"Depresjon" leder til forverring av stoffskifte

Jeg skriver i depresjon i anførselstegn da jeg mener jeg ikke har en del av det som er typisk ved depresjon. Men jeg føler meg konstant under press. Samtidig er jeg ikke med venner, jeg har ikke jern i ilden, og sitter stort sett bak PC'en eller TV'en. Går jo på jobb også da. Uten å føle for mye mening med det. Og da er man jo deprimert i følge folk. At jeg er velfungerende på mange andre områder vil de ikke høre på. Men men.

Det jeg lurer på er om en forverring av psyken vil forverre stoffskiftet også. Jeg har i lengre tider gått på levaxin og tatt en del av de forholdsreglene som skal til for å ha det bra med sykdommen. Nå hjelper ingenting lenger. Jeg er ikke superdårlig, men jeg er for dårlig.

Det begynte vel med denne finanskrisen. ****s greier. Jeg kom midt i det og måtte selge huset på det laveste. Jeg hadde allerede kjøpt hus et annet sted i landet og manglet masse penger på lånet. Min far gikk inn som medlåntaker og vi fikk løst problemet til en viss grad. Det har vært et slikt bråk rundt det. De trodde jeg ville ta livet mitt fordi jeg var havnet i problemer og ikke fikk lån. Neida, langt i fra, men det er tøft å være under slikt press. Man tenker konstant på hvordan man skal løse floken. Om man skal la det gå til kontraktsbrudd og lignende.

Siden føler jeg folk har mast på meg og skandalisert alt jeg gjør. Og jeg skandaliserer det enda mer selv i mitt hode. Man må jo tåle kritikk sies det. Jeg er enig i det. Alle gjør vi jo feil, men jeg føler meg nesten alltid totalt overkjørt. Jeg står bare igjen som et spørsmålsstegn og lurer på hva folk vil jeg skal gjøre. Vil de jeg skal henge meg? Greit man er sint, men man kan da bruke litt logikk? Selv om man er sint må man prøve å tenke løsningsorientert og ikke bare spy ut sin eder og galle i lang tid. Gjort er gjort etc.

Etter å ha gått på 3-4 slike smeller pluss at min samboer er frustrert, aggressiv og lurer på hva vi gjør her på østlandet så har det blitt mye for meg. Det er ikke noe støtte igjen i henne lenger. Hun er gjeldsslave og deprimert. Noe hun ikke ser selv heller. Hun snakker bare om å få barn og å flytte hjem til familie på vestlandet. Da skal alt bli bra. Jeg var drittlei fjellene der borte og det jeg oppfatter som et umoderne samfunn. Derfor var jeg glad når jeg kom til det sentrale østlandsområdet, men nå funker det ikke lenger. Jeg har også mistet lystet til å bo her, men det frister ikke å reise hjem til vestlandet heller. Selv om jeg har familie der. Jeg er erfaren i gamet og jeg vet det vil gå over. Det hjelper alltid om jeg får kontroll på min slitne kropp. Da følger psyken ofte etter. Uansett hvor ille det er så er det alltid noe å glede seg over er min policy.

Så da er jo mitt spørsmål om tunge ting som samlivsbrudd, gjeldsproblemer, dødsfall eller en helt vanlig depresjon kan forverre stoffskiftet. På meg virker det åpenbart slik. Levaxinen virker ikke lenger og uanset hvor mye søvn jeg får er det ikke nok. Symptomene er ikke fullt så omfattende som når jeg var på mitt verste, men jeg har likevel nok av greier. Sover liksom så rart på natten. Er våken, går i svart og det føles som jeg våkner 10 minutter senere. Fakta er at det har gått 10 timer. Jeg har masse sug til fet mat. Øynene er plaget, tåler ikke lys om natten. Huden er tørr og selv om den virker kald på andre føles den brennende inni meg. Håret er katastrofalt hele tiden. Livløst, tynt og blir veldig fort fett. Vurderer å prøve anti dep, men jeg vet ikke. Legen får helt feil fokus da og glemmer totalt hypoen. er enten eller for dem. De ser ikke sammenhengen i ting.

Hurra for syttendes i hvertfall! norsk1

norsk1 HURRA!

Kanske har du for lav dose levaxin og bør øke? Levaxin inneholder T4. Legenes teori er at kroppen omdanner T4 til T3. Min kropp klarte ikke å lage den T3 jeg manglet. Jeg fikk tilbud av endokrinolog om å få syntetisk T3, men valgte å prøve ut Armour (naturlig tyroxin fra grisens skjoldbruskkjertel).

Jeg har slitt med depresjon, angst, tiltaksløshet, tretthet. Jeg opplevde at energien forsvant på ettermiddagen. Hver dag. I åresvis. Nå har jeg brukt Armour siden begynnelsen av mars, og har energi til jeg legger meg. Jeg har også sluttet med antidepresiva. Og savner ikke tablettene. Angst: litt sosial angst (første styremøte i et nytt styre, holde forelesning osv). Men den angsten holder jeg ut! Det er mer som eksamensnerver, og det er ikke unormalt.

Det sies jo at stress kan utløse hypotyreose. Stress som posttreumatisk stress, barnefødsler, store omvelninger i livet. Så kanskje kan en slik tøff opplevelse som du og din samboer har vært gjennom, gjøre at stoffskiftet ditt kommer i større ubalanse.

Jeg ville tatt en tur til legen, tatt alle mulige blodprøver og bedt om legens vurdering av T3. Og bedt om henvisning til endokrinolog.

Kanskje kroppen din trenger T3? :roll: