel. Hun rekvirerte blodprøver for å undersøke stoffskifte, og en ultralyd av skjoldbrukskjertelen.

Blodprøvene viste at jeg har fritt t4 på 10,9(referanseverdi 11-23) og anti-TPO på 125(referanseverdi mindre enn 60).TSH og T3 lå innenfor referanseområdet. Legen ringte meg og sa da at jeg hadde "latent lavt stoffskifte" og ikke påvist lavt stoffskifte. Jeg fortalte da at min mor, tante og mormor alle har fått påvist lavt stoffskifte. I tillegg hadde min søster lavt stoffskifte på slutten av siste svangerskap,men dette har nå normalisert seg. Jeg nevnte dette for legen da jeg har hørt at det kan være en arvelig komponent forbundet med stoffskifte sykdom.
Legen ønsket av vi skulle avvente til ultralyd var utført og så ta nye blodprøver etter noen uker.

Forrige uke var jeg på ultralyd. Legen som utførte den sa at jeg hadde "svarte områder" på skjoldbrukskjertelen som var forenelig med "begynnende hypotyreose". Slik jeg forsto det så var det områder på skjoldbrukskjertelen som var døde. Svaret skulle han sende til min lege.

Til uken skal jeg ta nye blodprøver så må nok vente noen dager til på svar.
Men jeg lurer på hvor "sikre" svar man må ha for å starte med behandlig av et evt lavt stoffskifte? Er ikke lav T4, påvist anti-TPO og ultralyd resultatene indikasjon nok på at noe "er på gang"? Husker med skrekk og gru hvor lenge min mor slet med lavt stoffskifte før legene fant det ut og ga medisinering. Sakte men sikkert, ble hun "seg selv" igjen selv om hun nok aldri kommer opp på det energinivået hun en gang hadde.

Takknemmelig for alle svar :D

Hei emilie !
Prøvesvarne dine levner dessverre ingen tvil....
Jeg er så enig i det siste du skriver. Hvilken sykdom som ikke går over av seg selv er det best å vente med å behandle ?
Til og med en forkjølelse er det vel best å ta ved roten ?
Jeg må bare si at jeg ikke forstår legenes behandlingsvegring av oss !!
Det har store konsekvenser for den enkelte å gå ubehandlet !

Før i tia - den gangen legen kjennte familien og den svake og sterke sider, hadde du fått behandling med en gang. Det ligger til familien.
Og slike autoimmune sykdommer gjør ofte det, og de slår ofte ut på samme måten.

Du får "manne" deg opp skikkelig å stå på dine meninger emilie, for du har helt rett !
Lykke til

Hej emilie

Sikke en mærkelig behandling, du har fået. Man må da tage disse ting alvorligt. Ikke mindst fordi du jo mærker, noget er galt. Og det er der jo, som n'Finn skriver. Jeg forstår ikke, hvor omsorgen for patienterne er blevet af? Da jeg var barn, havde min familie to forskellige læger plus en vikar, der alle tre opførte sig særdeles omsorgsfuldt over for os allesammen. De kørte ud på sære tidspunkter og kom HURTIGT, når der var brug for det. Vi hørte aldrig noget om, at vi nok var nogle sarte nogen og den slags. Efter at jeg flyttede hjemmefra, har jeg stort set ikke hørt andet fra nogen læge. De er tilsyneladende blevet besatte af en tanke, at vi er hypokondere hele bundtet ...

Takk for svar :)
Jeg får manne meg opp og snakke med legen, hvis ingenting skjer.